NTB

– Dette er universelle velferdsgoder som gjelder alle, men jeg håper det avlaster dem som sliter mest. Jeg er fullt ut klar over at for de som i utgangspunktet hadde en trang økonomi, så er dyrere mat særlig en utfordring. Du skal fylle handlekurven til deg og familien din, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NTB

Fjorårets høst vil bli husket for rekordhøye strømpriser og en dyrtid under oppseiling.

Nå ruster regjeringen seg for en ny høst – med stigende renter og en kraftig prisøkning.

– Jeg skjønner at folk er urolige, sier Støre.

Nye grep

Statsministeren trekker fram flere grep fra regjeringen som trer i kraft 1. august, og som kan bidra positivt inn i folks privatøkonomi:

* Barnehage blir gratis fra tredje barnet for foreldre som har flere barn i barnehagen samtidig. Det vil gjelde rundt 3000 barn. I tillegg innføres det gratis barnehage for alle i Finnmark og Nord-Troms, noe som gjelder rundt 4000 barn.

* Ordningen med tolv timer gratis SFO utvides til å gjelde for andreklassinger. Dette gjelder for 60.000 elever.

* Studiestøtten økes med 7 prosent for skoleåret 2023–2024.

Fra 1. september endres strømstøtteordningen slik at den beregnes for hver time. Det betyr at den treffer mer presist og tar bedre høyde for svingninger i strømprisen gjennom døgnet.

I tillegg innførte regjeringen og budsjettpartner SV flere grep fra 1. juli: blant annet ungdomsgaranti, økte sosialhjelpssatser og 200 kroner mer i måneden i barnetrygd for barn over 6 år.

Støre har selv merket prishoppet

Statsministeren sier at regjeringens prioritet nummer én er å få prisstigningen ned.

– Jeg tror vi har sett toppen nå, og at vi kan komme oss ned. Det vil også kunne bidra til at rentebanen ikke fortsetter oppover for lenge, sier Støre.

– Har du selv merket noe til at matvarene er blitt dyrere?

– Jeg har jo ikke en helt normal hverdag som statsminister, og jeg får god lønn for jobben. Men jeg ser jo at melk, oppvaskmidler og andre husholdningsartikler blir dyrere, sier Støre.

Han påpeker at det er verre for folk med vanlig lønn som i mange tilfeller får en prisstigning som er høyere enn lønnsveksten.

– Det griper rett inn i familieøkonomien og er krevende, sier Støre.

Håper å unngå

Spoler vi ett år tilbake, var strømprisene det altoverskyggende temaet i norsk politikk. Kraftmagasinene hadde attpåtil svært lav vannstand. Nå håper Støre det blir bedre i år.

– På dette tidspunktet i fjor hadde vi jo en reell usikkerhet for om det måtte innføres rasjonering. Den siste oppdateringen jeg fikk fra olje- og energiministeren, er at fyllingsgraden er på et godt nivå, sier Støre.

Han påpeker også at europeiske land har fylt opp gasslagrene sine, noe som igjen kan være med å påvirke strømprisene.

– Europa er bedre forberedt, men det er fortsatt en sårbar situasjon. Vi må følge den dag for dag, sier statsministeren.

Ny ordning

Regjeringens hovedløsning på strømpriskrisen har vært en strømstøtteordning. Fra 1. august dekker den 90 prosent av kostnaden over 70 øre hver time strømmen koster over 70 øre per kWh.

Den gamle ordningen benyttet en gjennomsnittspris for hele måneden for å beregne støtten, noe som kunne slå uheldig ut i perioder med ekstreme strømpriser.

Regjeringen har sagt at ordningen skal vare ut 2024.

– Hvor lenge ser du for deg at man skal fortsette med den ordningen?

– Vi har jo sagt at støtten skal vare så lenge dette er en utfordring og en belastning for husholdningene. Så får vi vurdere dette fortløpende.

(©NTB)

marius.helge.larsen@ntb.no