INGEBORG VIGERUST RANGUL

Jeg skjønner at fargefjernsyn har kommet for å bli, men jeg foto­graferer likevel analogt, sier Odd Magne Ulvund. Med det mener han mørkerom, tradisjonell filmrull og kamera. Odd Magne snakker seg varm på ulike fotografiske teknikker, kjemi, papir og fotografisk sølv.

– Jeg gjør ikke dette for å bli fort ferdig. Det skal være moro, sier den ufrivillige hipsteren.

{f1}

Det er heller ikke moro å lage bilder for skuffen, derfor arrangerer han fotoutstillinger. Poenget er ikke å gå med overskudd, for det gjør han aldri, men av og til får han kanskje dekket noe av forbruket.

– Min store lidenskap er å ta portretter med gamle fotoapparater og gamle teknikker.

Kjellerstua er innredet som portrettstudio. Der står det en Gandolfi, et britisk håndlaget storformat-kamera med edeltre og messing. En kameraenes Rolls-Royce.

– Når jeg bruker dette, må alt gjøres riktig fra starten av. Portrettobjektet må sitte helt riktig før jeg tar kappen over hodet og knipser.

Kameraet ble kjøpt fra England i 1973 og Odd Magne har eid det i tre år. Det er tungvint og tungt å bruke, men portrettene blir fine.

– Å fotografere på denne måten gir ro. Flyten er annerledes. Jeg jobber saktere, med færre eksponeringer. Bildet må komponeres før jeg
tar det.

Her er ett av Odd Magne Ulvunds analoge kameraer – det legendariske Leica M6.

Werner Juvik

Odd Magne snakker lidenskapelig om sine ulike kameraer og bruksområder. Leica er lett å ta med, og Rolleiflex bruker han på tur. Hjemme har hobbyfotografen et Hasselblad som han gjerne bruker når han skal ta portrett. Selv om store deler av kjelleren er studio og mørkerom, har Odd Magne fått lov til å sette opp et gedigent NORKA-kamera i stua. Det måtte to mann til for å bære det inn.

Selv om Odd Magne jobber analogt med teknikker fra 1800-tallet, så bruker han dagens digitale teknologi for å skaffe seg kunnskap. Alt han trenger til hobbyen finner han på nettet. Forumene der er en enorm kilde til kunnskap.

– Jeg får svar fra hele verden på kort tid.

Han mener det er viktig å ha en lidenskap nå som han øver seg på å bli pensjonist. På mange måter er det en familievennlig hobby, men han gjør mer ut av bildene enn bare å ta et. Det lar seg ikke kombinere med å gå på tur med kona. Da må hun stå og vente. Lenge.

– Når vi er ute på reise, står jeg opp tidlig og går ut alene og leter etter det magiske morgen­lyset.