Silje S. Skiphamn/faktisk.no

tips@fagbladet.no

Det er ulike meninger om gjenåpning av skoler og barnehager. Facebook-gruppen «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» har i løpet av kort tid fått over 23 000 medlemmer. Mange av dem er skeptiske til å sende barna sine tilbake til barnehagen eller skolen.

Samtidig har barneombud Inga Bejer Engh bedt foreldre som vurderer å holde barna hjemme, om å lytte til faglige råd.

– Jeg vil si til foreldre at nå er det veldig viktig at man lar seg styre av fakta, ikke frykt. Og at man holder hodet kaldt og lytter til de faglige rådene man får, sa hun på Dagsrevyen på NRK, ifølge NTB.

Enten du er bekymret eller ikke; her er ti spørsmål og svar om gjenåpning av skoler og barnehager.

1. Hva vet vi om barn og covid-19?

Det er ingen tvil om at viruset kan smitte barn, men så langt er det mye som tyder på at barn er mindre utsatt for smitte enn voksne. Per 14. april hadde 6566 personer fått påvist covid-19 i Norge. Av disse var 73 (1 prosent) i alderen 0–9 år. 280 (4 prosent) var i alderen 10–19 år, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Barn kan bli syke og få feber og luftveisplager, men mye tyder på at de ikke blir like syke som voksne. I et notat som ble offentliggjort rett før påske skriver FHI at:

(...) registreringene som foreligger tyder sterkt på at barn med covid-19 stort sett får mildere symptomer enn voksne. Det er knapt registrert dødsfall blant barn. Blant de syke barna det også relativt få som trenger intensivbehandling.

FHI skriver at de har funnet få dokumenterte eksempler på sannsynlig smitte fra barn, men det er svært begrenset dokumentasjon på dette. Derfor er det for tidlig å si om barn kan spille en vesentlig rolle i smittespredningen.

Per 14. april var det registrert 127 dødsfall relatert til covid-19 i Norge, ifølge tall fra FHI. Ingen av disse var barn. Heller ikke i Sverige, som har hatt skoler og barnehager åpne, hadde det per 15. april dødd barn av covid-19, ifølge Folkhälsomyndigheten.

I notatet skriver FHI at risikoen for å dø av sykdommen kan være over 1:10 hos de eldste. Hos unge voksne kan risikoen være under 1:1000, mens den kan være under 1:10 000 hos barn.

2. Hva er det regjeringen har bestemt?

Regjeringen har bestemt at barnehager skal gjenåpnes fra 20. april og senest fra 27. april. 1.–4. trinn i skolen (småskolen) og SFO skal gjenåpnes fra 27. april.

Gjenåpningen skal ifølge regjeringen skje «gradvis og kontrollert, med nødvendige smitteverntiltak på plass». Beslutningen innebærer at rundt 275 000 barnehagebarn og 250 000 elever i småskolen igjen får et tilbud.

Den gradvise gjenåpningen skal skje innenfor nasjonale rammer. Det innebærer at de samme reglene gjelder for alle kommuner, uavhengig av hvor mange smittetilfeller de har.

Regjeringen er imidlertid klar på at det kan gjøres unntak der det er stor smittespredning:

– I bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor smittespredning skal det være mulig å holde barnehager og skoler stengt lengre. Eller å stenge igjen hvis en har en økt lokal smittespredning, sa helseminister Bent Høie (H) på pressekonferansen regjeringen holdt 7. april.

Dette unntaket kan for eksempel gjelde for Oslo, som har langt mer smitte enn de fleste andre kommuner i Norge. Dagen etter at regjeringens beslutning om gradvis gjenåpning av skoler og barnehager ble kjent, sa Oslo kommune at de ville følge regjeringens linje.

14. april meldte TV 2 at Oslo kommune likevel ikke utelukker å utsette åpningen. Kommunen vil komme tilbake til hvordan dette skal håndteres etter at det foreligger nasjonale veiledninger 16. april.

3. Hva med barn i risikogrupper?

Barn i risikogrupper og barn som har søsken eller foreldre i risikogrupper, skal fortsatt holdes hjemme. Dette for å minimere risikoen for alvorlig sykdom. Hvem som tilhører risikogrupper kan du lese mer om her.

