Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Torsdag ettermiddag brøt LO forhandlingene med NHO i årets lønnsoppgjør. Det betyr at de må bruke Riksmekleren for å bli enige.

Da NHO- sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik møtte pressa etter at LO og YS hadde brutt forhandlingene, var de uvillige til å diskutere konkret hvorfor bruddet kom.

Almlid sa at da de torsdag morges hadde sett hva som var summen av LOs krav, skjønte de at dette ikke var mulig å innfri.

Siden dette er et samordnet oppgjør, vil et meklingsresultat gjelde alle Fagforbundet-medlemmer som jobber i private eller ideelle virksomheter med NHO-avtale. Det betyr også alle disse kan tas ut i streik hvis LO og NHO ikke klarer å bli enige innen meklingsfristen ved midnatt søndag 16. april.

Her kan du se hvem dette gjelder:

{f1}

Ville ikke svare

Hessen Følsvik sa at hun hadde et klart mandat fra LOs representantskapsmøte om å øke kjøpekraften og at det måte innføres et lavlønnstillegg.

– Er det et ufravikelig krav?

– Det er mandatet fra representantskapet, men det skal mekles, og så blir det opp til forhandlingsdelegasjonen hva den vil godta, svarte Følsvik på spørsmålet fra FriFagbevegelse.

– Prisstigningen er anslått til 4,9 prosent – det betyr vel et generelt tillegg på 5 prosent, i tillegg kommer lavlønnstillegget. Snakker vi da om en økonomisk ramme på 5,5 prosent?

– Jeg vil ikke snakke om tall nå, svarte Hessen Følsvik.

Ingen av partene ville snakke om konkrete tall under pressemøte.

Herman Bjørnson Hagen

Summen av LOS krav

Heller ikke Almlid ville gå inn på drøfting av konkrete tall selv om han var åpenbart uenig i FriFagbevegelses regnestykket.

– Legg merke til det jeg sier at det er summen av LOs krav vi ikke kunne godta, sa NHO-sjefen. Partene sitter ikke bare og regner. Mye av arbeidet består av å gå inn i hver bransje for å se effekten av de ulike tilleggene.

Tre hovedsaker

Almlid har i hele forspillet til dette lønnsoppgjøret lagt stor vekt på at det er store forskjeller på de ulike bransjene. Den lave kronekursen gjør at eksportindustrien som selger sine varer i utenlandsk valuta, går svært godt, mens de næringene som baserer seg på import, sliter med at importprisene er rekordhøye.

Selv om partene ikke ble enige i forhandlingene, var det ingen panikk å spore. LO og NHO har gode erfaringer med å komme til enighet i mellomoppgjørene.

Det er heller ikke uvanlig at de bruker riksmekleren. Det skjedde også ved forrige mellomoppgjør i 2021.

Faktisk har det aldri vært streik i mellomoppgjørene. Når en bare snakker kroner, er det lettere å bli enige.

Meklingen er allerede berammet, og starter 14. april med frist natt til søndag 16. april.

Det er i hovedsak tre saker partene skal bli enige om:

• Det generelle tillegget

• Lavlønnstillegget

• Den økonomiske rammen for oppgjøret

Fem prosent

Det generelle tillegget er minimum det alle arbeidstakere skal få. Det som gjør årets mellomoppgjør spesielt vanskelig, er den høye prisstigningen.

Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjøret (TBU) har anslått at årets prisstigning vil bli på 4,9 prosent. I tillegg har det vært nedgang i reallønna over flere år.

Derfor opplever LO-ledelsen stort press for at det generelle tillegget må opp over 5 prosent.

Forhandlerne skal ikke at hensyn til prisstigningen. Deres mål er å sette lønningene slik at eksportindustrien ikke taper konkurransekraft.

Det ble også brudd i forhandlingene mellom YS og NHO. Det betyr også at YS må til mekling etter påske.