JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagforbund-veteran melder seg ut i protest mot forbundets barnevern-politikk

FOR BARNAS SKYLD: – Det er alltid barna som lider hvis barnevernet bryter loven eller fosterhjemmet ikke fungerer godt. Derfor jobber jeg for et bedre barnevern. Men jeg har mista troen på at Fagforbundet vil eller kan bidra, sier Kjell Arne Lie.

FOR BARNAS SKYLD: – Det er alltid barna som lider hvis barnevernet bryter loven eller fosterhjemmet ikke fungerer godt. Derfor jobber jeg for et bedre barnevern. Men jeg har mista troen på at Fagforbundet vil eller kan bidra, sier Kjell Arne Lie.

Hanna Skotheim

Ledelsen i Fagforbundet lytter mer til politikerne – spesielt Ap-politikerne – enn til medlemmene på grasrota, hevder Kjell Arne Lie, tidligere leder i forbundets faggruppe for barnevern. – Lie tar feil, mener Iren Luther, leder i Fagforbundets seksjon helse og sosial.

2022052309472720220523094714

karin.svendsen@fagbladet.no

Kjell Arne Lie meldte seg nylig ut av Fagforbundet. Samtidig la han ned arbeidet i Fagforbundets faggruppe for barnevern. Slik begrunner han sin sorti etter 30 år som medlem og fem år som leder i faggruppa:

– Jeg opplever at Fagforbundet ikke gjør en god nok jobb for barnevernsbarn, ansatte i barnevernet og fosterforeldre.

– Hva syns du Fagforbundet bør gjøre annerledes?

– Først vil jeg si at tillitsvalgte i mange kommuner, men dessverre ikke i alle, gjør mye godt arbeid. Men jeg skulle ønske at forbundet sentralt var villig til å sette seg inn i hvilken situasjon de ansatte står i. At de ville ta innover seg det komplekse arbeidet som må til for å ta vare på de barna som trenger tjenestene til barnevernet. Da ville de også ha forstått hvor viktig det er å senke antall oppgaver per hode, svarer han.

Den glemte bemanningsnormen

Som leder i faggruppa er det særlig tre hovedområder Kjell Arne Lie har vært opptatt av: kommersialisering av barnevernet, bemanningsnorm for de ansatte i barnevernet og fosterforeldres rettigheter. Han mener forbundet har gjort en brukbar jobb mot kommersialisering. Han hevder derimot at Fagforbundet har sviktet de ansatte fordi bemanningsnorm er blitt et ikke-tema i forbundet.

– Bemanningsnorm er et ord som ikke lenger skal brukes i Fagforbundet, mener han. Samtidig er han overbevist om at færre oppgaver per hode i barnevernstjenestene er den veien vi må gå for å få til bedre barnevernstjenester.

Tilsyn viser at barnevernet ikke fungerer

For noen år siden samarbeidet Fagforbundet og FO for å utvikle normer for bemanning i det kommunale barnevernet. Ansatte og faggruppa la ned mye arbeid før veilederen var ferdig i 2015. Grunnen til at de to organisasjonene mente det var nødvendig med en bemanningsnorm, var at både Helsetilsynet og Riksrevisjonen hadde påvist at mange barn og unge ikke fikk den hjelpen de trenger og har krav på. Tall fra SSB viste også at sykefraværet blant ansatte var høyt, og at mange sluttet etter kort tid.

– Situasjonen er ikke blitt bedre for barna eller lettere for de ansatte, sier Lie.

Helsetilsynets siste rapport viser at han har sine ord i behold. I et landsomfattende tilsyn i 2020–2021 fant Helsetilsynet lovbrudd og områder for nødvendig forbedring i 80 av de 90 undersøkte barnevernstjenestene.

Maks 15 barn per ansatt

Kjell Arne Lie mener at arbeidet i barnevernet er mer krevende og komplekst enn de aller fleste jobber. De ansatte skal utvikle gode relasjoner til barna, til de biologiske foreldrene og til fosterforeldrene. De skal løse konflikter og veilede både foreldre og barnehage eller skole. Dette er tidkrevende arbeid. Det er rett og slett ikke overkommelig for en person å ha ansvar for opptil 30 barn som er skadet. Men det er situasjonen for mange barnevernansatte i dag. Veilederen fra Fagforbundet og FO anbefaler at en ansatt, som en hovedregel, skal ha ansvar for mellom 9 og 15 barn.

– De som jobber i barnevernstjenestene, har for mange oppgaver per hode. Da er det umulig å sikre riktige resultat etter de lovene vi har, hevder barnevernspedagogen.

Etter hans oppfatning skjer lovbruddene som er avdekket av Helsetilsynet og de som Norge er dømt for i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen), ikke først og fremst på grunn av dårlig ledelse eller manglende kompetanse.

– De fleste lovbrudd skjer fordi hver enkelt ansatt har for mange oppgaver, sier han.

Fagforbundet: – Vi jobber for en bemanningsreform

Iren Luther, leder i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial (YHS) og medlem i arbeidsutvalget (AU), benekter at bemanningsnorm er blitt et ikke-tema i forbundet. Og hun er helt enig i at ansatte i barnevernet har altfor mange oppgaver.

– Vi har snakka med statsråden om intensjonen bak veilederen. Dessuten har Kjell Arne og flere herfra reist rundt i landet og snakka om dette med mange kommuner, sier hun.

– Skjer det noe etter at dere har snakka med politikerne?

– Vi har hatt en viktig påvirkning på Hurdalsplattformen. Politikerne er enige med oss, og jeg ser for meg at de jobber for at vi skal få gjennomslag for økt bemanning. Det er viktig for oss at folk ikke sliter seg ut på jobben, svarer Luther.

Uklare svar fra Fagforbundet

Som leder i Fagforbundets faggruppe for barnevern har Kjell Arne Lie argumentert for at forbundet skal jobbe for en bemanningsnorm i barnevernet. Han ser ingen annen løsning enn at den enkelte ansatte i barnevernstjenestene får færre oppgaver. Bemanningsnorm kan være en løsning.

– Når jeg har spurt ledelsen i forbundet om hva som skjer med bemanningsnormen, har jeg aldri fått klare svar. Jeg vet ikke om de er for at barnevernet skal få flere ansatte, sier han.

– Hvilke løsninger de ser for seg i stedet, vet jeg ingenting om, legger han til.

Etter å ha etterlyst en innsats på barnevernfeltet i flere år sitter han igjen med en overbevisning om at det mangler kunnskap om barnevern både blant politikere og byråkrater i Fagforbundet, i likhet med mange andre av landets politiske og administrative arenaer.

– Derfor er det skuffende at de ikke lytter til oss som har kjennskap til barnevernet, syns han.

Etter over 30 års arbeid i feltet regner barnevernspedagogen seg selv som en av dem som det er verdt å låne øre til. Han har arbeidet med forebyggende og behandlende arbeid blant barn og unge siden 1980. Han er nå ansatt som familieveileder i tiltaksteamet i barnevernstjenesten i Horten kommune. Han underviser også i aktivitetsfag på barnevernspedagogstudiet på Oslo storbyuniversitet (Oslo Met).

Fagforbundet: – Vi har forskjellige roller

Iren Luther sier at Faggruppa barnevern er ei viktig, rådgivende gruppe i forbundet.

– Men deres rolle er å komme med faglige innspill til politikerne i forbundet. Å sitte i ei faggruppe er ikke et vedtektsfesta verv. Det er de valgte medlemmene som vedtar forbundets politikk, sier hun og legger til:

– Jeg er en av dem som synes det er trist at Kjell Arne melder seg ut. Jeg har lært mye av ham.

Hun trøster seg med at han nå går over til FO.

– Han er jo en LO-mann.

– Fagforbundet skal ikke være et departement

– Vi i faggruppa sitter på en kompetanse om hva som trengs. Men når vi foreslår noe, virker det som det bare forsvinner i et sort hull. De takker for innspillet og sier de vil vurdere det – som et departement.

Veilederen fra FO og Fagforbundet med anbefaling om at ansatte skulle ha ansvar for mellom 9 og 15 barn, kom mens Norge hadde en blå regjering.

Tror du det var lettere å stille kostbare krav den gang?

– En bemanningsnorm i barnevernet vil utløse store summer. Jeg tror Fagforbundet vokter seg for det nå som Arbeiderpartiet sitter med regjeringsmakt, sier Kjell Arne Lie, som selv er leder for ett av Aps lokallag i Horten.

– Men, legger han til.

– Som en fagforening må Fagforbundet jobbe for de ansatte. Og ikke minst for dem som barnevernet skal levere tjenester til, altså barnevernsbarna.

Fagforbundet: – Vi påvirker

Iren Luther mener tvert imot at det er lettere å få gjennomslag med den nye regjeringa.

