Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Dokumentaren «Ibelin» er historien om gameren Mats Steen, som døde av muskelsykdom 25 år gammel.

Foreldrene og søsteren sørget over det de trodde hadde vært et ensomt liv, da de begynte å få meldinger og kondolanser fra online-vennene hans.

Filmen, som har kinopremiere 8. mars, gjenskaper livet han levde gjennom avataren «Ibelin» i World of Warcraft.

Dokumentaren baseres også på private videoopptak fra oppveksten og intervjuer med venner han fikk gjennom spillet.

I 2019 skrev NRK om Mats Steen: Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans

Mats Steen ble 25 år og døde i 2014.

Privat

Har tenkt mye etterpå

– «Ibelin» er en viktig film å se, sier barnevernspedagog Marius Ruud i Gamingkontakten.

Han fikk se dokumentaren i høst, like før den var ferdig redigert. Han forteller at han ble preget og at han har tenkt mye på den.

– Jeg er så glad for at familien Steen lar oss ta del i hva spilling kan bety for en som lever i utenforskap, enten det skyldes sykdom eller andre ting, sier Ruud.

Helt til slutt i dokumentaren vises et privat opptak fra bisettelsen i Vestre Gravlund kapell.

– Siste seanse fra begravelsen, når Robert Steen holder tale og banker i kisten. Det gikk inn på meg. Mats sto virkelig på, sier Ruud.

{f1}

Marius Ruud er utdannet barnevernspedagog og driver Gamingkontakten. Han er en engasjert spiller selv.

Simen Aker Grimsrud

Spot on

«Ibelin» hadde verdenspremiere under Sundance filmfestival i USA i januar og ble samtidig vist under Tromsø internasjonale filmfestival. I tillegg har filmen hatt en førpremiere-runde i Norge.

Tilbakemeldingene er utrolig sterke, ifølge distributør Vibeke Skistad i Euforia film.

– Jeg har inntrykk av at alle i hele Norge har fått med seg at denne filmen finnes, så jeg håper mange selv tar kontakt med kinoer for å få til visninger for egne grupper, sier hun.

– Fra fagpersoner hører vi at dette er spot on, sier Skistad.

Filmen viser hvordan man også i en digital verden kan bety noe for andre, påpeker hun.

Hans første date

I filmen blir vi med inn i Mats sitt liv i spillet. Vi får blant annet være med på hans første digitale date. Dette er rekonstruert gjennom tusenvis av sider med rollespill-logger fra World of Warcraft.

Lisette og Mats dater gjennom avatarene Rumour og Ibelin.

Medieoperatørene/Euforia

Det er mye for fagfolk å lære av filmen, mener Marius Ruud i Gamingkontakten. Blant annet får den fram de positive sidene ved gaming.

– Filmen bør virkelig være en vekker. Når man ser dokumentaren om Mats, tror jeg de færreste vil tenke at han har et spilleproblem, sier Ruud.

Han mener altfor mye av debatten om gaming hittil har handlet om hvor mange timer man spiller, om man blir voldelig eller avhengig.

– I Gamingkontakten er vi mindre opptatt av å sykmelde eller friskmelde dataspilling. Vi ser på det som et verktøy for å være med å påvirke omgivelsene til en ungdom. Samtidig er vi jo veldig engasjerte spillere selv.

Ungdom får gamingkontakt

Mats sitt handikap kan byttes ut med spiseforstyrrelser, mobbing, sosial angst, diagnoser, ulike ting ungdom sliter med som gir utenforskap og som kan være en årsak til at man flykter inn i dataspill, påpeker han.

– Vi må se mer enn spillingen. Vi må skjønne det som ligger bak, sier Ruud.

- Vi må være litt ydmyke for hva dataspill betyr, sier Marius Ruud.

Simen Aker Grimsrud

Gamingkontakten følger opp ungdommer som helt eller delvis isolerer seg med spilling og som trenger hjelp med bakenforliggende årsaker.

De jobber på oppdrag fra barnevernstjenester og matcher ungdom som har et vedtak, med en gamingkontakt.

– Det kan være en ugrei hjemmesituasjon, mobbing eller diagnoser, som gjør at de sliter på mange arenaer, men opplever mestring i gamingen. Et godt utgangspunkt er å være ydmyk for hele ungdommens situasjon, også spillingen de driver med, sier Ruud.

Verktøyet du har

Gamingkontakten jobber for å skape en mer balansert hverdag i ungdommens liv. De sitter på hvert sitt sted, logger seg inn og spiller sammen, oftest én til én og kommuniserer gjennom avatarer.

– Vi skal ikke pushe inn så mye gaming som mulig, men komme i posisjon gjennom felles aktivitet. Skal du bli kjent med en ungdom som er interessert i sjakk, så er sjakk verktøyet ditt. Sånn er det med dataspill også, sier Ruud.

Han viser til at åtte av ti ungdommer i alderen ni til 18 år spiller. Det viser Barn og medier-undersøkelsen 2022; 76 prosent i aldersgruppen spiller spill på pc, Playstation, mobil, nettbrett eller lignende.

92 prosent av guttene og 59 prosent av jentene gamer.

– Dokumentaren gir et viktig innblikk i spillverdenen som svært mange unge lever i. Dette må man kjenne til om man jobber med barn og unge, sier Ruud.

– Vis nysgjerrighet

– Hvordan kan voksne involvere seg på en god måte?

– På samme måte som man tar del i andre aktiviteter. Hopp i det, vis nysgjerrighet, still spørsmål. Mange ungdommer er utsultet på å bli spurt ut om det de er mest interessert i.

– Hvilke spill bør man sette seg inn i?

– Det er mye viktigere å være åpen for det ungdommen spiller. Det er uansett ikke lett å holde tritt med en ungdom som spiller mange timer hver dag. De kan være mesteren, mens vi voksne kan bære ansvaret for det sosiale. Det jevner ut maktbalansen man anerkjenner i hjelpekunst, sier Ruud.

– Hva slags grenser skal man sette?

– Jeg tror ikke vi skal være så opptatt av ufravikelige terskler for hva som er greit og ikke. Individuelle vurderinger – det bør være kjent stoff for hjelpere. Det generelle ved sosialt arbeid gjelder også i spill.

Tabu rundt spilling

Mot slutten av livet, når mange av muskelfunksjonene til Mats hadde sviktet, klarte han likevel å spille med en knapp på hver finger.

Det er tilrettelegging, påpeker Ruud: Gode voksne har vært på jobb for at Mats skulle få delta.

– Mats hadde et stort sosialt talent. Til tross for at han hadde et handikap, brukte han de mulighetene han hadde.

I dokumentaren forteller foreldrene at de var usikre på om gamingen var et godt liv for Mats.

Ruud opplever ikke at de friskmelder dataspill uten forbehold, men at de fant de positive sidene.

I dokumentaren går det fram at faren Robert Steen tidlig ga sønnen Mats en datamaskin.

Medieoperatørene/Bjørg Engdahl

– Det er utrolig inspirerende å se. Mange foreldre sliter med tabuet det er å fortelle om mye spilling, spesielt hvis barnet ikke har vært på skolen på flere år, men sitter hjemme med hodetelefonene på, sier han.

– Et tabu?

– Ja, det er ikke så lett å stå fram med det, for det er lite hjelp å få. Hvordan skal man gå fram for å få hjelp med det som ligger bak den intense spillingen? Vi mangler tilrettelagte hjelpetiltak i det offentlige hjelpeapparatet for de som ikke kommer til fritidsklubben for å spille, sier Ruud.

Foten i døra

Han opplever at ungdommene de involverer seg i, blir motiverte til å jobbe med at noe skal skje i livet. For noen kan det ta to måneder, andre trenger kanskje to år.

– De færreste liv leves fullt ut gjennom gamingstolen. De aller fleste ønsker mer ut av livet, men trenger en hjelper som starter med forutsetningene ungdommen har. Da er dataspillet en trygg, avgrenset verden.

Marius Ruud holder mye kurs og skal delta på Medietilsynets seminar om gaming og utenforskap.

Simen Aker Grimsrud

– Så det er mulig å nå inn i stengte ungdomsrom?

– Den første foten i døra er ikke så vanskelig som man skal ha det til. Men å jobbe med problematikken som ligger bak, det er krevende. Vi i Gamingkontakten samarbeider med barnevernstjenester i saker der de ikke har tilrettelagte hjelpetiltak gjennom gaming i porteføljen, sier han.

For noen av ungdommene de spiller med handler det om å komme seg tilbake på skolen, få overføring til arbeid eller takke ja til annen hjelp i det ordinære hjelpeapparatet.

– Vi hjelper ungdommen fra a til c, før det kan være naturlig at for eksempel BUP (barne- og ungdomspsykiatri) tar over, sier han.

Medietilsynets seminar

Når Medietilsynet inviterer til filmvisning av «Ibelin» og fagseminar om dataspill og utenforskap, skal Marius Ruud delta med innlegg.

– Hva blir hovedbudskapet ditt da?

– At jeg er glad for at noen familier står fram, så vi kan ta inn over oss at spilling og datakultur er et anliggende også for helsevesenet og hjelpeapparatet, ikke bare for Kultur-Norge. Og så er det et viktig poeng at vi ikke ser på historien til Mats og tenker at sånn er det for alle. Det er et helt spekter av unge som spiller.

Etter at Gamingkontakten startet opp våren 2019, har de fulgt opp ungdom i til sammen 6000 timer. De er ennå en av få aktører i Norge som har dette tilbudet.

– På seminaret håper jeg også å få fram hvordan Gamingkontakten møter ungdommer som ønsker hjelp, men mangler gode broer over til hjelpeapparatet, sier Ruud.