Leif Martin Kirknes

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Det er mange milepæler å se tilbake til de siste 100 år på veien mot bedre kår for kvinner anno 2022. Mange bra, og noen ikke bra i det hele tatt. Vi har saumfart historiske kilder på jakt etter jubileumssakene.

Skjenket du for eksempel en tanke til kvinner som Rakel Wahl og Ingrid Wigernæs mens du felte en tåre for at Therese Johaug etter årets OL legger opp som langrennsløper og kan se tilbake på 18 gull (fire fra OL)? Hadde Norge fått det som de ville så hadde nemlig ikke kvinner fått lov å gå langrenn under OL.

Kanskje kan du også sende en tanke til kvinner som Margit Glomm og Britt Fougner under årets LO-kongress – to kvinner som for 45 år siden startet Oslo faglige kvinnebevegelse og med det røsket opp i gubbeveldet i LO. Ikke uten intern motstand!

Så er det 50 år siden Kvinnefronten ble stiftet.

Her er noen av sakene med rundt års-jubileum gjennom de siste 100 år!

Moderne protest mot trakassering

5-årsjubileum: Det er fem år siden Metoo-opprøret startet. Den Oscar-vinnende filmprodusenten Harvey Weinstein ble i 2020 dømt til fengsel for noen av avsløringene som dukket opp i 2017, som handlet om seksuelle overgrep. Avsløringene fikk store ringvirkninger ved at stadig flere kvinner sto fram i sosiale medier og fortalte om trakassering og uønskede opplevelser generelt, under emnetaggen #metoo, blant annet relatert til grenseoverskridelser, frykt, maktmisbruk, forskjellsbehandling og sexistisk kultur innen samfunnet generelt, og også innen flere deler av arbeidslivet spesifikt.

I Norge signerte nesten 600 kvinnelige skuespillere et opprop i 2017, mot ukultur i norsk TV, film og teater. Ganske raskt førte det norske Metoo-opprøret til at flere prominente menn trakk seg fra sine stillinger og verv etter navngitte anklager, mange av dem fra politikken.

Fagbevegelsen har også tatt et oppgjør. Emneknaggen #ikketilforhandling ble lansert i desember 2017, signert av 736 kvinner i fagbevegelsen, med flere beretninger om seksuell trakassering og ufin mannssjåvinistisk oppførsel i fagbevegelsens egne rekker. Flere forbund har innført eller presisert regler relatert til hva som er ok oppførsel og rutiner for varsling.

Det er for øvrig også fem år siden Norge ratifiserte Istanbul-konvensjonen om bekjempelse av vold mot kvinner.

IKKE OVER: #Metoo-kampen fortsetter. Her er en parole fra kvinnendagen i 2020.

Tormod Ytrehus

Kvinner med makt

10-årsjubileum: NHOs første kvinnelige direktør blir Kristin Skogen Lund. På den tiden var hun også ansett som Norges mektigste kvinne i bladet Kapital. Hun kom fra stillingen som konserndirektør i Telenor med ansvar for Norden (2010–2012) da hun ble valgt til direktør i NHO, men hadde samtidig hatt verv som visepresident (2008–2009) og president (2010–2012) i NHO. Lund sluttet som direktør for NHO i 2018 for å bli konsernsjef i Schibsted Group.

15-årsjubileum: I 2007 ble Stoltenberg II-regjeringen (2005–2013) den første regjeringen med kvinneflertall, ti kvinner mot ni menn. Disse kvinnene hadde statsrådsposter i 2007:

• Finans: Kristin Halvorsen 

• Barne/familie: Karita Bekkemellem / Manuela Ramin-Osmundsen

• Fisk/kyst: Helga Pedersen

• Fornying/administrasjon: Heidi Grande Røys

• Forsvar: Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Helse/omsorg: Sylvia Kristin Brustad

• Forskning/høyere utdanning: Tora Aasland (Aasland delte departementet med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. De to erstattet Øystein Djupedal som gikk av samme år)

• Miljø: Helen Oddveig Bjørnøy (etterfulgt av Erik Solheim samme år)

• Olje/energi: Åslaug Haga (etterfulgte Odd Roger Enoksen samme år, var inntil da kommunalminister)

• Samferdsel: Liv Signe Navarsete

•Kommunal/modernisering: Åslaug Haga (ble senere olje- og energiminister samme år) / Magnhild Meltveit Kleppa

MEKTIG: Forretningskvinnen Kristin Skogen Lund var første kvinnelige direktør i NHO. Det skjedde for ti år siden. Her fotografert utenfor Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for fem år siden.

Leif Martin Kirknes

2002 og 1997: Likestilling i organiserte former

20-årsjubileum: Skjerping av likestillingsloven. Plikt til aktivt kjønnslikestillingsarbeid for arbeidsgivere og for partene i arbeidslivet. Blant annet kom forbud mot seksuell trakassering og graviditetsdiskriminering inn i likestillingsloven i år 2002, en storoppdatering etter likestillingsloven fra 1978.

«Diskrimineringsforbudet er siden loven ble vedtatt i 1978 blitt utviklet og presisert gjennom praksis. Forbudet har i dag et innhold som til dels ikke følger – eller ikke kan leses ut av – lovens ordlyd,» skrev departementet under arbeid med lovoppdateringen i 2002, og ønsket en klarere og mer utfyllende lovtekst. Tre år senere ble for øvrig FNs kvinnekonvensjon inkorporert i loven.

25-årsjubileum: Likestillingssenteret erstatter Likestillingsrådet. Sistnevnte ble etablert som et offentlig, frittstående organ i 1972 (og ville fylt 50 i år) etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening. Rådet ble lovfestet i likestillingsloven fra 1978 (samtidig som det kom på plass likestillingsombud, også det etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening).

Så ble Likestillingsrådet altså til Likestillingssenteret, Kompetansesenteret for likestilling, i 1997. Senere, i 2006, skjedde det en fusjon mellom ombud og kompetansesenter samt Senter mot etnisk diskriminering (etablert i 1998). Nå kjenner vi dem sammen som Likestillings- og diskrimineringsombudet.

OMBUD: Det er i fra i år Bjørn Erik Thon som er likestillings- og diskrimineringsombud. Han tar over etter Hanne Bjurstrøm. Han har før dette vært direktør i Datatilsynet og forbrukerombud.

Leif Martin Kirknes

Likestilling inn i hovedavtalen

30-årsjubileum: Pensjonspoeng for omsorgsarbeid. Personer som yter omsorgsarbeid i hjemmet for barn under 7 år mottar inntil 3 pensjonspoeng i året. Ordningen ble for øvrig utvidet i 2011 i forbindelse med pensjonsreformen.

Samme år lanserte kvinnenes tariffaksjon, etter initiativ fra Kvinnefronten, begrepet Kvinnelønn. De hadde sett at kvinner tjente lavere, men også likere, enn menn, fordi de lønnes som kjønn og ikke ut fra utdanning og yrke. Kvinnenes tariffaksjon samlet kvinner til diskusjon om lønn og lønnsstrategi for å skape forståelse og fellesskap mellom kvinner med ulikt lønnsnivå og ulike lønnssystemer, skriver Kvinnerpatvers.no.

1992 var også året Universitetet i Oslo valgte sin første kvinlige rektor, Lucy Smith (som tiltrådte stillingen i -93). Hun hadde fem år tidligere bemerket seg som første kvinnelige jusprofessor, ved samme universitet.

40-årsjubileum: I 1982 kommer det likestillingsavtaler inn i hovedavtalen mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening, og avtaleverk mellom stat/hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag. Boka «Faglig Kvinnepolitikk – Hvor går LO» lanseres.

Foreldres omsorgsansvar ble likestilt samme år. I dette lovarbeidet kom det også på plass en styrking av barns medbestemmelsesrett. Det er verdt å merke seg at ikke alle mener likestillingen av omsorgsansvar har gagnet kvinner. Radikale feminister så på det som at loven opphever mødres fortrinnsrett for små barn ved skilsmisse og anså den derfor som kvinnediskriminerende.

Stortinget vedkjente seg i 1982 ILO-dokumenter om «Like muligheter og lik behandling av kvinner og menn i arbeidslivet: Arbeidstakere med familieforpliktelser» (rekommandasjon 156, konvensjon 156). RadiOrakel ble også stiftet.

KVINNELØNN: 8. mars 2019 ble det lansert 87-kronerssedler, "kvinnenes hundrelapp", som et symbol på lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Likelønnsaksjonistene Rigmor Bjerche, nestleder i LO i Trondheim; Silje Salomonsen, leder i Trondheim SV; og Kari Kristensen, leder i Rødt Trøndelag, står bak

Nils Heldal (pressefoto)

Kvinner røsker opp i gubbe-LO

45-årsjubileum: I kvinnesakssammenheng i LO var 1977 et viktig år. Det var året Oslo faglige kvinnebevegelse ble stiftet, kort beskrevet som en feministisk opposisjon i LO. Det skjedde i protest mot at Samorganisasjonen i Oslo la ned sitt kvinnepolitiske utvalg.

«Det ble som ventet en del oppstyr omkring dannelsen av Oslo Faglige Kvinnebevegelse. Pressen var på kvinnenes side. LOs ledelse var provosert av at saken vakte slik oppmerksomhet, men utover at LO-leder Tor Aspengren uttalte seg offentlig om at kvinner har hus og hjem å tenke på, så ble det ikke tatt noen skritt overfor oss som sto i spissen for dette,» beskriver medgründer Margit Glomm på Kvinnehistorie.no om organisasjonen.

«Vi deltok på møter og kurs der vi underviste i praktisk organisasjonsarbeid i et kvinnepolitisk perspektiv. Vi gjennomgikk for eksempel resultatene fra LO-kongressen i 1977 fra et kvinnepolitisk syn og konstaterte at de fleste forslagene som var viktige for fagorganiserte kvinner, lå i sekretariatet og ventet på behandling.»

Under kongressen i 1981 påpekte de treneringen av forslagene. Ifølge Glomm holdt leder Britt Fougner en tale som var så provoserende for LO-mennene at de stilte seg i ring rundt henne da hun kom ut fra toalettet på kongressfesten og spyttet på gulvet. Selv sier Glomm at hun ble tatt kvelertak på og truet under en landsmøtefest hos Handel og Kontor.

Fra venstre: Anne Marie Berg, Erika Jahr, Gro Balas, Brit Førde og Margit Glomm. I 1982 skrev de boka "Faglig Kvinnepolitikk - Hvor går LO?", en bok som altså har 40-årsjubileum.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Permisjonsordning under utvikling

Men det er ikke eneste av interesse som «fyller 45» i år. For arbeidsmiljøloven ga i 1977 (under Nordlis regjering, Ap) utvidede rettigheter ved svangerskapspermisjon, fra 12 til 18 uker – og far fikk mulighet til å ta en del av den. Permisjonslengden hadde da vært uendret siden Gerhardsen (Ap) regjerte i 1946. Fødselspermisjon kom for øvrig første gang på plass i 1930, da Mowinckel (V) innvilget seks uker.

Det kom etter hvert store endringer under Brundtlands (Ap) regjering. Mellom 1986 og 1993 økte permisjonen gradvis fra 20 uker til 42 uker med 100 prosent betalt permisjon, 52 uker med 80 prosent betalt. Deretter har det utviklet seg noe videre etter 2005 (Bondevik, så Stoltenberg). Etter 2012 er kvoten på 49 uker med 100 prosent betalt, 59 uker med 80 prosent betalt. Far har 15 ukers kvote.

I arbeidsmiljøloven anno 1977 fastslås det også en rett til å være hjemme med sykt barn. Forbruker- og administrasjonsdepartementet opprettet en familie- og likestillingsavdeling. Kvinner fikk også nå tillatelse til å gjennomføre vanlig befalsutdanning. Samme år ble den lesbisk-feministiske teatergruppa Livets Mangfold satt i gang og det lesbiske trykkeriet SFINXA etablert. Det var også en rekke aksjoner mot porno, som året etter førte til etableringen av Kvinnenes fellesaksjon mot porno.

ENDRINGER PÅ GANG: I 1977 ble fødselspermisjonen oppjustert da for første gang på 31 år. Mulig det satte i gang en glidning, de senere år fugte det fortløpende storoppgraderinger. (Illu.foto)

Frøydis Falch Urbye

Nei til tvangspuling

50-årsjubileum: Kvinnefronten ble stiftet i 1972. «kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene» var slagordet. Kvinnefronten i Oslo tar initiativ til å markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars. 3–400 kvinner og menn går i tog.

Paroler: «Lik rett til arbeid, utdanning og lønn», «Rett til daginstitusjoner og fritidshjem for alle barn», «Like trygde-, pensjons- og sosiale rettigheter for kvinner», «Rett til prevensjonsveiledning og abort», «Nei til dobbelt arbeidsbyrde for kvinner – utbygging av servicetilbud – halve arbeidet i hjemmet er mannens», «Nei til kvinner som salgsvare» og «Nei til økte priser på dagligvarer».

På arrangementet var Kvinnefronten i klinsj med noen nyfeminister som hadde møtt opp med plakater med tekst som «Nei til tvangspuling», «Vi vil ligge øverst» og «Nei til moderskapet». -72 var også første gang bergenserne gikk i 8. mars-tog.

Kvinnedagen ble markert i Norge første gang i 1915, med en tale fra russiske Aleksandra Kollontaj i Oslo. Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund, ifølge Store Norske Leksikon. Fram til 1972 altså.

STORMARKERIG: Det ble arrangert demonstrasjoner på 8. mars også før 1972, men det var i 1972 oppslutningen virkelig skjøt fart og tog ble en ting. Her fra Youngstorget i 2019, siste markering før koronaen skapte problemer for mange arrangementer.

Jan-Erik Østlie

70-TALLET: Dette bildet er fra en markering som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek beskriver som «8. mars-demonstrasjon i Oslo, ca 1970». Vi ser blant annet Gro Balas. Det er den samme Balas som var med på å forfatte boka om kvinnepolitikkens faglige kår i LO i -82.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kvinnelige idrettsrebeller

Også i 1972: Homofili og heterofilt samboerskap blir lovlig. Altså: formelt sett ikke lenger forbudt å være homofil, og ikke lenger forbudt for heterofile å bo sammen uten å være gift. Den såkalte konkubineparagrafen oppheves.

Under Holmenkollstafetten stiller Gerd von der Lippe og Ingrid Ellingsen til start under mannlige dekknavn, «Øyvind Foss» og «I. Ellingsen», fordi det er forbudt for kvinner å delta. De straffes for dette med utestengelse fra friidrett.

«Vi hadde bare vært tilskuere i alle år, og nå var vi med. Jeg var i knallform og hadde følelsen av at jeg ikke brukte noen krefter under løpet. Det smakte godt å være kjettersk i en sak vi mente var viktig. Vi fikk ta det som måtte komme. At jeg skulle bli utestengt fra landslaget i en kortere periode, hadde jeg aldri drømt om. Det gjorde at jeg sluttet med toppidrett og begynte å orientere meg politisk i stedet,» har Lippe uttalt om hendelsen til Kvinnehistorie.no.

Først i 1975 ble det lov for kvinner å løpe Holmenkollstafetten. Lippe stilte på startstreken.

FRIIDRETTSUTØVER: Gerd von der Lippe, uvisst når fotografiet er tatt. Hun løp i mange år før hun tok «kampen mot Holmenkollstafetten» og har gull i 100-meter og 200-meter fra 1961, samt 400-meter i 1962. Hun har også flere andre medaljeplasseringer mellom 1960 og 1970. 

Anno Domkirkeodden / Hamar Stiftstidende / Digitaltmuseum (CC NB-BY-SA))

Seksuell frigjøring

55-årsjubileum: P-pillen, lansert i USA i 1961, blir godkjent som prevensjon i Norge. «P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag,» skiver Kvinnehisorie.no. Kvinnesakskvinne og sykepleier Margaret Sanger og biolog og rikmannsarving Katharine McCormick, begge fra USA, pekes på som essensielle for pillen, førstnevnte for initiativet og sistnevnte for forskningsfinansiering. Forskningen og pilleutprøvingen beskrives for øvrig som etisk tvilsom etter dagens standard.

1967 ble det også lansert en kampanje i Norge, for å øke kvinneandelen i kommunestyrene. Kvinnerepresentasjonen økte fra 6,3 til 9,5 prosent.

60-årsjubileum: «Antologien Kvinnors liv och arbete: Svenska och norska studier av ett aktuelt samhällsproblem kommer ut og skaper stor debatt om kjønnsroller. Blant forfatterne er Harriet Holter (1922–1997), en av de norske pionerene i kvinneforskningen,» skriver Kvinnehistorie.no.

65-årsjubileum: I 1957 kommer LO-skolen for kvinner i gang på Sørmarka og kvinnenemnda i LO begynner å arrangere nasjonale faglige konferanser.

Hva behager? Kvinder på langrenn? Uhørt!

70-årsjubileum: 1952 var det vinter-OL i Oslo – og et noe spesielt år for Norge. Som eneste land stemte Norge imot at kvinner skulle få gå langrenn som olympisk grein. I stedet ønsket Norsk Skiforbund at kvinner skulle gå det de kalte stillangrenn, som de fant opp i 1947, der stil teller like mye som hurtighet hos skigåerne. Norske mannfolk ville ikke se svette kvinnfolk med ski på beina, det mente de var vulgært og ekkelt.

Men Norge fikk ikke viljen si, og fire norske kvinner gikk langrenn i vinter-OL ’52. Det ble sjetteplass som beste plassering, på Rakel Wahl. Finlands fire kvinner gikk inn blant topp fem, og fikk gull, sølv og bronse. VGs sportsreporter var positivt overrasket 25. februar 1952:

«Det kan diskuteres om langrenn er noen sport for kvinner, men så lett og utvungent som de finske jentene gikk så det hele ut til å ikke koste dem noe (…) I det «sivile» liv er de finske pikene sjarmerende og for all del kvinnelige og således flotte representanter for sitt land og sin idrett. Men – så var de gjennomtrente og visste hva de gikk til.» Men reporteren tippet på at det ikke kom til å bli noe mer kvinnelangrenn i OL grunnet laber interesse.

En av kvinneskilegendene fra den tiden heter Ingrid Wigernæs, er fra Hemsedal og har nylig fylt 94 år. I fjor ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavsordenen. Fra før er det reist en statue av henne i Hemsedal. Hun har skrevet boken «Mot mål med jentutn» for dem som vil vite mer om kampen for kvinnelangrenn.

Første kvinne-NM ble for øvrig arrangert i 1954. «Birken», etablert i 1932, tillot kvinner først fra 1976. Kvinne-skiskyting i OL kom først på plass i 1992 (- nok et punkt å sette under «30-årsjubileum», altså). Skiflygning for kvinner er stadig ikke på plass som konkurranseform i 2022.

1952 er også året norske kvinner fikk «full adgang til geistlige embeter», altså fancy statsstillinger.

SKILEGENDER: Ingrid Wigernæs (til høyre) og Babben Enger (til venstre), som gikk på langrenn mens norske menn egentlig syntes det var litt ekkelt med denslags. Nei, kvinner skulle helst gå mer elegant «stillangrenn», en slags danse-variant av sporten.

