Venter på hjemmekontorforskrift:
Flere hundre tusen arbeidstakere blir sendt hjem – men reglene for hjemmekontor er utdatert
Regjeringen ber oss igjen jobbe hjemmefra. Men en oppdatert forskrift om arbeidstakernes rettigheter på hjemmekontor lar vente på seg.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeids- og sosialdepartementet sendte i april ut et høringsforslag med endringer i forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem, den såkalte hjemmekontorforskriften.
Høringsfristen var 23. juli. Den er fortsatt under behandling.
– Vi ønsker å få en klargjøring av arbeidstakernes rettigheter når de jobber hjemmefra, og dagens forskrift er ikke god nok, sier NTL-leder Kjersti Barsok. Hun mener forskriften som nå behandles er et dårlig utgangspunkt å jobbe videre med for den nye regjeringen.
– Denne forskriften er ikke ment å regulere pålagt arbeid hjemmefra som følge av den pandemisituasjonen vi nå står i. Dette må reguleres særskilt, sier hun.
Samtidig er flere hundre tusen arbeidstakere igjen bedt om å ha hjemmekontor.
Departementet vurderer nå de omtrent hundre høringsuttalelsene som har kommet inn. Men de kan ikke si noe om når den vil være klar.
Både LO og mange forbund har påpekt en rekke forhold som trenger bedre reguleringer, de frykter at ansatte vil ha langt dårligere vern på hjemmekontor enn i arbeidsgivers lokaler. Dessuten er det ikke alle som har mulighet til å innrette sine hjem slik at det blir et forsvarlig arbeidsmiljø.
Et annet aktuelt spørsmål i disse dager er hvem som skal betale strømmen. Ifølge NTL viser strømkrisa at hjemmekontor ikke uten videre kan pålegges, og får opp debatten om hvem som har ansvar for å dekke utgiftene på hjemmekontoret.
Det er ingen hjemmel i arbeidsmiljøloven som sier at arbeidstakere har krav på å få dekket strømregning på hjemmekontor. Likevel er det mulig å forhandle seg til en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver.
