OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

FHI slapp torsdag den siste av to studier om sammenhengen mellom yrkeslivet og risiko for demens.

Begge viser en tydelig sammenheng mellom tidligere yrkeskarriere og risiko for demens ved fylte 70 år.

Disse blir oftest rammet

I studien kommer det fram at personer med mindre mentalt krevende yrker, som for eksempel renholdere, har nesten 40 prosent høyere risiko for å utvikle demens etter fylte 70 år enn de som har mer mentalt krevende yrker, som for eksempel lærere.

Det skriver FHI i sin presentasjon.

FHI påpeker at dette er en assosiasjonsstudie som ikke sier noe sikkert om årsakene til demens. Der spiller mange flere faktorer inn.

– Bedre rustet

– Denne studien støtter den «kognitive reserve-hypotesen», som sier at jo mer du bruker hjernen din tidligere i livet, jo bedre rustet er du til å bremse eller utsette kognitiv svikt og demens senere i livet, sier hovedforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet i FHIs presentasjon.

DEMENS: Lærere er blant yrkene som har mindre sannsynlighet for å få demens.

Gorm Kallestad / NTB

FHI publiserte også i fjor høst en studie om demens og yrkesgrupper. Da ble det kartlagt forskjellen mellom yrkesgrupper med mye og lite fysisk aktivitet.

Den viste at eldre som hadde hatt en yrkeskarriere med mye fysisk aktivitet, hadde 15,5 prosent risiko for demens ved 70 år. Tilsvarende var nær det halve – 8,8 prosent – for eldre med tidligere stillesittende jobber.

Dette kan gi lavere risiko

Både denne og studien fra i fjor høst omhandler arbeidsrelaterte faktorer, men måler likevel helt forskjellige sider ved arbeidslivet, påpeker FHI.

Studien fra i fjor høst tar for seg risikoen i yrker med høyt fysisk aktivitetsnivå, mens denne omhandler effekten av kognitiv stimulans.

Typiske yrker med høyt fysisk aktivitetsnivå kan være assistenter i pleie- og omsorgssektoren, sykepleiere, mekanikere, bygningsarbeidere, renholdere og butikkpersonell, skriver FHI.

Der påpekes også paradokset at fysisk aktivitet på fritid er forbundet med lavere risiko for demens, mens det er tydelig motsatt etter et arbeidsliv med fysisk aktivitet.

– En investering

– Dette viser at det er aldri for sent å begynne å lære noe nytt. Kognitivt krevende aktiviteter senere i livet kan bidra til å styrke ens kognitiv reservekapasitet, sier hovedforfatteren av studien, Trine Holt Edwin fra Oslo universitetssykehus.

Edwin håper at funnene kan oppmuntre beslutningstakere til å verdsette og fremme betydningen av utdanning og et kognitivt stimulerende arbeidsliv.

– Det er investering i befolkningens kognitive helse senere i livet.