For noen er drapstrusler en del av hverdagen på jobb

CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA

camilla.ovrebo.ondrckova@fagbladet.no

«Vil se hennes hode på et fat.» «Utrolig at ingen av disse overgriperne er tatt livet av». «Det er bare et spørsmål om når, og ikke om det kommer til å skje.» Sitatene er hentet fra sosiale medier og er eksempler på hva som har blitt skrevet om barnevernsansatte på sosiale medier. «Vi som hater barnevernet» er en av gruppene på Facebook. Der oppfordres det til å navngi barnevernsansatte, dele adresser og andre personlige opplysninger.

{f2}

– Trusler og hetsing – og hvordan vi forholder oss til det – er jevnlig tema på møter. Jeg opplever at det har blitt enda tøffere etter at gruppene på Facebook dukket opp, sier en barnevernsansatt ved et kontor i østlandsområdet. Hun orker ikke å stå fram med navn.

HETSING OG TRUSLER: Ailén Kristiansen Henriksen har opplevd trusler både verbalt og på nett.

Camilla Ondrckova

• Kommentar: Det er grenser for hvor mye offentlig ansatte skal tåle på jobb

«Vi som hater barnevernet»

Ailén Kristiansen Henriksen jobber som saksbehandler i barnevernet i Tønsberg, og har opplevd både å bli truet og trakassert. Hun var den første i Tønsberg kommune som fikk navnet sitt og bilde lagt ut på Facebook. Bildet med teksten «Etterlysning», navn og adresse ble delt på grupper over hele landet i fjor vår.

– Jeg vil helst ikke innrømme det, men jeg ble redd. Og etter hvert småparanoid. Jeg låste alltid døra mi og passet på å gå veier gjennom byen der det var folk og biler. På et tidspunkt var jeg lite ute blant folk. Jeg begynte å sjekke bilen min, og fikk panikk om jeg merket at noen gikk bak meg.

«En vakker dag vil slike feige barnemishandlere, maktsyke løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener.»

E-post til barnevernsansatt

Etter ei stund fikk hun truende meldinger i innboksen: «En vakker dag vil slike feige barnemishandlere, maktsyke, løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener», lød en av dem.

– Jeg har også hatt episoder hjemme. Personer som har hengt i bakgården og kikket opp på leiligheten min, biler med sotet glass som har kjørt veldig sakte forbi, knuste blomsterpotter på verandaen og spyttklyser ved postkassen.

Det ble opprettet et team rundt Ailén etter at meldingen kom. Hun understreker at hun føler seg godt ivaretatt og at hun har fantastiske kollegaer. Samtidig:

– Jeg har tenkt på å slutte mange ganger. Jeg har spurt meg selv: «Hvor lenge orker jeg å stå i dette?» Men, jeg har de beste barna i jobben min. De har jeg ansvar for. Hvis jeg ikke orker å stå i dette, hvordan skal de orke det da?

• Barnevernsbarn gjør det vesentlig dårligere på skolen

Kommunalt ansatte er særlig utsatt

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt/Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, forteller at cirka 203.000 yrkesaktive, eller 7, 5 prosent norske yrkesaktive, oppgir at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold, i forbindelse med arbeidet sitt det siste året.

Kommunalt ansatte er overrepresentert i statistikken. Felles for dem er at de i stor grad er i kontakt med mennesker gjennom jobben sin.

– Å være redd for at en trussel om vold skal bli virkelighet, kan på sikt føre til ulike helseplager tilsvarende for dem som har vært utsatt for vold, sier Cecilie Aagestad, forsker og seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Hun presiserer at dette gjelder med unntak av den skaden som eventuelt oppstår for dem som faktisk har vært utsatt for vold.

Flere trusler

Det er ikke forsket mye på dette, men enkelte studier viser at vold eller trusler om vold kan føre til økt risiko for muskel og skjelettlidelser, dårlig psykisk helse, post-traumatisk stresslidelse og økt sykefravær.

Aagestad sier at det er en høyere andel av de yrkesaktive som oppgir at de blir utsatt for vold og trusler om vold i dag, enn tidligere.

– Om vi sammenligner tall fra 1989 og fram til i dag, ser vi en tendens til økning i andel yrkesaktive som blir utsatt for dette i norsk arbeidsliv.

Aagestad mener det er flere faktorer som kan være årsak til økningen. Blant annet at det relativt sett er flere som arbeider i yrker som innebærer kontakt med kunder eller klienter.

{b}DRAPSTRUET: Hovedtillitsvalgt ved Bymiljøetaten i Oslo kommune. Lars-Petter Einarsen, forteller at trusler og trakassering ikke er uvanlig for de kommunale badevaktene: – Jeg kjenner til badevakter som har blitt drapstruet flere ganger.

