Politifolk er blant yrkesgruppene som hyppigst rapporterer om seksuell trakassering. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Mens andelen av alle arbeidstakere som har opplevd uønsket seksuell atferd på jobb har økt marginalt fra 4,1 prosent i 2016 til 4,5 prosent i 2019, var økningen markant blant arbeidstakere mellom 17 og 24 år. I den siste undersøkelsen til Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) svarer 17 prosent det samme – opp fra 11 prosent i 2016-undersøkelsen.
– Det er like stor økning blant menn som kvinner, men nivået er mye høyere blant unge kvinner. Det er en stor kjønnsforskjell, sier Tom Sterud, forsker ved Stami og en av flere som har jobbet med den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og helse 2021.
Økning etter #metoo
Instituttet poengterer at #metoo-kampanjen fant sted mellom de to undersøkelsene. Med økt bevissthet rundt seksuell trakassering burde man kanskje kunne forvente at tallene skulle gå ned. Men samtidig kan økt bevissthet føre til at folk rapporterer om atferd eller hendelser de tidligere har latt passere.
– Vi har mest tro på at tallene kan forklares med økt bevissthet og endrede holdninger til hva som defineres om akseptabel atferd, men kan ikke tallfeste det, sier Sterud.
Midlertidige mest utsatt
Undersøkelsen viser at det er arbeidstakere i yrkesgrupper som har utbredt kontakt med kunder, klienter eller pasienter som hyppigst rapporterer om trakassering. Servitøryrker, sykepleiere, pleie- og omsorgsansatte og politi/vakter har høyest representasjon blant dem.
Tallene viser også at midlertidig ansatte oftere oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet sammenlignet med fast ansatte.
– I sum betyr dette at mange yrkesaktive som er i starten av yrkesløpet, utsettes for en type atferd som man ikke skal se på arbeidsplassen, og som vi ser øker risikoen for både psykiske plager og sykefravær, sier Sterud.
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
Løsningen ligger ikke i å øke rekrutteringen. Selv om det blir økt behov i enkelte tjenester, skal ikke sektoren bli betydelig større i dag, mener kommisjonen. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen
– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei, sier Hege Hansen.
Ole Martin Wold
EN VARSLET KRISE: – Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, sier Anniken Lien van Marion.
Privat