Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

Arbeidslivsbarometeret, som har blitt laget årlig siden 2009, har over tid vist at fagbevegelsen har høy tillit og at organiseringsviljen i befolkningen er stor.

I offentlig sektor er hele 94 prosent positivt innstilt til å være medlem i en fagforening, mens i privat sektor er andelen noe lavere, med 74 prosent, ifølge den nye rapporten som ble lansert under Arendalsuka som pågår denne uken.

Selv om mange er positive til fagforeninger, er det færre som er organisert i en fagforening. Organisasjonsgraden blant arbeidstakere i Norge ligger på om lag 50 prosent, og har endret seg lite i de senere åra.

Organisasjonsgraden er høyest i offentlig sektor, der rundt 80 prosent er organisert i en fagforening, mens den er betydelig lavere i privat sektor, der den ligger på under 40 prosent.

Blant arbeidstakere under 30 år er det en større andel som er positive til fagforeningsmedlemskap sammenlignet med de over 30 år. Nesten 90 prosent av de under 30 år kan tenke seg å være medlem av en fagforening. Andelen synker med alderen, og for dem over 60 år er andelen 72 prosent.

Kilde: Arbeidslivsbarometeret

Oppnår det samme

Arbeidslivsbarometeret har også spurt om årsaker til hvorfor det ikke er aktuelt å være medlem i en fagforening. Grunnen de fleste oppgir (43 prosent) er at de vil oppnå samme lønn- og arbeidsvilkår uansett.

– Selv om organisasjonsgraden i Norge går litt ned totalt, ser vi ikke den utviklingen i Fagforbundet, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

Fagforbundets landsmøte i 2022 valgte å sette ned kontingenten på grunn av dette.

– Vi skulle være på offensiven med verving: Kontingenten må være til en pris som gjør at folk er villige å betale den forsikringen av arbeidslivet sitt som et fagforeningsmedlemskap er, sier han.

Hvis det er sånn at flere og flere bare «sklir med», mener Larsen at fagorganisasjonene har en jobb å gjøre ut mot mulige medlemmer.

– Vi kan ikke si oss fornøyd med at 43 prosent sier seg fornøyd med å overlate ansvaret til oss andre. De hadde jo ikke hatt noe skli med på om det ikke var for alle oss andre, mener Larsen.

– Det er mange nok medlemmer som gir forhandlingsmakt. Uten medlemmer, ingen tariffavtaler.

Andre årsaker

Det er også ganske mange (31 prosent) som svarer at de ikke føler at fagforeninger ivaretar deres interesser, mens nesten like mange (28 prosent) svarer at det er for dyrt.

Andre oppgir også at det ikke finnes fagforeninger på deres arbeidsplass (19 prosent).

17 prosent er prinsipielle motstandere av fagorganisering. Svært få, 3 prosent, oppgir å være redde for negative reaksjoner fra arbeidsgiver.

Kilde: Arbeidslivsbarometeret

Vekker bekymring

Leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Hans-Erik Skjæggerud sier til Klassekampen at han frykter for utviklingen. Han mener man bør diskutere en såkalt tariffavgift for de uorganiserte, om utviklingen fortsetter.

Fagforbundets nestleder er ikke enig med YS om at en tariffavgift er veien å gå.

– Skattefradraget på medlemskontingenten, som har doblet seg under den rødgrønne regjeringen, er det viktigste virkemiddelet vi har, mener Odd Haldgeir Larsen.

Rapporten viser også at selv om mange under 30 år er positive til medlemskap, er det særlig mange (63 prosent) i denne gruppen som mener de vil oppnå de samme vilkårene uavhengig av medlemskap.

– At de unge er positive til fagforeninger, er en situasjon vi er veldig glade for. At Fagforbundet Ung, for våre medlemmer under 30 år har hatt en relativ vekst, er vi veldig fornøyd med. De er framtidas tillitsvalgte. At ungdom som tenker at det er viktig med fellesskapsløsninger gleder et gammelt, slitt tillitsvalgthjerte, sier Larsen. 

Kilde: Arbeidslivsbarometeret