Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Før årets lønnsoppgjør blei det diskutert om utforminga av den nye AFP-ordninga skulle bli tema i oppgjøret.

Det er klart at AFP ikke blir en del av årets lønnsoppgjør. Nå skal det bare forhandles om kroner og øre.

AFP er en forkortelse for Avtalefesta pensjon.

Når vi skriver om AFP-ordninga i denne sammenheng, mener vi AFP i privat sektor.

AFP i offentlig sektor er en litt annen historie.

Så hva betyr det egentlig at AFP ikke blei en del av oppgjøret? Og når blir neste sjanse til å forhandle om ordninga?

Hva er avtalefesta pensjon?

Man har avtalefesta pensjon både i offentlig og privat sektor, men i dag er ikke ordningene like.

Offentlig AFP er en vanlig tidligpensjonsordning med utbetalinger mellom 62 og 67 år.

Privat AFP er en tilleggspensjonsordning som gir utbetaling livet ut, tidligst fra fylte 62 år. I privat sektor heter ordninga Fellesordningen for AFP.

Reformert AFP skal gjelde i privat sektor. Offentlig AFP vil mest sannsynlig følge etter privat AFP.

I dag må du ha jobba i en eller flere bedrifter som er med i fellesordninga i minst sju av de siste ni åra før du fyller 62 år for å kunne ta ut AFP.

Spørsmålet nå, er hvordan en eventuell ny AFP-ordning skal se ut.

Mye lest: 36.000 uføre alderspensjonister taper mange tusen kroner i året

Hvordan skal en ordning se ut?

Det er spesielt krava for å kvalifisere til privat AFP som har blitt trukket fram som problematiske.

Dette er noen av punktene som blir trukket fram i en utredning fra 2021 gjennomført for LO og NHO om en reformert AFP-ordning.

• I oppgjøret 2018 blei partene enig om å basere opptjeninga på samla tid i AFP-bedrifter. Da vil flere kvalifisere til å få AFP.

• Det skal være mulig å få samme utbetaling som i dag for de som har full opptjening, krever LO.

• Et av NHOs krav er at pensjonsutgiftene til bedriftene ikke skal øke med den nye ordninga. NHO har derfor varsla at ytelsene må ned hvis flere skal med i ordninga.

• Et alternativ er at staten øker sitt bidrag. Høyresida har sagt nei til dette, med Støre-regjeringa har åpna døra for å forhandle med partene i arbeidslivet for å øke det offentlige bidraget.

Streik: Ansatte i private barnehager streika for AFP

Når blir det ny AFP-ordning?

Partene skulle først bli enige om en ny reformert AFP-ordning i hovedoppgjøret 2018. Det klarte de ikke. Det var også venta at AFP skulle bli en del av hovedoppgjøret i 2022, men det skjedde heller ikke.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik åpna i januar opp for å ta AFP-reformen inn i årets mellomoppgjør, men under møtet med LOs representantskap i februar, blei det klart at AFP ikke skal være tema i oppgjøret.

Neste mulighet er hovedoppgjøret i 2024. Det er også mer naturlig, når det vanligvis forhandles om mer enn kroner og øre i et hovedoppgjør.

Utforminga av den nye AFP-ordninga må ha flertall på Stortinget. Det er nok større sjanse for å få gjennomslag og penger til en reform med et flertall på venstresida, enn på høyresida.

Hovedoppgjøret 2024 kan være siste sjanse til å forhandle om AFP under den sittende Ap-Sp-regjeringa. I hvert fall hvis det bare skal handle om kroner og øre i neste mellomoppgjør i 2025.

I mai 2021, før regjeringsskiftet, lovte Jonas Gahr Støre at staten skal ta regninga for en ny AFP-ordning. I Hurdalsplattformen heter det også at «regjeringa vil gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordninga med avtalefesta pensjon, og om statens bidrag.»

Hvem bryr seg?

Engasjementet om AFP har vært størst i noen LO-forbund – spesielt HK Norge og Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Med en ny AFP-ordning vil tariffavtalene bli mer moderne, og dette vil styrke det norske arbeidslivet, sa HK-leder Christopher Beckham til FriFagbevegelse i fjor.

HK organiserer blant annet folk i service, handel og administrasjon. Arbeidsmandsforbundet organiserer blant annet vektere, renholdere og ansatte i bygg og anlegg.

Fellesforbundet har vært mer skeptisk til å reformere ordninga, og ta det inn i et lønnsoppgjør. De vil heller forbedre den nåværende ordninga.