Lønnsoppgjøret 2019:

Fellesforbundets Jørn Eggum mener ansatte i kommunene og staten må få mindre. Sjekk hva forbundsledere og tillitsvalgte i offentlig sektor svarer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet

Martin Guttormsen Slørdal

Industriarbeiderne mener de år etter år blir lønnstapere og Fellesforbundets Jørn Eggum krever at industriarbeidere får mest i lønnsoppgjøret. Nå raser debatten i LO.

14340020190410203756

«Jeg vet det er en brannfakkel, men vi er nødt til å si fra», starter Jørn Eggum, leder i det største industriarbeiderforbundet, Fellesforbundet, i intervju med VG, og fortsetter: «I de kommende lønnsoppgjørene må de ansatte i kommunene og staten besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien.»

– Fellesforbundet setter lavtlønte kvinner opp mot industriarbeiderne, sier rystet leder av Norges største fagforbund

Ifølge Eggum har offentlig sektor blitt lønnsdriverne mens ansatte i industrien sakker etter. Det bryter i så fall med den etablerte metoden for å sikre forsvarlig lønnsutvikling i Norge, kjent som frontfagsmodellen.

Eggum peker på tall som viser at de offentlig ansatte siden 2014 har hatt større lønnsøkning enn sysselsatte i industrien.

Eggum får lite gehør i Kommune-Norge, der 75 prosent av ansatte er kvinner.

Gun-Sølvi Johannessen, Fellesorganisasjonen i Leirfjord kommune: – Ingen lønnsfest her

– Dessverre har jeg sett at det har kommet ett slikt utspill! For øvrig har jeg til gode å delta på denne lønnsfesten, og jeg har tro på at den såkalte brannfakkelen (Eggum) hevder å bruke i denne debatten, bør slukkes enkelt med et par vannglass med argumenter og faktum, sier Johannessen til Fontene.

Saken fortsetter under bildet.

Gun-Sølvi Johannessen, hovedtillitsvalgt for FO i Leirfjord og ansatt i Ytre Helgeland barnevern.

Gun-Sølvi Johannessen, hovedtillitsvalgt for FO i Leirfjord og ansatt i Ytre Helgeland barnevern.

Eirik Dahl Viggen

Johannessen er hovedtillitsvalgt i Leirfjord og ansatt i Ytre Helgeland barnevern.

– Det ingen lønnsfest for de altfor mange lavlønnede i kommunal sektor og slik har det vært over mange år.

– FOs kvinnepolitikk skal sikre økonomisk selvstendighet som er en forutsetning for likestilling. Da blir jo utspill som at stat og kommune er lønnsledende det reneste bakvendtland.

– Det er ikke mye fest i hverdagen som lavlønnet i det virkelige livet som ansatt i kommunal sektor.

Arild Håvik, leder for Fellesforbundet avdeling 25: – Stor irritasjon over oppgjørene

– Vi sakker akterut, og alle kan se det. Det virker som offentlig sektor har misforstått hele poenget med frontfagsmodellen, sier Håvik i Fellesforbundet i Stavanger til Magasinet for fagorganiserte.

Saken fortsetter under bildet.

Arild Håvik, leder av Fellesforbundets avdeling 25

Arild Håvik, leder av Fellesforbundets avdeling 25

Håvard Sæbø

Etter en rekke år med null uttelling i lokale oppgjør er irritasjonen og forbannelsen i ferd med å bygge seg opp i industrien, forteller han.

Poenget er nemlig, ifølge Håvik, at konkurranseutsatt sektor må legge lista for lønnsutviklingen.

– Det går bare ikke at de som produserer det AS Norge lever av, de som genererer inntekter som betaler for offentlig sektor, år etter år blir lønnstapere, sier Håvik.

Han mener at det er industrien som må legges lista, og at offentlig sektors argumenter om at de henger etter er tynnslitte etter å ha blitt brukt i 50 år.

– Det at vi konkurrerer direkte med utlandet, setter noen skranker for hva vi kan ta ut og samtidig være konkurransedyktige. Blir plattformene og båtene for dyre slik at kontraktene sendes ut av landet taper alle på det, ikke bare industrien. Det er dette som er logikken bak frontfaget, sier Håvik, som håper at offentlig sektor nå kan få et annet syn på frontfaget enn det som har vært tilfelle så langt.

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Barne, ungdoms- og familieetaten: – Dette henger ikke på greip, Eggum

– Hvorfor i all verden sa ikke Eggum noe om dette da LOs representantskap la fram sin lønnspolitiske uttalelse sist uke?

75 prosent av kommunalt ansatte er kvinner, påpeker Aarskog.

– Forrige LO-kongress vedtok en uttalelse om at frontfagsmodellen ikke skal være til hinder for likelønnsutvikling. Årets lønnspolitiske uttalelse hadde også en klar likelønnsprofil. Så dette Eggum kommer med her henger ikke på greip. Medlemmene mine i statlig barne- og familievern ligger ganske likt med frontfaget. Det betyr lønnsutvikling, men ikke noen lønnsutjevning.

Saken fortsetter under bildet.

Virksomhetstillitsvalgt FO i Bufetat Jan Aarskog.

Virksomhetstillitsvalgt FO i Bufetat Jan Aarskog.

Eirik Dahl Viggen

Litt taktisk uenighet må ikke ødelegge samarbeidet i LO, advares det fra Mørekysten.

Roar Abrahamsen, Fellesforbundets avdeling 5: – Alternativet til frontfaget er alles kamp mot alle

– I mange år fikk vi i industrien kritikk for å lage små rammer og så reise hjem til lokale forhandlinger og sprenge dem. Etter at Holden-utvalget pekte på hvor viktig det er med realistiske rammer, tok vi oss dette ad notam. Nå lager vi rammer vi selv ikke har klart å fylle, mens offentlig sektor kjører fra og har gjort det i flere år, sier Abrahamsen til Magasinet for fagorganiserte.

Abrahamsen leder Fellesforbundets tyngste industriavdeling, avdeling 5 i Bergen. Han frykter at dersom ikke alle lojalt følger rammene, ryker hele frontfaget.

– Da blir det en alles kamp mot alle. På sikt blir konsekvensen at de sterkeste interessegruppene vinner fram. Taperne blir lavlønnsgrupper og kvinneyrkene, sier Abrahamsen.

Saken fortsetter under bildet.

Roar Abrahamsen, leder i Fellesforbundets avdeling 5

Roar Abrahamsen, leder i Fellesforbundets avdeling 5

Erlend Angelo

Han støtter forbundsleder Jørn Eggum og mener offentlig sektor nå må respektere at et etterslep i industrien må tas igjen.

– Virkeligheten er verre enn statistikken viser. Vi i industrien har noen store lokomotiver som gjør det godt og trekker opp snittet, men det store flertallet av mindre bedrifter er ikke i nærheten av å klare å levere på ramma lønnsmessig. Over tid er det ikke til å leve med, sier Abrahamsen.

Julia (29) fyrer seg opp for likelønn: – Skal man vente på tariffoppgjørene, venter man forgjeves

Verftsarbeider Geir Stokkeland: – Vi må samarbeide, ikke krangle

Vi i industrien her på Vestlandet taper litt hvert eneste år. I Vard-konsernet der jeg jobber fikk vi i fjor 2,47 prosent totalt, med sentrale og lokale tillegg. Ramma var 2,8 prosent. Og da oljekrisa var som verst tapte vi mye i flere år.

Det sier verftsarbeider Geir Stokkeland fra Helland i Møre og Romsdal til Magasinet for fagorganiserte. Han mener lønnsutviklinga nå begynner å merkes direkte i folks liv. Tidene blir stadig magrere.

– Jeg har ei datter som driver med kampsport og korps. Det koster rundt 10.000 i året til sammen. Skal hun måtte slutte med en fritidsaktivitet? Andre familier ender opp med den løsningen. Vi har sett på familieøkonomien totalt og kuttet i noe annet i stedet.

Barneombudet: – Jeg orket ikke sitte stille i dommerstolen og høre om svikt

Stokkeland mener det er positivt at offentlig ansatte opplever positiv lønnsutvikling, og at industrien bør rette skytset andre veier enn mot sine søstre innenfor helse og omsorg.

– Industrien er nødt til å løse problemet med underleverandører som driver fram og spekulerer i lavlønnskonkurransen. Klarer vi ikke å stoppe dem, klarer vi heller ikke å få snudd den dårlige lønnsutviklingen, sier Stokkeland.

Han innser at motstanderne er mektige, på arbeidsgiversiden og blant underleverandørene.

– Nettopp derfor er det så viktig at vi på arbeidstakersiden må stå sammen. Vi deler ideologisk grunnlag, og sitter så definitivt i samme båt.

Dette sier forbundslederne:

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen: – Analyser bedre!