Anita Arntzen

Kjeft og trakassering på Tøyenbadet

På Tøyenbadet i Oslo råder tilsynelatende idyllen en formiddag midt i april. Men hovedtillitsvalgt ved Bymiljøetaten i Oslo kommune, Lars-Petter Einarsen, kan fortelle om en helt annen hverdag for de kommunale badevaktene:

– Jeg kjenner til badevakter som har blitt drapstruet flere ganger. Blant annet en episode der badevakten ba en person ta ut tyggisen og kaste den i søpla. Da fikk hun beskjed om at «hun skulle drepes med kniv i ryggen».

Badevaktene er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for trakassering og trusler om vold i arbeidshverdagen sin, ifølge statistikken.

En del av hverdagen

Badevakter Fagbladet har snakket med, forteller om et overraskende tøft møte med yrket:

– I starten var det helt forferdelig. Jeg tok med meg tankene hjem. Når du blir truet på livet, blir du redd. Jeg har hatt mange våkenetter, fordi jeg har gruet meg til å gå på jobb. Men etter hvert er det blitt en hverdagslig ting. Du venner deg til det.

«Hold kjeften på deg du da! Din forbanna idiot!»

Eksempel på trakassering fra badegjest

En annen badevakt bekrefter bildet:

– Vi får både kjeft og trusler fra publikum. Det kommer fra alle aldersgrupper. Årsaken kan være alt fra at det går for seint i køen, til at noen blir tilsnakket på grunn av brudd på reglementet.

Det er store forskjeller mellom de kommunale badene, selv om trakassering og trusler forekommer over alt. Belastningen er likevel størst på det største badet. Tøyenbadet sliter blant annet med store ungdomsgjenger som kan ha en truende oppførsel både mot badevaktene og andre gjester. Badet har hatt politiet på besøk mange ganger.

– I tillegg må de hanskes med gretne morgensvømmere med dårlig tid, pedofile, psykisk ustabile personer og at de til tider oppsøkes av homofile på jakt etter sex. Ikke alle trives med å jobbe på Tøyenbadet. Noen gruer seg til å være der når badevaktene rullerer mellom de ulike badene om sommeren, sier Einarsen.

Trivsel tross alt

Badevaktene, som ønsker å være anonyme, vil likevel å presisere at de trives i jobben sin. Hadde de ikke gjort det, så hadde de sluttet.

– Vi har veldig mange hyggelige og koselige kunder som sier de er så glad for jobben vi gjør. Det er i tillegg en spennende jobb med utfordringer hele tiden.

Einarsen oppsummerer jobben slik:

– Jeg tror ikke folk skjønner hvordan hverdagen til en badevakt er. Jeg er overrasket over hvor mye pepper de får. Og støtteapparatet rundt dem burde vært bedre.

REGELBRUDD OG RASERI: Tilsnakk på grunn av brudd på reglene ved badet, kan utløse trusler og kjeft fra badegjestene på Tøyenbadet.

Anita Arntzen

Badevakter like mye utsatt

Lars Petter Einarsen representerer også trafikkbetjentente i Oslo. Han sier at badevaktene blir minst like mye trakassert og truet med vold, som trafikkbetjenter.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye kjeft og trakassering badevakter faktisk blir utsatt for, sier han.

Einarsen sier at yrket også har en tøff hverdag på andre måter:

– Det er et heltemodig yrke, og altfor lavt lønnet, med tanke på ansvaret de har på jobb. De står bokstavlig talt med andres liv i hendene. I tillegg skal de være instruktører, omsorgspersoner for barn som slår seg eller blir redde, vakter, renholdere og drive med førstehjelp. De vet aldri hva som møter dem på jobb. Her kan det stå om liv og død.

Alvorlig skadet

Einarsen har selv opplevd å bli truet og trakassert på jobb. Før han ble tillitsvalgt på heltid, jobbet han som trafikkbetjent i Oslo kommune. En dag ble han angrepet av to menn, helt uten forvarsel, da han kommenterte at de hadde parkert på et fortau. Det var midt på dagen, men Einarsen fikk 20 slag mot hodet og en alvorlig hjernerystelse. I ettertid ble det rettssak som endte opp med fengselsdommer for de to som angrep ham.

Selv om trakassering og vold ikke er et nytt fenomen, er Einarsen bekymret for utviklingen:

– Jeg opplever generelt at volden har blitt grovere de siste årene. Noen av bybetjentene er redde for å bli funnet på sosiale medier og at trakasseringen skal fortsette der.

Langtidskonsekvenser

Morten Birkeland Nielsen ved Stami/Noa, har forsket på mobbing og trakassering på arbeidsplassen, inkludert mobbing og trakassering fra brukere og klienter. Han bekrefter at dette kan få alvorlige følger.

– Konsekvenser er en klart høyere risiko for både fysiske og psykiske plager, blant annet angst og depresjon, og muskel- og skjelettlidelser. Dette forekommer også mange år etter at mobbingen eller trakasseringen har opphørt. Disse personene har også en betydelig høyere risiko for sykefravær og for å bli uføretrygdet.

Birkeland Nielsen sier at det er for tidlig å si noe om konsekvenser av netthets, men tror det er rimelig å anta at antallet som blir utsatt for dette, vil øke.

– Det er blitt mye lettere tilgjengelig, med kommentarfelt og gruppene på Facebook for eksempel. Før satt en person kanskje alene med tankene sine, men nå kan han dele det på sosiale medier og få bekreftelse fra andre med lignende erfaringer. Og så sprer det seg videre.

{b}IKKE FOR ALLE: Milla Flesche jobber som saksbehandler på Byggesaksavdelingen i Drammen: - Om du er en litt nærtagende person, er det ikke sikkert du bør sitte på byggesak.

Werner Juvik

Trakassering og trusler i posten

Trakassering fra brukere er også en del av arbeidshverdagen til Milla Flesche. Hun er rådgiver på byplan, avdeling byggesak i Drammen kommune. Utskjelling via telefon, brev eller e-post forekommer jevnlig. I likhet med barnevernsansatte, trafikkbetjenter og badevakter er også denne yrkesgruppa spesielt utsatt for vold, trusler og hets.

– Jeg har blitt oppringt på lillejulaften og skjelt ut. En ting er å bli oppringt på jobb, noe helt annet når du sitter hjemme. Nå har jeg skjult nummer.

Flesche tror alle som jobber med byggesaker har opplevd å bli skjelt ut av misfornøyde søkere. Selv har hun blitt truet som følge av jobben.

– Generelt misfornøyde folk er en del av jobben min. Og jeg har kollegaer som har opplevd å bli spyttet etter på gata.

Flesche tror det er flere faktorer som setter sinnene i kok.

– Det er veldig mange følelser rundt eiendom. Det er også ofte en god del penger involvert, og folk er avhengig av å få den godkjenningen fra oss.

Utakknemlig jobb

Flesche har jobbet spesielt med ulovlige byggetiltak de siste årene. Hun sier at hun må tåle en trøkk for å klare den jobben hun har.

– Det er ikke en takknemlig jobb, for å si det sånn.

Hun innrømmer at det kan være tøft å få så mye kjeft. Hun gjør tross alt bare den jobben hun er satt til å gjøre.

«Jeg har blitt oppringt på lillejulaften og skjelt ut. En ting er å bli oppringt på jobb, noe helt annet når du sitter hjemme. Nå har jeg skjult nummer.»

Milla Flesche, rådgiver byplan, avdeling byggesak, Drammen kommune

– Vi gjør en viktig og samfunnsnyttig jobb. Hvordan ville egentlig byen sett ut hvis det var fritt fram for alle å gjøre som de ville?

Det siste året har vært ekstra tøft for de ansatte ved byggesaksavdelingen i Drammen. I januar 2016 ble to saksbehandlere ved avdelingen arrestert og siktet for grov korrupsjon. Saken har ført til et ekstra negativt lys på dem som jobber der. Spesielt fra mediene.

– Det sier seg selv. Det var ingen overraskelse at det kom til å bli verre. Særlig medieoppmerksomheten har vært en ekstrabelastning. Det har vært veldig vondt. Å lese misvisende overskrifter i ukes- og månedsvis, som ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten.

Får bedre rutiner

Flesche forteller at de tillitsvalgte sammen med ledelsen jobber med å få på plass rutiner for å følge opp påstander om korrupsjon og lignende. Det synes Flesche er viktig.

– Det er ikke allright å bli anklaget for å for å ha gjort noe ulovlig når du bare har gjort jobben din. I dag får beskyldninger ofte stå uimotsagt. I tillegg blir disse brevene ofte sendt med kopi til rådmann, ordfører og sivilombudsmannen, der de blir liggende for alltid.

Flesche forteller at det er mange positive ting med jobben også. At den er spennende, at ingen dager er like og at det er en samfunnsnyttig oppgave.

– Jeg har en egen mappe i innboksen med e-poster jeg har fått fra fornøyde kunder. Så på skikkelige drittdager åpner jeg den og leser litt.