Hamar Stiftstidende / Anno Domkirkeodden / digitaltmuseum (CC NC-BY-SA)

Kvinne med fast Stortingsplass

85-årsjubileum: I 1937 kom lov om pliktig underholdningsbidrag til ektefelle ved skilsmisse på plass.

95-årsjubileum: Ny ekteskapslov sidestiller i 1927 mann og hustru økonomisk og rettslig. I loven slås det også fast at kvinnens innsats i hjemmet er like viktig som mannens lønnsarbeid.

100-årsjubileum: Karen Platou, f. 1879 – d. 1950, blir første valgte kvinnelige stortingsrepresentant, på vegne av Høyre (på fellesliste med Frisinnede Venstre), med Adel Lampe som vara. Platou var selv på varaplass i 1919. Første kvinnelige vara ble for øvrig valgt inn i 1909, Anna Rogstad. Store Norske Leksikon poengterer at Platou ble valgt som stortingsrepresentant tre år før Høyrekvinners Landsforbund så dagens lys. Hun var ugift. En «oppfinnsom, sigarrøykende talskvinne for borgerlige husmødre,» har hun blitt beskrevet som i Aftenposten Historie.

Platou tok arkitektutdanning og opererte som forretningskvinne. Utenom jobb var hun aktiv i Norsk Kvinnesaksforening og også med på å stifte De norske dames hjælpeforening i Hamburg. I 1918 var hun med på å få gjennomslag for å etablere morsdagen i Norge. Hun har også vært sekretær i Hjemmenes Vel Kristiania/Oslo (i praksis en Høyre-forening, ifølge historikere), sekretær i Nordens Husmorforbund og hatt en rekke kommunale verv.

Sjokolade-forsvar

På Stortinget satt hun først i justiskomiteen og kjempet for kvinner og barns kår, senere var hun Stortingsvara og representant i utenriks- og konstitusjonskomiteen. «Hennes første innlegg i Stortinget var en forsiktig protest mot statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus. Hun var opptatt av sjokoladen i forhold til barns ernæring,» skriver SNL.

PORTERTT: Karen Platou har fått bilde av seg hengt på Stortinget.

Stortinget (CC BY-NC-ND 2.0)

På 30-tallet etablerte hun sitt eget forlag. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsbevegelsen, men ble beordret til å flykte til Sverige etter at gruppen hennes ble avslørt i 1943. Men hun slappet ikke av av den grunn. I Sverige holdt hun en rekke foredrag om kvinnenes stilling i Norge. Det er en plass på Grorud som bærer hennes navn.

11. januar 2022 ble det også avduket et portrett av henne på Eidsvollsgalleriet på Stortinget. Det markerte dagen hun for første gang tok fast sete på Stortinget. Stortinget.no skriver: «Jeg betrakter mitt arbeide her som et pionerarbeid», svarte Platou på spørsmål om hvordan det var å sitte på Stortinget tre måneder ut i sin første sesjon. Det var vanskelig å få igjennom saker, uttalte hun, men samtidig gledet hun seg over at medrepresentantene ofte spurte henne til råds i saker som angikk «kvinden og hjemmene». Bare dette at hun ble spurt til råds, var et fremskritt, mente Platou. Noe annet som gledet henne, var at tiltaleformen under stortingsdebattene var endret fra «mine herrer» til «ærede representanter», for å ta hensyn til at det ikke bare var menn til stede.

1922 markerer også 100-årsjubileum for at det ble åpnet for at kvinner kunne få bli statsråd. Norges første kvinnelige statsråd er for øvrig Kristin Hansteen, som var Gerhardsen-statsråd juni – november 1945, som en av to NKP-representanter i regjeringen.

Kilder: Wikipedia, SNL, Jus.uio.no, kvinnehistorie.no, Likestillings- og diskrimineringsombudet, SSB, Kvinnerpatvers.no, Vi.no, VG (via Retriever), Stortinget