– Jeg tror Eggum burde tatt seg tid til en bredere analyse. Offentlig sektor har fulgt lojalt anslaget for oppgjørene i industrien, sier Kvisvik til Fontene.

– Hvis oppgjørene slår feil ut mellom områder, må heller NHO og LO se på om de har satt feil anslag, mener Kvisvik. Anslaget skal jo ta høyde for den økonomiske utviklingen.

Saken fortsetter under bildet.

Mimmi Kvisvik forbundsleder i FO

Mimmi Kvisvik forbundsleder i FO

FO

– Lønnsoppgang i offentlig sektor henger ikke minst sammen med krav om økt formell kompetanse, som i sin tur utløser høyere lønnsutvikling. Så det kan faktisk hende at det er ulike strukturelle endringer som gir ulik lønnsutvikling mellom tariffområdene.

– Frontfagsmodellen har en framtid, mener Kvisvik, men hun mener Fellesforbundet må ta innover seg Holden 3-utvalget, som konkluderte med at grupper som over tid er blitt hengende etter skal kunne løftes, samtidig som vi beholder frontfaget. Holden 3 sier også at en troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL: – Lederlønningene drar opp

– Vi kjenner oss ikke igjen i den lønnsfesten Eggum beskriver. Det er viktig å huske på at vår tariffavtale gjelder alle stillingskategorier i staten, med kun noen få unntak. Realiteten i staten er at store grupper har hatt reallønnsnedgang og forskjellene mellom ansattes lønn øker, sier hun.

Hun peker på lederlønningene som et viktig punkt:

– Som Egil Andre Aas peker på er det økte lederlønninger som er problemet, ikke at vanlige ansatte stikker av med alt for store tillegg, sier Barsok.

Saken fortsetter under bildet.

Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag

Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag

Ole Palmstrøm

– Hvis staten igjen vil bidra til statistikk vil både Stortinget og samfunnet se hvordan lønnsmidlene faktisk er fordelt. Det er grunn til å være bekymret både med tanke på at den alminnelige statsansatte ikke henger med i lønnsutviklingen, og at lavtlønte og store kvinnegrupper lider under ledernes lønnsvekst, sier Barsok.

Egil André Aas, leder i LO Stat: – Vi har vært lojale

– For oss er frontfagsmodellen særdeles viktig. Vi har alltid forholdt oss lojalt til rammene som er blitt fastsatt av LO og NHO, i våre forhandlinger med staten. Dette har vi gjort både før og etter 2014 og i 2012 måtte vi faktisk streike for å få den ramma, sier LO Stat-leder Egil André Aas

I sitt krav til hovedoppgjøret i fjor, poengterte LO Stat følgende: «LO Stat legger til grunn at lønnsutviklingen for statsansatte må være på linje med utviklingen for industriarbeider/industrifunksjonærer i NHO-området.» LO Stat-lederen mener at statsansatte ikke har fått en høyere lønnsvekst enn i andre sektorer over tid.

- Tvert imot er det et faktum at mange statsansatte har hatt reallønnsnedgang de siste årene, samtidig som lederlønningene har skutt i været, sier han.

Dette skyldes hovedsakelig at det har vært store lokale avsetninger i tariffoppgjørene i staten. Andelen har vært rundt 50 prosent ved de siste oppgjørene.

Saken fortsetter under bildet.

Egil André Aas, leder av LO Stat.

Egil André Aas, leder av LO Stat.

Ole Palmstrøm

Resten av privat sektor sitter stille i båten

Øvrige forbundslederne i privat sektor i LO er svært tilbakeholdende til å kommentere Jørn Eggums utspill.

– Vi forholder oss til frontfaget, og kravet som LOs representantskap har vedtatt om økt kjøpekraft, sier leder i Industri Energi, Frode Alfheim til FriFagbevegelse. Han regner med at kravene blir spisset i forhandlingsdelegasjonen som samles før kravene overleveres 11. mars.

– Jeg har ingen kommentar til Jørn Eggums utspill, sier Alfheim.

Hverken leder i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, Jan-Egil Pedersen eller leder i El og It Forbundet, Jan Olav Andersen vil kommentere utspillet. De sitter begge i forhandlingsutvalget og regner med at Eggums synspunkter vil bli grundige behandlet der. De vil heller ikke si noen om at dette har vært tema i inntektspolitisk utvalg, LOs utvalg som har forberedt årets lønnsoppgjør.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy