NTB

– Nå er det igjen flere som er optimistiske enn pessimistiske i synet på egen økonomi fremover, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.

Forventningsbarometeret til Finans Norge og Kantar Public for tredje kvartal befester inntrykket av at optimismen er på vei tilbake i norske husholdninger – etter at stemningen nådde bunnen for alvor før årsskiftet.

Hovedindikatoren er riktignok blant de laveste nivåene som er målt, men viser positive tendenser.

– Når vi bryter ned hovedindikatoren, ser vi at de fleste delindikatorene går opp denne gangen. Dette bekrefter målingen fra forrige kvartal om at folk har fått tilbake troen på egen økonomi, sier Moen.

Og det skjer etter en periode med til dels kraftige og hyppige renteøkninger, samt en vedvarende høy prisvekst som stjeler kjøpekraft.

Dropper større anskaffelser

De siste arbeidsmarkedstallene fra SSB viser at på tross av renteøkninger og lavere forbruk har arbeidsledigheten ikke begynt å stige. Det gir husholdningene økonomisk trygghet, ifølge Finans Norge.

– Det kan tyde på at norske husholdninger har tatt grep og opplever at de har bedre kontroll på økonomien, selv om renteutgiftene har steget kraftig og nødvendighetsvarer er blitt betydelig dyrere. Hovedforklaringen er antakelig at de har foretatt omprioriteringer i økonomien og utsatt forbruket, sier Moen.

Hun påpeker at indikatoren som omhandler folks planer om å gå til større anskaffelser, er lav og fallende.

Det er flere av de yngste og de eldste som har fått økonomisk fremtidstro, og flere menn enn kvinner. Geografisk er det ingen forskjell. Alle inntektsgrupper er blitt litt mer positive, bortsett fra dem som tjener minst. Her har det blitt flere pessimister.

– Det er tydelig at prisøkning på nødvendighetsvarer påvirker denne gruppens økonomiske forventninger i negativ retning, sier Moen.

Rentevåpenet virker

– Utviklingen videre er preget av betydelig usikkerhet, men Norges Banks bruk av styringsrenta for å dempe aktiviteten i norsk økonomi er i ferd med å virke. Håpet er at dette igjen fører til lavere inflasjon, noe de siste tallene fra SSB tyder på.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har satt opp renta elleve ganger så langt og kommer etter alt å dømme til å gjøre som signalisert og sette opp styringsrenta med nye 0,25 prosentpoeng når hun torsdag kunngjør rentebeslutningen. Derfra skal renta ifølge signalene opp ytterligere 0,25 prosent og forhåpentlig nå en topp på 4,25 prosent.

Norges Banks egen renteprognose tilsier at inflasjonen etter hvert beveger seg nedover mot målet på 2 prosent, og at rentenivået skal følge etter. Det betyr at gjengs boliglånsrente en periode vil ligge oppunder 6 prosent, før den skal ned mot rundt 4,5 prosent, hvis prognosen slår til.

SSBs junitall for utlånsvekst viser at husholdningene begrenser opptak av nye lån. Sist gang kredittindikatoren var så lav, var i 1995.

(©NTB)

steinar.schjetne@ntb.no