Fagskoler:

Fagskolene kan bli svaret på koronakrisa for mange

BÅLPANNE: Her ved bålpanna i hagen møter faglærer Sigrid Lian venner og kjente i koronatida.

BÅLPANNE: Her ved bålpanna i hagen møter faglærer Sigrid Lian venner og kjente i koronatida.

Sidsel Valum

Regjeringen foreslår nå tiltak som kan gi fagskolene et løft.

2020052010505120200520105233

Samme dag som regjeringen legger fram stortingsmeldinga om kompetansereformen, «Lære hele livet», møter I skolen lærere og studenter ved Fagskolen i Vestfold og Telemark. Via en videokonferanse hjemme hos faglærer i Helse- og oppvekstfag, Sigrid Lian, i Holmestrand.

Hun har invitert til en samtale over bålpanna si i hagen, og serverer grillede pølser og kaffe i store trekrus. Det er her hun har møtt venner og kjente i koronatida med stengt campus på Bakkenteigen i Horten hvor hun vanligvis underviser sine studenter. Fagskolen har til sammen mellom 700 og 800 studenter ved sine to avdelinger i Horten og Porsgrunn.

{u1}

TEAMs-MØTE: På verandaen til Sigrid Lian i Holmestrand møter I skolen lærere og studenter ved Fagskolen i Vestfold og Telemark på nett for intervju.

TEAMs-MØTE: På verandaen til Sigrid Lian i Holmestrand møter I skolen lærere og studenter ved Fagskolen i Vestfold og Telemark på nett for intervju.

Sidsel Valum

Sigrid Lian er medlem av Skolenes landsforbund (SL) og representant for de ansatte i fagskolestyret. På verandaen hennes møter vi prorektor Ola Småkasin, faglærer Jorunn Kvennodd ved avdelingen i Porsgrunn, som også er medlem av SL, samt studentene Vincent Dakay Henriksen, Connie Kloster og Lars-Erling Norman Jørgensen.

– Vi har fått et nytt samfunn

Jorunn Kvennodd har jobbet i fagskolen i 16 år, siden 2004. Hun har nylig overtatt som plasstillitsvalgt i SL etter Sigrid Lian. SL har seks medlemmer i klubben ved fagskolen.

– Jeg har jobbet med både vanlig campus-undervisning og med nettbasert undervisning, forteller Jorunn. Likevel synes hun ikke det er bare greit nå å jobbe hjemmefra med å undervise utelukkende på nett. Hun forteller om utfordringer med et ustabilt internett i hjemmet og en ektefelle som jobber i helsevesenet til ulike tider på døgnet.

p

Connie Kloster er med på vårt møte fra Hardanger. Hun forteller om fint vårvær og fjell som det fortsatt er snø i. Ola Småkasin er med fra sitt kontor i fagskolen på Bakkenteigen i Horten, hvor han nettopp har hatt noen møter.

– Nå er jeg aleine her, er det veldig stille. Det var stille da jeg kjørte hit også, lite trafikk. Jeg kjørte forbi en skole der det var ingen aktivitet. Vi har fått et nytt samfunn, sier Ola Småkasin.

Vincent er nettstudent til vanlig. Han går på nettbasert studie. Han har hundre prosent jobb ved siden av studiene sine og har det fryktelig travelt om dagen.

− Ola, hvordan har det gått med fagskolen i koronatida?

− Jeg synes det har gått forbausende bra egentlig. Jeg skjønner på landsbasis at det går bra på noen skoler og ikke fullt så bra på andre, sier Ola Småkasin, som er leder for Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF).

Ingen koronaklager fra studenter

– Jeg satt nettopp i en telefon før dette møtet med Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF), studentorganisasjonen vår. De sier det er veldig varierende og at det kan se ut som det går bra på noen skoler, spesielt der man er vant med nettundervisning, forteller han.

Ifølge prorektoren har studentrådet ved skolen ikke gitt noen varsler om studenter som har vært veldig misfornøyd.

– De synes lærerne har taklet det bra og at de takler det bra som studenter også.

− Får de som er avgangsstudenter avsluttet utdanningen på en bra måte?

− Så langt vi har oversikt nå skal alle klare å gjennomføre dette studieåret. Vi har noen få studenter, både i Porsgrunn og Horten, under ti til sammen, som har spurt om å få lov til å komme tilbake til skolen for å fullføre prosjektene sine med praktiske oppgaver på tekniske fag. Det er det eneste vi har sagt ja til, og det blir passet godt på smittevernregler med avstander og antall mennesker som kan være sammen. Vi klarer å få det til innafor de rammene. Det vil være lærer til stede på skolen når de samles. Det går, sier Ola Småkasin.

Fagskolene viktige i kompetansereformen

Samme dag, kort tid før vi møtes, legger statsminister Erna Solberg (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) fram en stortingsmelding om kompetansereformen som Ola Småkasin ennå ikke har fått gjort seg godt kjent med. Men det er ingen tvil om at den vil kunne gi et løft til fagskolene i landet.

«Vi må skape mer og vi må inkludere flere. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Derfor er reformen så viktig», sa statsminister Erna Solberg om reformen da den ble presentert på en pressekonferanse i Oslo.

Fagskolen i Vestfold og Telemark har vært i en rivende utvikling de siste årene, i takt med at det har skjedd en politisk styrt prosess for å løfte fagskolene opp til å bli regnet som del av høyere utdanning, på linje med universiteter og høyskoler.

– Vi har fått en del nye godkjenninger, som i og for seg er utfordrende da vi må skaffe lærere og ressurser til det, sier Ola Småkasin.

p

Han slår fast at det har vært et stort ønske i samfunnet og fra myndighetene om at fagskolene skal få godkjent nye utdanninger. Hvis fagskolen skal kunne ta imot flere studenter, trengs det både finansiering av nye studieplasser og flere lærere.

– Det har vi gjort, men vi har ikke opplevd tilstrekkelig finansiering, og det er en utfordring. Vi fikk finansiering til ni nye studieplasser fra 2020 og det er ikke veldig mye. Det var fordelt likt over hele landet, legger han til.

– Vi blir mer nettbaserte

Blant tiltakene som er foreslått i stortingsmeldinga om kompetansereformen er å tillate fagskolene å tilby kortere kurs. Regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengden på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.

Ola Småkasin forteller at han samme dag og dagen i forveien har vært i kontakt med Norsk Industri og Nelfo om korte kurs innenfor tekniske fag og innenfor velferdsteknologi – som er en blanding av helsefag og tekniske fag.

– Innenfor helsefag kan vi også bidra, men ledigheten er nok størst på tekniske fag og innenfor kjøkken- og restaurant-ledelse, som vi har en fordypning i, kontra helsefag. For helsefagarbeiderne er nok veldig mange ute og jobber og de blir ikke i samme grad ramma av ledighet.

− Tror du at fagskolen i de årene som er foran oss kommer til å bli preget av koronasituasjonen når det gjelder studietilbud til fagarbeidere som er blitt arbeidsledige og som har behov for kompetansepåfyll? Vil det være en viktig oppgave for fagskolen framover?

− Ja, jeg tror det, og jeg tror vi kommer til å bli mer nettbaserte. Ved vår skole har vi allerede en stor andel nettbaserte
studier innenfor tekniske fag, men lite innenfor helse. Men jeg tror at også innenfor helsefag så kommer vi til å se et ønske om mer nettbaserte studier, og å kunne studere mer fleksibelt enn på studier hvor studentene må møte opp på studiestedet – selv om vi har fleksible opplegg for
helsefag også i dag. På tekniske fag vi har forskjellige løsninger på det. Jeg tror samfunnet vårt blir litt endra etter krisa, sier Ola Småkasin.

p

Nettstudier og full jobb som murer

− Hvordan er det i dag å være student på fagskolen?

− Jeg merker ikke stor forskjell på dette med korona, sier Vincent, som tar nettbasert studie for å bli byggingeniør ved fagskolens avdeling i Porsgrunn, ved siden av full jobb som murer.

– Skolen er veldig flinke med det oppsettet de har som er nettbasert for oss som har heltids- eller deltidsjobb. Jeg har selv en fulltidsjobb ved siden av, så for meg er det å jobbe nettbasert gull verdt – jeg merker nesten ikke noen forskjell. Jeg synes skolen har gjort det kjempebra, den nettlinja som vi går på er alle tiders rett og slett. Jeg skal bli sjef – det er mitt mål.

Møt en helsefagarbeider og en barne- og ungdomsarbeider som tar fagskole

Connie Kloster (41)

Jobber til daglig som helsefagarbeider ved omsorgsbolig på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold og Telemark fylke. Det er et tilbud til beboere med psykiske utviklingshemninger.

Connie avslutter i vår det toårige deltidsstudiet «Helse, aldring og aktiv omsorg».

Privat

– Jeg har jobbet som helsefagarbeider i snart ti år. Jeg trives godt i den jobben jeg har og har ikke tenkt å skifte jobb. Men våre psykisk utviklingshemmede blir eldre enn før, og vi trenger mer kunnskap om deres aldring, sier Connie om hvorfor hun valgte akkurat dette studiet.

Hun takket ja til et tilbud fra sin kommune om å ta studiet med fri lønn. Hun sa fra seg en studieplass på sykepleierstudiet og valgte fagskolen i stedet.

– Det er lite om psykisk utviklingshemmede på sykepleierstudiet, sier Connie, som tror hun får større utbytte i jobben sin av fagskolestudiet.

Hun tar studiet ved siden av å jobbe seksti prosent, og femti prosent av tida jobber hun på natt. Koronakrisa har ført til nye smitteverntiltak på jobben.

– Jeg tar mye ekstravakter i tillegg, forteller hun.

Før koronautbruddet var hun på fagskolen hver onsdag, og bare dagen før Norge stengte ned den 12. mars kom hun hjem fra ti ukers praksis i forbindelse med studiet ved Tanga International Competance Centre (TICC) i regionhovedstaden Tanga i Tanzania, som er startet av Ruth Nesje.

– Jeg kom hjem 11. mars og rakk akkurat å dra til legen og ta MRS-testen før jeg måtte i karantene dagen etter, forteller Connie, som ved siden av studier og jobb også har hatt ansvar for å drive hjemmeskole med egne barn.

– Jeg synes nettskole har fungert veldig bra for meg, sier hun om at undervisninga ved fagskolen har skjedd på nett i koronakrisa.

– Jeg har hatt veiledning i forbindelse med hovedprosjektet jeg skriver om. Fagskolen har lagt godt til rette med å gi hjelp til å finne litteratur utenom pensum. Det har vært et problem at ingen bibliotek er åpne, men jeg har fått låne bøker av lærere, kjente og venner.

Lars-Erling Norman Jørgensen (38)

Jobber til daglig som barne- og ungdomsarbeider på Arbeids- og hverdagslivstrening (AHT) ved Greveskogen videregående skole, som er en stor skole med nær tusen elever i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark fylke.

Privat

På AHT får litt over 30 elever med omfattende lærevansker spesialundervisning av spesialpedagoger og miljøarbeidere som Lars-Erling. Det er elever med alle slags utfordringer fra multifunksjonshemmede og elever som nesten ikke har språk til noen som er tilnærmet normalt fungerende. Han er en av cirka 20 studenter på det toårige deltidsstudiet «Psykisk helse og rusarbeid» ved Fagskolen i Vestfold og Telemark.

– Jeg har jobbet som barne- og ungdomsarbeider i rundt ti år. Jeg begynte å utdanne meg til vernepleier for mange år siden, men så fikk vi barn og kjøpte hus. Jeg har egentlig vært studieklar hele tida. Nå er økonomien på plass og barna store nok, så jeg bestemte meg for å fortsette i de banene jeg synes er veldig interessant, forteller Lars-Erling.

Han begynte på det toårige deltidsstudiet høsten 2019 som innebærer at han er i 80 prosent jobb og er student på fagskolen på Campus Bakkenteigen i Horten en dag i uka.

– Jeg har ingen planer om å bytte jobb, men utdanninga gir meg mange flere muligheter. Jeg jobber ikke med rus som tema i den jobben jeg har i dag, men psykologidelen av studiet er veldig relevant.

På grunn av koronakrisa har Fagskolen i Vestfold og Telemark stengt sine lokaler for undervisning inntil videre.

– Fra å være studenter i et fysisk miljø hvor vi har hatt mye jobbing i grupper og utvekslet erfaringer, er vi nå blitt nettstudenter med både de positive sider som følger med og utfordringer. Jeg er strukturert og har for min del ikke hatt problemer med å gjøre det som kreves av meg via nett. Jeg synes lærerne våre har vært fantastisk flinke til å omstille seg. De har omstrukturert hele måten å lære bort på og fortjener en stor honnør. Samtidig vet jeg at noen sliter litt og kanskje trenger den pushen det er å måtte møte opp et sted.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy