Firma uten el-godkjenning bygger solanlegg på Oslos prestisjebygg

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Undervisningsbygg i Oslo er ansvarlig byggherre for Brynsengfaret skole, der 840 barn fra første til syvende trinn skal gå på skole fra og med skoleåret 2017. Bygget presenteres som framtidens skolebygning.

Det meste av fasaden skal være et enormt solcelleanlegg. Det vil bli Norges største i sitt slag og produsere strøm til både skolen og nettet. Sammen med en brønnpark med varmepumper, vil det gjøre skolen til et passivhus – en bygning som skal være nær selvforsynt med energi.

• Solenergi krever sikkerhet

Slår alarm

Men fagfolk slår alarm om underleverandører i prosjektet. For å få kostnadene så lave som mulig er det valgt selskaper uten godkjenning som elektromontører i Norge, og et selskap som kritiseres for innleie av elektrikere i strid med norsk kvalifikasjonsforskrift.

• Det kraftige produksjonsanlegget i fasaden monteres av det litauiske selskapet Staticus. Selskapet har ingen godkjenning og eksisterer ikke i Elvirksomhetsregisteret. Det har ikke tillatelse til å utføre elektriske installasjoner i Norge.

• Selskapet som installerer det elektriske anlegget i bygningen som skal kobles til produksjonsanlegget, er det danske selskapet Steen Jørgensen Elektro. Selskapet er godkjent og registrert i Elvirksomhetsregisteret, men kritiseres av forbundet EL og IT for å operere med innleid arbeidskraft og kun ha en daglig leder ansatt i Norge. Det strides om dette bryter med kvalifikasjonsforskriften som stiller krav til fast ansatte fagfolk. Det lokale eltilsynet har ved tre anledninger hatt revisjon i selskapet, der det er gitt pålegg om å endre praksis som bryter med kvalifikasjonsdirektivet.

ENORMT: Her monteres Norges største produksjonsanlegg for strøm med solceller integrert i fasaden.

Ola Tømmerås

–Tenk elsikkerhet

EL og IT reagerte på Steen og Jørgensens innleie av fagfolk i sommer.

– Vi mener det strider både med arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste ansettelser og kvalifikasjonsforskriften for elvirksomheter, sier Jan-Ole Evensen, organisasjonssekretær i Elektromontørenes forening i Oslo.

Undervisningsbygg har hatt praksisen med innleie til juridisk vurdering og konkluderte med at det er innenfor regelverket. Da Fagbladet forelegger Evensen at solcelleanlegget monteres av litauisk selskap uten godkjenning, sier han:

– Om så juristene klarer å vri dette fra ulovlig til grenseland, så vil jeg be om at man tenker elsikkerhet framfor jus. Jeg ville hatt store betenkeligheter med å la mine barn oppholde seg i en bygning der installasjonene ikke er gjort av fagfolk, sier han.

Evensen viser til at dimensjonering, jording og oppkobling må være riktig for å unngå risiko for varmgang og brann eller berøringsfare.

– Det er mulig anlegget kan verifiseres i ettertid av fagfolk fra godkjent selskap som er villig til å gå god for det, men likevel er mye av et slikt anlegg skjult. Det vil ikke være mulig å vite fullt ut at alt er i orden, mener han.

Stoler på Staticus

Undervisningsbygg bekrefter overfor Fagbladet at litauiske Staticus utfører monteringsjobben for det enorme solcelleanlegget i fasaden.

– Undervisningsbygg har som byggherre ingen grunn til å tro at firmaet ikke drives reglementert, svarer kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg, etter at Fagbladet forelegger henne manglende godkjenning og registrering i det norske Elvirksomhetsregisteret.

Undervisningsbygg har senere gitt et nytt tilsvar til saken. Se undersak.

– Bare mekanisk arbeid

Daglig leder for Staticus Norge, Aušra Vankevičiūtė, bekrefter at de ikke er godkjent som elektroinstallatører, men sier:

– Vi utfører bare det mekaniske arbeidet, som er å henge opp panelene. Tilkobling gjøres av det lokale selskapet Steen Jørgensen AS, svarer Vankevičiūtė.

