MARTE BJERKE og LARS MARTIN HUNSTAD (foto og video)

marte.bjerke@fagbladet.no

{o}

Dette er historien om snøen som falt i år.

{/o}

Nyttårsrakettene rekker så vidt å treffe bakken før det settes krisestab og varsles unntakstilstand på Sørlandet. Et par uker seinere er...

{o}

Ekebergsletta i Oslo blitt Hardangervidda.

{/o}

Den skyldige? Snøen. 

Nå velter den ned. Tapetserer nyhetsbildet, stanser busser og brekker bein, er lunefull og uforutsigbar.

«Himmelsk korrekturlakk», sang Anne Grete Preus. Nja, dette er noe annet. Et helt malingsspann.

Men hva er egentlig snø?

Snø er noe så lite poetisk som

{o}

«nedbør i form av hvite eller halvgjennomsiktige krystaller av is».

{/o}

Poetisk eller ei – låtskrivere, forfattere og lyrikere har befatta seg med snøen.

«Hvem tyder vel i formler eller tall det frosne i en snekrystall?» spurte forfatter André Bjerke.

Statsmeteorolog John Smits gjør.

{o}

– Det er et fint materiale.

{/o}

– Det er sammensatt av krystaller, lag og korn. Og så er det litt plastisk. Bare se på snødekket som bøyer seg over hustak, sier han.

{f2}

Januar har vært uvanlig snørik både på Østlandet og Sørlandet. Det bekrefter Smits.

Som selvsagt befinner seg ute i snøen.

– Jeg har alltid likt snø! Man kan gå på ski, lage snøhule – den gir mye moro, sier han entusiastisk etter å ha løfta blikket fra lupen som forstørrer bitte små snøfnugg til detaljrike isfjell.

{o}

{/o}

Statsmeteorologens kjærlighetsforhold til snø strekker seg så langt at han for ti år siden skrev en bok om snømåking.

Det handler om personlighet, forklarer han. Ulike stiler. Noen bare slenger snøen rundt uten en plan. Andre har system.

Han skjærer ut en perfekt blokk av skråninga utafor Meteorologisk institutt.

Systematiker, konkluderer vi. Og så kommer et uventa utbrudd fra dypet et sted:

– Ouuuuuu!

– Her er det gamle kantkorn som har overlevd! Helt i bunnen. De har klart å holde seg gjennom regnet! Litt medtatt, men ikke ødelagt.

Smits er oppglødd. Presser en finger inn i snøen for å sjekke hvor løs den er.

Én finger, fire fingre eller en knyttneve?

Dette er del av den internasjonale koden for snøprofil.

(Lyd er anbefalt på den kommende videoen. Den må du starte selv.)

– Er det en snørekord du er særlig fascinert av?

– Den største snødybden målt på flatmark i Norge: 585 centimeter i Grjotrusti, kommer det kontant.

Men alt er størst i Amerika. Også snørekorder. I Mount Baker i Washington i USA er den høyeste totale snømengden gjennom en sesong målt til 28,96 meter. 

{o}

Snøfnugg er som mennesket.

Forma av miljø og oppvekstkår.

Prega av forholdene ved fødselen oppe i skylaget,

av hva det treffer på sin vei mot bakken,

og hva som møter det når det lander.

{/o}

Noen er runde, andre kantede, noen holder sammen i klynger, andre er løsrevet fra flokken.

Nordlendingene er annerledes enn sørlendingene.

Snøen er ikke lik i Lyngsalpene og i Alpene.

{o}

Men all snø kommer fra vann og blir til vann. 

Dette er Terje.

{/o}

En snøsmelter. Den eneste av sitt slag i verden. Plassert i havnebassenget i Oslo for å løfte lass på lass av bekymringer fra kommunens skuldre: Snøen som fyller gatene.

(Bli med inn i SS Terje i den kommende videoen. Den har lyd, og du må starte den selv.)

SS Terje bruker sjøvann til å smelte snømassene, for så å rense dem og slippe reint vann ut i fjorden. 

– Snø er så mangt, sier Hans Kevin, som har vært med på å konstruere SS Terje.

– Folk tror snøen er rein når den kommer ned, men den er ikke det.

{o}

– Den fanger opp partikler gjennom lufta og når den ligger på gata, tar den opp stoffer fra biltrafikk og asfaltstøv, og tungmetaller som er farlige rett og slett.

{/o}

Inne i Terjes kropp kommer fordøyd snø ut som vann. Men ikke bare vann. 

En grumsete suppe er det som er igjen av snøen.

Søppel, blader, gress, grus og møkk flyter mot renselsen og et nytt liv ute på fjorden.

Noe snø er forskåna fra naturens harde realiteter.

I Norges eneste innendørs skianlegg, Snø, produseres snøen under optimale forhold gjennom hele året. 36.000 kvadratmetre med bakker og løyper skal dekkes og preppes for å lokke en nasjon som er født med ski på beina inn i kulda.

(Bli med inn i Snø i den kommende videoen. Den har lyd, og du må starte den selv.)

Vannet fra det kommunale anlegget i Lørenskog fraktes inn i det topp moderne maskinrommet og omdannes til kritthvit, rein snø som spruter ut gjennom dysene. 

– Er den så rein at jeg kan spise den?

– Ja, sier daglig leder Ole Christian Mork.

Den florlette snøen her inne har et langt mindre strabasiøst liv enn den som ligger på utsiden. Stabil temperatur, ingen vind.

Luksustilværelse.

Her er klimaendringene bra for businessen.

I Sør-Norge innebærer mer nedbør mer regn, mens i innlandet og nordligere strøk kommer den økte nedbøren som snø.

Snø er lek, men kan også være et slit. For både mennesker og dyr.

Det er den onsdagen det snør som verst i Oslo. Store flak på tvers gjennom lufta.

«Snøkjerringer», som John Smits litt unnskyldende kaller dem. Det er ikke bare inuittene som har mange ord for snø. 

Den svir mot ansiktet og får Ekebergsletta til å minne om Hardangervidda.

{o}

Snøbergene vokser.

Brøytebilene går døgnkontinuerlig,

og lastebilene henter store masser fra deponiene og kjører mot Terje på havna.

{/o}

Snøen har mange personligheter. I dag er den nådeløs, hvit vrede.

– To snøfall er aldri helt like, sier Smits.

Snøentusiasten er smertelig klar over at snø ikke bare er lek. Den er også livsfarlig.

{o}

Snø kan kvele deg.

Sjansen er liten for å overleve i et snøskred, hvis du ikke blir funnet innen 15 minutter.

108 mennesker har omkommet i snøskred i Norge siden 2008.

Flest har mistet livet i Troms.

{/o}

Smits er lidenskapelig opptatt av snøskred også. Han varsler dem, har heldigvis aldri opplevd et selv, men har vært inne i skredområder like etter at et dødelig skred har gått.

{o}

Smits' snøskred-kit.

{/o}

{f1}

Snøskredvarsling er ingen eksakt vitenskap, og det hender jo at man tenker den litt plagsomme tanken: Kunne jeg ha varsla annerledes?

– Det er alltid snøskredfare et eller annet sted, så lenge det er bratt nok. Det kommer an på hvor godt lagene holder sammen. Skred skjer ofte i væroverganger, typisk når det kommer nedbør, vind, er skiftende eller økende temperatur. Hvis det kommer mye snø, svekkes lagene under, forklarer Smits.

Snøen kan skjule alle spor, eller...

{o}

100/45

...vise verden at det var dere to.

{/o}

Plutselig har den hvite vreden rast fra seg. Endrer personlighet. Gjør verden stille og myk. Rein. Født på ny. Og du ser ut på den måkte oppkjørselen og glemmer at du har måkt på deg kink. 

Så fredfullt! Så vakkert! 

Og så forgjengelig. Kom deg ut!

{f3}