Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Nå skal jeg studere her, få praksis og kunne hjelpe mennesker, sier Nataliia Strelchenko fra Kharkiv i Ukraina.

Verken hun eller hennes ukrainske medstudent Alla Kozhoma kan bruke sykepleierutdannelsen sin her i landet fordi den ikke er godkjent av norske helsemyndigheter.

Nå har de sammen med 17 andre flyktninger og arbeidsinnvandrere fått plass i et unikt pilotprosjekt: De er studenter på det første av fire emner i fagskolestudiet «Aktiv omsorg for eldre». Samtidig får de her også en grundig opplæring i norsk og helsespråk.  

– Jeg gleder meg til å jobbe med helse igjen. Jeg liker jobben min og vil hjelpe eldre, sier 55-åringen som er fra Odessa og Donetsk.

– Har god tid

Det er lunsjtid, og studentene sitter i kaféområdet skolen i Omsorg +-bygget rett ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, der Fagskolen Diakonova som har utviklet piloten, leier undervisningslokale.  

Felles for alle som har fått plass i piloten er at de har helsefaglig bakgrunn eller praksis, fra hjemlandet.

De er blant annet sykepleiere, farmasøyter, ambulansesjåfør eller har psykologi-utdannelse. Noen har relevant arbeidserfaring fra hjemlandet eller Norge. 

NY PILOT: Prosjektleder for piloten Tove Kittelsrud sier at målet er å få flyktningene og arbeidsinnvandrerne inn i utdanningssystemet og arbeidslivet. Her ved pulten til studentene Nataliia Strelchenko fra Ukraina, Meseret Zeleke Alemis fra Etiopia og Edvard Manuel fra Tanzania.

Kathrine Geard

21-åringen Strelchenko flyktet fra krigen i Ukraina og kom til Norge for et år siden. I 2022 var hun ferdig utdannet sykepleier i hjemlandet.

Målet hennes er å kunne jobbe som sykepleier også her i landet, men da må hun ta utdannelsen på nytt.

Studiet hun nå er en del av er et skritt på veien.

– Jeg har god tid, jeg er ung. Her lærer jeg faguttrykk på norsk, og det er veldig interessant.

Medstudent Kozhoma hadde jobbet 32 år som sykepleier i Ukraina da hun flyktet og kom til Norge for et drøyt år siden.

Her vil hun bli helsefagarbeider, og med dette studiet har hun startet på veien dit.

Nå bor hun i Gran kommune. Strelchenko bor i Gjerdrum.

Studiet innebærer arbeidspraksis i sykehjem i hjemkommunen. 

– I sykehjem får jeg også mer språkpraksis, og der vil jeg jobbe og få erfaring, sier Kozhoma, som gleder seg.

– Har mye kompetanse

Prosjektleder for piloten og faglig ansvarlig Tove Kittelsrud forteller at det overordnede målet er å hjelpe flyktningene og arbeidsinnvandrerne inn i det norske utdanningssystemet og arbeidslivet. 

– De som har fått plass har mye kompetanse å by på, som de nå ikke får brukt, og det innebærer et tap av anerkjennelse, sier Kittelsrud.

Hun er også en av studiets to faglærere. 

Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og utviklet i samarbeid med blant annet Fagforbundet, KS, Nav Oslo, Virke, IMDi, Caritas og Fagbokforlaget. 

FORNØYD: – Det er veldig bra at dette prosjektet er på plass, sier Fagforbundets Iren Luther, her under Sykehuskonferansen tidligere i år.

Kathrine Geard

Den helsefaglige bakgrunnen eller praksiserfaringen er et kriterium for å få plass, men langt fra alle som søkte med det har det fikk plass. Mange studenter er fra Ukraina, de øvrige er fra Polen, Somalia, Kurdistan, Tanzania, Etiopia, Spania og Italia. 

– Spennende forskjeller

Kittelsrud ser fram til at studentene har lært så mye helsenorsk at de kan ha faglige diskusjoner i klasserommet. 

– Det blir det spennende å høre om forskjeller og likheter i eldreomsorgen i de ulike landene, om hva som er bra og dårlig med ulike systemer, sier Kittelsrud. 

– Her bygger vi videre på fag- og yrkeskompetansen de har, slik får de dagsfersk kompetanse. Studiet er praktisk rettet og gjennom praksisen får de også arbeidserfaring. 

Emnet som går fram til jul gir 15 studiepoeng. Da kan studentene velge å gå til emne to i ordinært studieløp for å fullføre en fagskolegrad. 

EKSAMEN FØR JUL: Katja Ødegaard er leid inn fra Caritas som norsklærer, i tillegg har piloten to faglærere.

Kathrine Geard

I klasserommet er undervisningen nå i gang igjen etter lunsjen, og studentene sitter tett i tett ved pultene. 

All undervisning foregår på norsk. Norsklærer Katja Ødegaard er tydelig: 

– Det er muntlig eksamen i desember. Da må dere kunne mye om helse og mye om uttrykk, sier Ødegaard.

Det er utviklet egne læremidler til studiet, og i det første emnet, «Helse og aldring i et aldersvennlig samfunn», handler kapitlene og oppgavene om alt fra norske tradisjoner og merkedager til ulike boformer for eldre og velferdsteknologi.  

Vil videreutvikle

Prosjektleder Kittelsrud håper å kunne få videreutvikle piloten, og at det kan bli en fast ordning.  

Det vanskeligste på studiet er å lære språket, sier studentene Strelchenko og Kozhoma.

– Det er så mange uttrykk, sier 55-åringen.

Hun har likt seg godt gjennom den første studieuka. 21-åringen er enig:  

– Jeg må lese mye. Vi kan ikke lære fag før vi kan norsk.

Et tilsvarende pilotprosjekt er i gang også ved AOF Østfold.