FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023
NED: Tallene viser en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.
Colourbox.com
38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.
De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.
– I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.
Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.
– Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.
Størst nedgang for lungekreft
Nedgangen for lungekreft var totalt på 6,1 prosent, fra 3534 i 2022 til 3319 tilfeller i fjor. Kreftformen ble dermed forbigått av tykktarmskreft, som nå ligger som nummer tre på lista over de vanligste kreftformene. Antall tilfeller der gikk litt opp, til 3388.
Den vanligste formen er prostatakreft. Det ble oppdaget 5258 nye tilfeller blant menn i fjor, en nedgang fra 2022 på 3,9 prosent.
Nest vanligst er brystkreft, som 4076 kvinner i Norge fikk påvist i fjor. Det er en nedgang på 3,5 prosent fra rekordåret 2022, da 4224 fikk diagnosen.
Lengre trender
Ursin understreker at man skal være forsiktig med å legge for mye i endringer fra et år til et annet, men sier at når vi ser over lengre perioder, og vekter tallene for befolkningsutvikling, peker også pilene rett vei:
– Når vi sammenligner femårsperioden fra 2018 til 2023 med forrige femårsperiode, da blir vi veldig glade. Når man ser på krefttall for ett enkeltår, kan tilfeldigheter spille inn, men nå går ratene for hele femårsperioden for første gang nedover for flere kreftformer, sier hun.
Utviklingen har for mange kreftformer flatet ut eller gått nedover. Ratene er lavere den siste femårsperioden sammenlignet med den forrige også for gynekologisk kreft, testikkelkreft og leukemier og lymfomer.
Hud- og føflekkreft i særklasse
Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.
– Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.
Det ble i fjor registrert 3059 tilfeller av hudkreft og 2967 tilfeller av melanom – føflekkreft.
– Dette er kreftformer som har nær sammenheng med solingsvaner og solbrenthet, og der mange av tilfellene kunne vært forebygget, sier Ursin.
(©NTB)
mette.bjorberg.estep@ntb.no
Fakta om kreft i Norge
* I 2023 ble det registrert 38.094 nye tilfeller av kreft, 17.778 (47 prosent) blant kvinner, og 20.484 tilfeller blant menn.
* I dag overlever nærmere tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer.
* Ved inngangen til 2024 hadde 336.855 personer i Norge hatt kreft i sin sykdomshistorikk.
* Blant menn er prostatakreft, lungekreft, hudkreft, tykktarmskreft, føflekkreft og kreft i blære og urinveier vanligst, og utgjør henholdsvis 26 prosent, 8,8 prosent, 7,9 prosent, 7,8 prosent, 6,8 prosent og 6,5 prosent av nye tilfeller.
* Blant kvinner er brystkreft, lungekreft, tykktarmskreft, hudkreft og føflekkreft vanligst, og utgjør henholdsvis 23 prosent, 9,8 prosent, 9,6 prosent, 7,7 prosent og 7,3 prosent av nye tilfeller.
* Akkumulert risiko for å utvikle kreft fram til 80 års alder er 45 prosent for menn og 38 prosent for kvinner.
* Halvparten av alle som får en kreftdiagnose er 71 år eller eldre – og 90 prosent er over 50 år.
(Kilde: Kreftregisteret)
mette.bjorberg.estep@ntb.no