JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

FHI: Unge hadde mer psykiske plager under og etter covid-karantene

KARANTENE: Flere unge slet med psykiske plager i korona-karantene.

KARANTENE: Flere unge slet med psykiske plager i korona-karantene.

Werner Juvik

I det første året med pandemi sa unge mellom 16 og 18 år at de opplevde mer psykiske plager under de strengeste restriksjonene, viser en undersøkelse.

2024082910011120240829100111

Det å være i eller ha vært i karantene, hang sammen med mer psykiske plager blant ungdom, viser Mor-, far- og barn-studien (MoBa) til Folkehelseinstituttet (FHI).

– Spesielt så det ut til at det å ha vært i karantene flere ganger hang sammen med mer symptomer på angst og depresjon, sier stipendiat Johanne Hagen Pettersen ved PsychGen Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse ved FHI.

I studiene fikk ungdommene fem spørsmål der de svarte på i hvor stor grad de var plaget av negative følelser.

Der 14 prosent av de som aldri hadde vært i karantene, svarte at de hadde alvorlige psykiske plager, var denne andelen 19 prosent hos de som hadde vært i karantene én gang. Andelen var 21 prosent både hos de som hadde vært i karantene flere ganger, eller som ennå var i karantene da de ble spurt.

Sammenhengen mellom karantene flere ganger og psykiske plager var sterkere blant 16-åringene, sammenlignet med 17- og 18-åringene og blant ungdommer fra familier hvor foreldrene hadde lavere utdanningsnivå.

– Det er likevel viktig å huske på at det kan være andre ting som forklarer de sammenhengene vi finner. Det er ikke sikkert det er det å være i karantene som i seg selv er årsak til økningen i mentale plager, sier Pettersen.

Av totalt 17.250 inviterte svarte 7787, altså 51 prosent, ved første datainnsamling, og deltakelsen falt til 17 prosent ved den sjette datainnsamlingen.

(©NTB)

amalie.vadla@ntb.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
KARANTENE: Flere unge slet med psykiske plager i korona-karantene.

KARANTENE: Flere unge slet med psykiske plager i korona-karantene.

Leif Martin Kirknes

KARANTENE: Flere unge slet med psykiske plager i korona-karantene.

KARANTENE: Flere unge slet med psykiske plager i korona-karantene.

Werner Juvik

Det å være i eller ha vært i karantene, hang sammen med mer psykiske plager blant ungdom, viser Mor-, far- og barn-studien (MoBa) til Folkehelseinstituttet (FHI).

– Spesielt så det ut til at det å ha vært i karantene flere ganger hang sammen med mer symptomer på angst og depresjon, sier stipendiat Johanne Hagen Pettersen ved PsychGen Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse ved FHI.

I studiene fikk ungdommene fem spørsmål der de svarte på i hvor stor grad de var plaget av negative følelser.

Der 14 prosent av de som aldri hadde vært i karantene, svarte at de hadde alvorlige psykiske plager, var denne andelen 19 prosent hos de som hadde vært i karantene én gang. Andelen var 21 prosent både hos de som hadde vært i karantene flere ganger, eller som ennå var i karantene da de ble spurt.

Sammenhengen mellom karantene flere ganger og psykiske plager var sterkere blant 16-åringene, sammenlignet med 17- og 18-åringene og blant ungdommer fra familier hvor foreldrene hadde lavere utdanningsnivå.

– Det er likevel viktig å huske på at det kan være andre ting som forklarer de sammenhengene vi finner. Det er ikke sikkert det er det å være i karantene som i seg selv er årsak til økningen i mentale plager, sier Pettersen.

Av totalt 17.250 inviterte svarte 7787, altså 51 prosent, ved første datainnsamling, og deltakelsen falt til 17 prosent ved den sjette datainnsamlingen.

(©NTB)

amalie.vadla@ntb.no