Fagfolk Fagbladet har snakket med stiller seg uforstående til dette. De kan ikke se hvordan produksjonsanlegget for strøm ikke anses som en del av det elektriske anlegget. Det blir nevnt for Fagbladet at solcellepanelene muligens juridisk kan anses som bygningsmateriell siden det er integrert i fasadeelementene, og at monteringen dermed er bygningsoppføring. I andre installasjonsselskaper Fagbladet har snakket med, ville det vært utenkelig å god for et produksjonsanlegg de ikke selv har montert.

Fagbladet har spurt Steen Jørgensen Elektro om hvorvidt de skal koble opp og gå god for installasjonen. Henvendelsen er ikke besvart.

Kun regler

Daglig leder Morten Vestergaard Lambertsen er eneste ansatt i Steen Jørgensen Elektro, som er norsk avdeling av utelandsk foretak med morselskap i Danmark. Vestergaard Lambertsen sier til EL og IT at det kun er formaliteter og regler som gjør at de leier inn ansatte.

– Bemanningsforetaket er et NUF som bare leier ut ansatte til datterselskapet. I og med at hele virksomheten foregår innen konsernet, anser vi ikke NUF-et for å være et bemanningsforetak i tradisjonell forstand. Når arbeidstakerne ikke ansettes i Norge, er det fordi de da må være trygdet i Norge, og det ønsker de ikke, siden de bare er her midlertidig, skriver Vestergaard.

Lav lønn

El og IT har reagert på lønnsnivået i Steen og Jørgensen etter arbeidsplassbesøk. Dette tangerer minstetariffen i almenngjort tariff for elektromontører. Det er ikke tariffstridig, men langt lavere enn hva som er vanlig for norske elektrikere.

Mest konkurransedyktig

Undervisningsbygg forklarer at litauiske Staticus ble valgt etter en tilbudsrunde. Selskapet er trolig langt mer konkurransedyktige på pris enn deres norske konkurrenter. Ifølge egne årsrapporter er NUF-et opprettet for å lønne de litauiske montørene som jobber i Norge, mens Staticus Norge AS administrerer oppdragene.

Ifølge selskapets regnskap og årsberetning for 2015 hadde NUF-et litt over 11 millioner i lønnskostnader og 65 ansatte gjennom året. Det gir gjennomsnittlig 169.995 kroner i lønnsutgifter per ansatt, som er mindre enn en tredel av vanlige lønnskostnader i norske elektromontørselskaper.

Staticus har montert anlegg i Norge siden 2010. I løpet av disse seks årene har de hatt opptil 79 ansatte gjennom året, men ikke en eneste dag sykefravær, ifølge deres årsrapporter. Videre framgår at selskapet har ikke betalt sosiale kostnader til Norge.

– Kommunen har som uttalt målsetning å få flere lærlingbedrifter. Vi trenger å rekruttere ungdom til yrket, og vi har et kjempefokus på dette. Da er det vondt å se at Oslo i praksis ofrer både intensjoner og sikkerhet for å få billigst mulig gjennomføring, kommenterer Evensen i Elektromontørenes forening.

Innovasjon i praksis – ikke ulovlig

Undervisningsbygg har senere sendt dette utdypende tilsvaret, der de fastholder at monteringsjobben både er lovlig og kun kan utføres av eksperter på fasade. Rapport fra eltilsynets besøk er ennå ikke klar.

– Selve monteringen av solcellemodulene i fasaden på Brynseng skole er en mekanisk monteringsjobb, og skal utføres av personer med kvalifisering og erfaring med fasadearbeider, nemlig Staticus. Elektroentreprenører er for øvrig ikke kvalifisert til denne typen arbeid, forteller kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg som understreker at skolen vil selvfølgelig være trygg når den åpner høsten 2017.

– Tilkoblingen til det elektriske anlegget i bygget, skal utføres av en godkjent el-entreprenør, det danske firmaet Steen Jørgensen. Da vi var ute i markedet for å finne leverandører var kvalitet et bærende element. Da falt valget på Staticus, sier kommunikasjonsdirektøren som legger til:

– Steen Jørgensens går god for elektroinstallasjonen og når jobben er ferdig, vil Undervisningsbygg få samsvarserklæring fra firmaet på alt det elektriske i tilknytning til solcelleanlegget. Det er også viktig å understreke at leverandøren av solcellepanelene, el-entreprenøren og fasademontør har hatt felles møter på byggeplassen for å gå gjennom ansvarsforhold, SHA og monteringsanvisninger.

– Når det gjelder kvalifikasjonsforskriften, har vi brukt muligheten for innleie av personell i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser.