Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

«Hva i svarte har jeg gjort?» Et løfte om hotelljobb hadde lokket 25 år gamle Ausra fra Litauen til Finnmark. Nå viste det seg at jobben ikke var som lovet. Dermed satt hun der, øverst på norskekysten med en svindyr returbillett til et fly tre måneder fram i tid. Heldigvis dukket det snart opp et nytt jobbtilbud. Det var bare én hake: Jenta fra landsbygda i Litauen hadde verken utdanning, erfaring eller klær til hyttesnekring på Finnmarksvidda i mørketida. Da første arbeidsdag var omme, lurte hun på hvordan i all verden hun skulle holde ut til jul.

Tryggeste plassen

14 år seinere ønsker Ausra Johannesen velkommen til Fagforbundets kontor i 2. etasje på rådhuset i Mehamn. Hennes første møte med kommunen er et iskaldt minne, men hun er stolt over hytta inne på fjellet. Sjefen var visstnok så fornøyd at hun fikk tilbud om å fortsette i byggebransjen, men Ausra foretrakk fiskemottaket. Der avanserte hun raskt fra filetskjærer til formann. Da mottaket fikk nye eiere, meldte hun seg som tilkallingsvikar på sykehjemmet. Hun tok fagbrev som helsefagarbeider, kjøpte hus og hentet sønnen fra Litauen. 

– Kanskje er skoletilbudet her så som så, men det fins ikke tryggere plass å vokse opp.

Din stemme i Gamvik: Ausra Johannesen mener hennes viktigste egenskaper er at hun reagerer på urettferdighet, stiller spørsmål og sier i fra.

Ingun Mæhlum

Kommune med omsorg

Når hun beskriver livet som innflytter i den lille kystkommunen, påpeker hun først at folk som regel vet bedre enn henne selv hva hun har gjort og hvor hun har vært. Det er ikke negativt ment.

– Når folk bryr seg, føler du deg inkludert. Da jeg kjøpte huset, hadde jeg knapt satt nøkkelen i døra før det sto en fremmed mann på trappa med et digert fat med kjeks. «Si fra om du trenger noe mer – fatet kan du bare beholde», sa han. Og da jeg nevnte på jobben at jeg ikke hadde møbler, ba de meg slappe av. De neste dagene dukket det opp en gammel stol, så et bord og vips hadde jeg et møblert hjem.

Men det ultimate beviset på hvor gode gamvikinger er til å ta vare på hverandre, er strømbruddet i 2021, mener hun. I to hustrige februardøgn var strømmen borte, mobilnettet falt sammen og veien var stengt. Vindkastene ble målt til 40 meter per sekund.

– Hjemmesykepleien kjørte fra hus til hus og sjekka at alle hadde alternative varmekilder og tepper. De som hadde, sa «jeg har seng, jeg har varme, bare kom». Etter en sånn opplevelse, tenker man «her har jeg lyst til å bo».

Plass til flere: Gamvik har størst innvandrerandel av alle norske kommuner. Ellers i landet er snittet 16 prosent, her har 29 prosent av innbyggerne utenlandsk bakgrunn. Å rekruttere og beholde folk med ulik fagkompetanse er likevel den store utfordringen - og Johannesens politiske hjertesak. 

Ingun Mæhlum

Lurt inn

Det er ni år siden Johannesen engasjerte seg i lokalpolitikken. Retten til fast stilling i kommunen for alle med fullført utdanning fikk henne til å melde seg inn i Arbeiderpartiet. 

– Et år senere var jeg ute. Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal mene. 

I stedet meldte Johannesen seg inn i Frp.

Det er en kjent sak i Finnmark at det kan gå ei kule varmt på kommunestyremøtene i Gamvik. Johannessen mener partiene samarbeider bedre enn ryktet sier, og at de på de fleste områder vil det samme. For øyeblikket er det for eksempel enighet om å få orden på kommuneøkonomien. Kommunen har nok en gang havnet på den såkalte RobeK-lista(*1).

– Kommuneøkonomi er omfattende og vanskelig. Det spiller ingen rolle hvem som er skyld i at vi havnet der. Nå er det alles ansvar å komme ut av lista, så vi slipper nedskjæringer. 

{f1}

For fem år siden ble Johannesen spurt om å ta vervet som Fagforbundets plasstillitsvalgte på sykehjemmet. Johannesen skjønner hvorfor.

– Mine beste egenskaper er at jeg spør om jeg lurer på noe og sier fra når noe er urettferdig. Selv da jeg var ny på sykehjemmet, var det jeg som sa ifra hvis en tilkallingsvikar fikk for dårlig betalt eller kolleger ble tildelt de tyngste pasientene bare fordi de er menn. 

Likevel var hun i tvil. Hun hadde nettopp blitt mor for andre gang og hadde bare 13 prosent fast stilling. Etter mange løfter om at vervet slett ikke var krevende, sa hun ja. Noen øyeblikk senere ringte telefonen. Nå mente styret at hun var perfekt som hovedtillitsvalgt for forbundets 120 medlemmer. Hun endte med å si ja igjen. 

– Jeg fant fort ut at de løy om arbeidsmengde, men jeg fant også ut andre ting. Som hovedtillitsvalgt måtte jeg sette meg inn i loven. Da oppdaget jeg at jeg og flere andre hadde krav på 100 prosent stilling. 

Allsidig: Ausra Johannesen er helsefagarbeider, FrP-politiker og hovedtillitsvalgt. Fagforbundets kontor på rådhuset har utsikt over kommunesenteret Mehamn og ordføreren som nabo.

Ingun Mæhlum

HTV fra Frp

Det hender Johannessen får det korte spørsmålet «Hovedtillitsvalgt og Fremskrittspartiet?». Det har hun null problem med å svare på.

– I Gamvik ønsker verken Fagforbundet eller Frp privatisering. Det partiet jeg er 100 prosent enig med finnes uansett ikke. Det viktigste for meg er hva partiet gjør lokalt, og at de lytter til de som vet hva problemene er, enten de jobber i barnehagen, på sykehjemmet eller i teknisk etat.

De siste fire åra har hun delt kontorfløy med ordfører Alf Normann Hansen (SV) på rådhuset. I år kan det bli endringer i naboskapet, men Ausra tror ikke det skjer fordi hun er nummer to på Frps liste til kommunestyrevalget.

– Ordfører blir jeg aldri, men inn i kommunestyret, dét skal jeg!

*1 Register over kommuner som er i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplan, årsbudsjett eller årsregnskap innen gjeldende frister. Kommunene underlegges statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler og pålegges å lage en tiltaksplan som bringer økonomien i balanse. Kilde: Regjeringen.no