En ekspertgruppe har sett på tiltak i skoler og barnehager under koronautbruddet. I rapporten skriver ekspertgruppen:

Barn og unge har så langt ikke vist risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan derfor være barn og unge som bør unngå oppmøte i barnehage eller skole for å minske smitterisiko.

Hvilke barn dette gjelder, bør avklares i samråd mellom barnas foresatte og behandlende lege.

Barn som tilhører risikogrupper og ikke kan komme tilbake på skolen, vil fortsatt få tilbud om fjernundervisning, ifølge regjeringen.

4. Hva var de faglige anbefalingene?

Regjeringen tok sin beslutning om å gradvis gjenåpne skoler og barnehager basert på faglige anbefalinger fra helsemyndighetene. Helsedirektoratet kom blant annet med følgende anbefalinger, som også var i tråd med ekspertgruppens råd:

Det nasjonale vedtaket om stenging av barnehager, barneskoler og SFO oppheves fra 20. april.

Ungdomsskoler, videregående skoler og andre skoler og utdanningsinstitusjoner holdes fortsatt stengt.

I områder med stor smitte bør barnehager, barneskoler og SFO fortsatt være stengt.

Helsedirektoratet anbefalte altså at hele barneskolen skulle gjenåpnes, og ikke bare 1.–4. trinn, slik regjeringen besluttet.

Direktoratet anbefalte også at barnehager og skoler i områder med mye smitte fortsatt burde være stengt. Regjeringen la seg på en litt mindre restriktiv linje og ga mulighet for å utsette gjenåpning. Dette er ifølge TV 2 bakgrunnen for at Oslo kommune kan komme til å vente med å åpne sine skoler og barnehager.

Helsedirektoratet skriver i sin rapport at:

Ut fra det vi vet om skadevirkningene og samfunnskostnadene ved stenging av barnehager og barneskoler, og det vi vet om betydningen av barn som smittespredningskilde, anbefaler Helsedirektoratet i tråd med ekspertgruppen som har sett på tiltak på skole- og barnehageområdet, at det nasjonale stengingsvedtaket avvikles for barnehager, barneskoler og skolefritidsordning.

5. Hvorfor er det bare de yngste barna som får komme tilbake?

– Vi vil prioritere de yngste barna fordi hjemmeundervisning er vanskeligere. De er mer avhengige av foreldrene enn eldre elever, uttalte kunnskapsminister Guri Melby (V) da regjeringens beslutning ble kjent.

Ekspertgruppen har i sin rapport sett på utfordringer og konsekvenser av stengte barnehager og skoler. Blant annet har de fått Fylkesmennene til å rapportere fra sine fylker. Ett av funnene er at det er stor risiko for at barnehagebarn som lever i belastende familiesituasjoner, ikke blir fanget opp.

For skolebarna er det særlig de yngste (1.–4. trinn) som sliter med overgangen til en digital skolehverdag. De trenger også mer oppfølging av foresatte enn de eldre elevene, og kommunene mener ifølge rapporten at «denne aldersgruppen vil ha særlig nytte av å komme tilbake til en normal skolehverdag».

Ekspertgruppen skriver også om vurdering av smitterisiko for ulike aldersgrupper. De konkluderer med at barn i barnehager og barneskole i hovedsak omgås barn i nærmiljøet nå som fritidsaktiviteter er stengt. Dermed begrenses smittespredningen.

Elever på ungdomsskolen og videregående beveger seg mer rundt og er i kontakt med flere utenfor nærmiljøet. Mange bruker også offentlig transport til og fra skolen, skolene er større og de er i kontakt med flere elever og lærere i undervisningen enn det de yngre er.

I rapporten skriver ekspertgruppen:

Effekten av stengte ungdomsskoler og videregående skoler anses derfor å være større enn effekten av stenge barnehager og barneskoler.

6. Når åpner skolene for resten av elevene?

Det er det foreløpig ingen som vet. På regjeringens pressekonferanse 7. april sa kunnskapsministeren at det overordnede målet er at alle elever skal få komme tilbake på skolen før sommeren.

– Det er ikke sikkert det blir akkurat som før den 12. mars. For mange blir det kanskje i mindre grupper, og det er ikke sikkert alle får fulle dager eller fulle uker, sa Guri Melby.

Ekspertgruppen anbefaler at avgangselever på 10. trinn og Vg3 blir prioritert hvis ikke alle elever kan komme tilbake samtidig. Det samme gjelder for Vg2-elever som skal ut i lære.

7. Hvordan skal barna sikres et trygt tilbud?

Veilederne for hvordan smittevern skal ivaretas i barnehager kommer 16. april, mens veilederne for skoler skal komme 20. april. Både TV 2 og VG har imidlertid skrevet om hvordan tiltakene kan bli.

Helsedirektoratet er klare på at hygienetiltakene i skoler og barnehager må styrkes før de kan åpnes igjen:

Barn og personale må få opplæring i hygienetiltak (håndvask, hostehygiene).

Renholdet må styrkes (hyppig vask av overflater som ofte berøres).

Det må være god tilgang på såpe og vann og tilstrekkelig toalettkapasitet.

Barn og ansatte som blir syke må raskt isoleres, selv ved lette symptomer på luftveisinfeksjon.

Nærkontakt mellom barn må reduseres for eksempel ved å ha undervisning og samlinger i mindre grupper.

Man bør også unngå å blande grupper, og klasser bør ha separate friminutt og lignende.

8. Kan man holde barn som ikke er i risikogruppen hjemme?

Alle elever som er omfattet av åpningen, skal i utgangspunktet møte på skolen med mindre de selv eller noen de bor sammen med er i risikogruppen, skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Faktisk.no.

Barn som holdes hjemme utenom dette, har ikke krav på å få opplegg for hjemmeundervisning fra skolen.

– Vi kan ikke forvente at skolene lager egne opplegg for elever som holdes hjemme. Det vil være en krevende nok situasjon for skolene å differensiere tilbudet mellom de ulike trinnene, mange lærere underviser for eksempel på flere trinn, skriver statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet.

– Foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, må selv ivareta opplæringsplikten.

9. Hvilke konsekvenser kan det få å ikke sende barn på skolen?

Kunnskapsdepartementet er klar på at det gjøres unntak for familier og elever som er syke eller som av ulike grunner må bli ivaretatt gjennom hjemmeundervisning.

– Men foreldre som hindrer at elever får den opplæringen de har krav på, kan ifølge opplæringsloven bli stilt til ansvar for det, opplyser Johansen.

I Norge er det lov å undervise barna hjemme, og det er ikke krav om forhåndsgodkjenning. Kommunen kan imidlertid føre tilsyn med privat hjemmeopplæring.

– Foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, må selv ivareta opplæringsplikten. I opplæringsloven står det hvilke regler som gjelder for privat opplæring hjemme, skriver Johansen.

10. Hva gjør andre land?

I Sverige har barnehager og grunnskoler i utgangspunktet vært åpne, mens videregående skoler og høyere utdanning har stengt og gått over til nettundervisning. Riksdagen har nettopp vedtatt en ny lov for stenging av skoler.

Danmark har i likhet med Norge hatt stengte skoler og barnehager. Der starter åpningen av barnehager, barneskoler (0.–5. trinn) og SFO i dag, 15. april. I tillegg åpnes noe undervisning for elever i videregående skole.

Finland åpnet skolene for 1.–3. trinn mandag 13. april. Der er det imidlertid foreldrene selv som bestemmer om de ønsker å sende barna sine på skolen eller ikke.

– Men elever i første til tredje klasse anbefales fortsatt å ha fjernundervisning hvis det er mulig, skriver det finske kultur- og utdanningsdepartementet på sine nettsider, ifølge NTB.

I Storbritannia er det foreløpig ingen konkrete planer om gjenåpning, men ifølge The Times kan en gradvis åpning starte i slutten av mai. I Frankrike har presidenten varslet en gradvis gjenåpning av skoler fra 11. mai, ifølge The Guardian.

I Tyskland har eksperter foreslått å starte en gradvis gjenåpning av skoler, skriver Spiegel. I Italia vil skolene ifølge italienske medier være stengt frem til september.

Endringer:

15. april 2020 kl. 13.49: Rettet feil i prosentregningen på andel barn med påvist smitte.