– Her er det snakk om forskjellige ideologier hos den forrige regjeringen og den nye, som har mer sammenfallende tanker med oss. Vi har vært med å påvirke den nye barnevernsloven. Det er en stor seier at kommersielle selskaper ikke lenger skal brukes. Pengene som hittil har gått til store aktører, kan nå brukes til å bedre vilkårene for både for de ansatte og barna. For eksempel kan det bli slutt på midlertidige ansettelser, mindre deltid og større mulighet for assistenter til å utvikle sin kompetanse.

– Det er selvfølgelig ikke blitt vanskeligere å stille krav når vi har fått fagbevegelsens venner i regjering, legger hun til og understreker at Fagforbundet er like kritisk til den nåværende regjering som til den forrige. Men, som også Kjell Arne vet, er det lettere å få de rødgrønne i tale og å få gehør for våre standpunkter.

Fosterforeldre bør få bedre rettigheter

Fagforbundets faggruppe barnevern representerer både ansatte og fosterforeldre. Kjell Arne Lie opplever at Fagforbundet verken lytter til ansatte eller fosterforeldre.

– Derfor har ikke forbundet den kompetansen som skal til for å gi fosterforeldre bedre rettigheter, sier han.

Fagforbundet kan ikke forhandle lønn for oppdragstakere, som fosterforeldrene er. De får fastsatt honorarer gjennom faste satser og kanskje individuelle forhandlinger med barnevernstjenesten.

– Men Fagforbundet er ikke bare en arbeidstakerorganisasjon. Det er også en samfunnsaktør. Derfor burde de etter min mening ha gjort mer for å gi fosterforeldrene bedre rettigheter, er hans resonnement.

Lie viser til NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem som viser at forhandlingene om godtgjøring og frikjøp kan gjøre samarbeidet mellom kontaktpersonen i barnevernstjenesten og fosterfamilien vanskelig. I verste fall kan forhandlingene bryte sammen og barn blir flyttet til nytt fosterhjem.

– Mange fosterforeldre blir frikjøpt for å ta seg av barna. De sier kanskje opp en fast jobb for å ta seg av et barn. I stedet påtar de seg et oppdrag til minimale satser og med tre måneders oppsigelsestid.

Derfor syns han at Fagforbundet skulle ha jobbet for økte satser og for likeverd mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene.

– Når forbundet svikter de ansatte og fosterforeldrene, svikter de også barna. Mangler i barnevernet går alltid utover barnevernsbarna, understreker han.

Fagforbundet: – Vi er åpne for nye løsninger

Heller ikke i dette spørsmålet er Iren Luther uenig med Lie:

– Fosterforeldrene gjør en stor og viktig jobb. De må anerkjennes, og det må skje noe med rettighetene deres. Det er veldig uforutsigbart å være fosterforeldre i dag. Det skal ikke være sånn, sier hun.

Hva som kan gjøres for å øke forutsigbarheten for fosterforeldrene og fosterbarna, er et spørsmål hun vil diskutere mer med faggruppa. Og hun legger til:

– Vi lytter til fosterforeldrene, og vi har fått mye kunnskap fra dem.

Etterlyser faglige tilbud

Barnevernspedagogen spør seg hvorfor Fagforbundet vil organisere fosterforeldre.

– De har jo ingenting å tilby, hevder han.

Både fosterforeldre og ansatte i barnevernet kunne hatt nytte av faglig påfyll. Og det var en gang de fikk det.

– I 2014 arrangerte Fagforbundet og FO et møte med daværende familieminister Solveig Horne. Mange medlemmer fra barnevernsfeltet var med, fysisk eller digitalt. Det er et møte som folk i feltet fremdeles snakker om, forteller Kjell Arne Lie.

Året etter arrangerte Fagforbundet arrangementet Ladestasjonen for fosterforeldre og deres familier.

– Rapporten herfra er dessverre aldri brukt. Den viser hvordan Fagforbundet kunne ha brukt sin makt til å styrke fosterforeldrene. I rapporten ble det foreslått at tillitsvalgte kunne få kursing i hva fosterhjem er og hvordan de kunne få støtte av Fagforbundet lokalt. Dette er ikke fulgt opp.

– Tror du kritikken din kan føre Fagforbundet inn på et nytt og etter din mening bedre spor?

– Det er lov å håpe. Jeg eier jo ikke sannheten like lite som andre gjør det. Når det gjelder framtidas løsninger i velferds-Norge, må de med makt bygge en kultur som sikrer at de kan ta inn over seg hva de som gjør jobbene, trenger for å gjøre dem. Fordi det er vi ansatte som må få tjenestene til å virke for de som trenger dem. Makt må aldri få lov til å skygge for evnen til å lytte til folket. Jeg tror Fagforbundet hadde kommet lenger ved å møte, diskutere med og lytte til folk som arbeider i feltet.

Fagforbundet: Ulike nivåer har ulike oppgaver

Til dette svarer Iren Luther at Fagforbundets sentrale organer har andre oppgaver enn regionene og lokallagene. Hun mener det er naturlig at tilbud om faglig påfyll gis nær medlemmene og ikke ved hovedkontoret i Oslo. Luther syns ikke kritikken fra Kjell Arne Lie treffer.

– Men jeg syns aldri det er galt at folk kritiserer oss. Jeg er opptatt av demokrati og fri presse, så det er helt greit at kritikken kommer ut.

– Er det noe i kritikken som får deg til å tenke at noe kan endres?

– Det vi kan tenke oss, er å invitere faggruppa inn til styremøter. Kanskje burde vi ha en årlig debatt med hele styret og hele faggruppa. Da kunne vi blant annet ha informert om hva som har skjedd med innspillene deres, hva vi har fått til som de har vært med på.

Savner forståelse for fosterforeldrene

Harald Berre er fosterfar og medlem i Fagforbundets faggruppe barnevern. Han svarer slik når han blir bedt om en kommentar til Kjell Arne Lies utsagn om at Fagforbundet ikke kjenner hverdagen til ansatte i barnevernet og fosterforeldre:

– Jeg legger merke til at Fagforbundet ennå ikke er organisatorisk rigga for oppdragstakere som ikke mottar lønn. Vi fosterforeldre mottar godtgjøring/utgiftsdekning. Noen ganger må vi frikjøpes fra jobben. Fosterforeldre har ingen arbeidstidsbestemmelser, ferie- eller tjenestepensjonsordninger. Derfor blir det rart å betale kontingent til Fagforbundet som på regninga titulerer oss som lønnsmottakere og ansatte. Vi er ingen av delene. Vi står helt utenfor arbeidslivet.

– Er du enig i at Fagforbundet ikke lytter til medlemmene og faggruppa?

– Mange fosterforeldre får til svar fra barnevernsansatte at: «Jeg hører hva dere sier og skal ta det med videre.» Og så skjer det ingenting. Jeg påstår ikke at våre ledere i Fagforbundet bruker slike hersketeknikker, men jeg skulle ønske at Fagforbundet kunne vist mer forståelse og empati enn barnevernstjenestene gjør.

– For over ti år siden kom vi i Tenketanken Fosfor til Fagforbundet fordi Norsk Fosterhjemsforening (NFF) ikke kunne eller ville hjelpe oss å endre den privatrettslige og veiledende fosterhjemskontrakten. Nå har pipa i NFF fått en annen lyd. Når NFFs ledelse kan erkjenne og sette fingeren på problemene og utfordringene som her, bør også Fagforbundet klare det. Alt som står i kronikken, er tidligere blitt skriftlig omtalt fra faggruppa og sendt oppover i Fagforbund-systemet. Men ting tar tid.

– Savner du faglig påfyll?

– Vi trenger et seminar om fosterhjem, i regi av Fagforbundet. Det burde også være åpent for fosterforeldre som ikke er medlemmer av Fagforbundet samt ulike faginstanser for å drøfte gjennomarbeidete endringsforslag og -krav til fosterhjemsordningen.

Fagbladet har ikke fått kontakt med to av Faggruppas medlemmer. Men Bjørn Ingar Skogvang sier at han ikke er kjent med kritikken før Fagbladet tar kontakt. Han understreker at han og andre har fått god støtte fra Fagforbundet sentralt i arbeidet med kompetanseutvikling blant medlemmer som står i fare for å miste jobben på grunn av økte kompetansekrav. 

MEST LEST:

Frøydis Falch Urbye

Enige om ny lønn til sykehusansatte. Se hvor mye de fikk

VIL HA FLERE FOLK: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

VIL HA FLERE FOLK: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Ole Martin Wold

Josefine (22) er oppgitt: – Hvordan skal jeg greie å jobbe i barnehagen til jeg blir nesten 70 år?

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

Lars Magne Hovtun/OBRE

Hvilke yrker skal ha særaldersgrense? Nå skal nye regler på plass

Andreas Roksvåg

Her kaster bua-lærling Kjersti (22) seg utfor: – Jeg har tenkt mange ganger at det her er skummelt

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag.  Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag. Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

Werner Juvik

Vil avlaste sjukepleiarar på sjukehusa: Då kan portørar, reinhaldarar og helsefagarbeidarar få fleire oppgåver

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy