JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flere varslere i kommunene enn i arbeidslivet ellers

VARSLET I ÅREVIS: Jan Erik Skog, tidligere busselektriker, nå pensjonist i Unibuss, varslet i en årrekke om korrupsjon i selskapet. Til slutt ble han trodd, og har senere fått Fritt ords pris for varslingen sin.

VARSLET I ÅREVIS: Jan Erik Skog, tidligere busselektriker, nå pensjonist i Unibuss, varslet i en årrekke om korrupsjon i selskapet. Til slutt ble han trodd, og har senere fått Fritt ords pris for varslingen sin.

Ola Tømmerås

Blant ansatte i kommunesektoren varsler seks av ti om kritikkverdige forhold. Det er flere enn i arbeidslivet for øvrig.

2017040410413120230821171436

tips@fagbladet.no

Dette kommer fram i en fersk Fafo-rapport om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten er laget av forskerne Sissel C. Trygstad, Anne Mette Ødegård, Marit Skivenes og Elin Svarstad på oppdrag for kommunenes interesseorganisasjon KS.

• Arbeidstilsynet gransker varslersak i Rælingen kommune

• Fagforbundet krever at advarselen til varsler blir trukket tilbake

• 21 prosent – det vil si én av fem – kommuneansatt har vært vitne til, avdekket elle opplevd kritikkverdige forhold som burde ha vært stoppet. I arbeidslivet for øvrig er det 16 prosent som har erfart et kritikkverdig forhold.

• Seks av ti varslet om forholdet. Det er en høyere andel enn i resten av yrkesbefolkningen (53 prosent).

• «Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet» er det mest erfarte kritikkverdige forholdet, etterfulgt av trakassering/mobbing av kolleger og brudd på etiske retningslinjer.

• Hvorfor er det så mange som lar være å varsle? Av dem som svarte at de ikke varslet selv om de hadde erfart noe kritikkverdig, var det 37 prosent som tror at ubehagelighetene vil bli for store. 24 prosent svarer at de har sett at varsling medfører store personlige belastninger for den enkelte.

• Les hele rapporten her

Færre negative reaksjoner

Selv om andelen varslere er høyere i kommunene og fylkeskommunene enn i arbeidslivet ellers, viser også rapporten at færre kommunale varslere opplevde negative reaksjoner.

En av fem (19 prosent) svarte at de fått negative reaksjoner eller varslingen, mens det tilsvarende tallet i arbeidslivet eller er en av fire (25 prosent).

De vanligste negative reaksjonene som varslerne hadde mottatt var refs og irettesettelse fra leder (32 prosent). I tillegg var det mange som hadde opplevd å bli utestengt fra arbeidsfellesskapet (20 prosent) og fratatt arbeidsoppgaver (16 prosent).

• Han varslet om korrupsjon i Unibuss i årevis

• Fritt Ords Pris til Unibuss-varsler

Nesten halvparten opplevde ikke forbedring

Et viktig spørsmål er om det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold. Nesten halvparten (43 prosent) svarte at varslingen ikke hadde ført til vesentlig endring, mens 38 prosent svarte at det hadde hjulpet å varsle.

Hva er varsling

Den mest brukte definisjonen av hva som er varsling, er når en arbeidstaker har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen, og varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet.

Kilde: Fafo

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy