NTB

Dersom den økonomiske veksten i Gaza blir slik den var i årene 2007 til 2022, vil det ta nesten 70 år før økonomien er den samme som før krigen, har FNs hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål (UNCTAD) regnet ut.

– Først i 2092 vil Gaza være tilbake på 2022-nivå, og heller ikke da var Gaza noe godt sted å leve, sier FN-økonomen Rami Alazzeh til Reuters.

Skulle den årlige veksten mot formodning bli på 10 prosent, vil Gaza likevel først i 2035 være tilbake på samme nivå som før Israel innførte full blokade av området i 2006, går det fram av en UNCTAD-rapport.

– Hovedkonklusjonen i rapporten er at ødeleggelsene vi er vitne til i Gaza savner sidestykke. Det kommer til å kreve mye innsats fra det internasjonale samfunnet å gjenreise Gaza, sier Alazzeh.

Fattigdom

Forrige gang Israel gikk til storangrep mot Gaza, i 2014, forårsaket de ødeleggelser for over 40 milliarder kroner, har UNCTAD regnet ut.

Denne gangen er ødeleggelsene langt større, og det samme blir kostnadene med å gjenreise boliger, skoler, sykehus, vann- og strømnettet og annen infrastruktur.

Selv før Israel gikk til angrep i oktober i fjor, var arbeidsledigheten i Gaza på 45 prosent, og to av tre innbyggere levde under fattigdomsgrensa, anslår UNCTAD.

Nå ligger store deler av Gazastripen i ruiner. Bare i løpet av krigens to første måneder regnet det ifølge amerikansk etterretning 29.000 bomber, raketter og granater over den palestinske enklaven.

Jevnet med jorda

En analyse av satellittbilder viser at nærmere 70 prosent av alle boliger nå er helt eller delvis ødelagt, ifølge The Wall Street Journal.

Det er i samsvar med en analyse FNs satellittsenter (UNOSAT) har utført, basert på høyoppløselige satellittbilder tatt før krigen og i begynnelsen av januar.

Bildene viser at nærmere hver tredje bygning i Gaza er helt eller delvis ødelagt i krigen, drøyt 22.000 av dem er jevnet med jorda.

Verre enn Dresden

Professor Robert Pape ved University of Chicago sammenligner angrepene mot Gaza med de alliertes bombing av tyske byer under andre verdenskrig.

– Ordet Gaza kommer til å gå ned i historien sammen med Dresden og andre kjente byer som har blitt bombet, sier Pape til avisen.

Nord på Gazastripen, der Gaza by ligger, viser satellittbilder at 80 prosent av alle bygninger er helt eller delvis rasert, og det er en høyere andel enn det som var tilfelle i Dresden, påpeker han.

Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) er 23 av Gazas 36 sykehus ødelagt, mens de resterende 13 bare delvis fungerer. 390 skoler er også helt eller delvis rasert, og det samme er tre kirker og minst 183 moskeer.

Bakerier, butikker og fabrikker er bombet, det samme er kontorene til flere hjelpeorganisasjoner og over 50 medier.

Sprenges med dynamitt

De enorme ødeleggelsene skyldes ikke bare israelske bomber, raketter og granater, men også kontrollert sprenging ved hjelp av dynamitt og miner, utført av israelske bakkestyrker.

The New York Times har dokumentert minst 33 slike sprengninger av alt fra hoteller, moskeer, universiteter og FN-drevne skoler til hele nabolag med boliger og forretninger.

Israelske soldater har selv delt bilder og videoer av sprengningene i sosiale medier, og avisen understreker at de 33 tilfellene som er verifisert, trolig bare utgjør en brøkdel av alle bygninger som er lagt i grus på denne måten.

I januar ble 21 israelske soldater drept mens de forberedte sprengning av to bygninger. Ifølge den israelske hærens talsmann Daniel Hagari avfyrte Hamas-krigere en granat som utløste sprengstoffet soldatene var i ferd med å plassere, og bygningene gikk i lufta mens soldatene fortsatt befant seg inne i dem eller rett utenfor.

Forsvarer

Den israelske praksisen med å bombe og sprenge sivile bygninger har høstet kraftig internasjonal kritikk, men israelske talspersoner fastholder overfor The New York Times at alt de israelske styrkene gjør «er basert på militær nødvendighet og i tråd med internasjonal lov».

Soldatene «lokaliserer og ødelegger terrorinfrastruktur som er skjult i bygninger» i sivile områder, og noen ganger fungerer hele nabolag som «kamp-komplekser» for Hamas, sier talspersonen til avisen.

Israel kritiseres også for å ville fjerne all bebyggelse som ligger nær grensegjerdet og etablere en 60 kilometer lang såkalt sikkerhetssone.

Dette støttes ikke av USA og kan være i strid med krigens folkerett som forbyr bevisst ødeleggelse av sivil eiendom, slo en talsmann for amerikansk UD, Matthew Miller, fast under en pressekonferanse i desember.

Tapt generasjon

Nærmere 28.000 mennesker er ifølge palestinske helsemyndigheter drept og over 66.000 er såret i israelske angrep de siste fire månedene.

Blant de drepte er det over 11.500 barn, minst 260 av dem babyer som aldri fikk oppleve sin første bursdag, viser en navneliste fra palestinske helsemyndigheter, gjengitt av Al Jazeera.

Tusenvis av andre er savnet og det fryktes at mange av dem ligger i ruinene av bombede bygninger.

Halvparten av Gazas 2,3 millioner innbyggere er barn, og foruten å bli frarøvet skolegang er så å si alle av dem nå dypt traumatiserte og har behov for mental helsehjelp eller annen psykososial støtte, ifølge FNs barnefond (Unicef).

I hvor stor grad denne generasjonen vil være i stand til å bidra til gjenoppbygging av Gaza de neste tiårene, er derfor høyst usikkert.

(©NTB)

nils.inge.kruhaug@ntb.no