Akasia-avtalen

Forhandlerne ble overrasket med utdatert pensjonsløsning

VANT FRAM:  Fuglevaag understreker at de aldri hadde fått tilbudet om ytelsesordning uten innsatsen fra de streikende.

VANT FRAM: Fuglevaag understreker at de aldri hadde fått tilbudet om ytelsesordning uten innsatsen fra de streikende.

Geirmund Jor

– Det er vanskelig å skjønne hvorfor Spekter heller ville ha en gammeldags ytelsesordning enn en god hybridløsning tilpasset pensjonsreformen, mener Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

2017060712493420170608095212

kathrine.geard@fagbladet.no

Avtalen som gjorde slutt på Akasia-streiken innebærer at de ansatte kan velge en ytelsespensjon som tilsvarer den tidligere ordningen de hadde. Eller de kan bli stående i den innskuddsordningen Akasia har i dag.

Her lærer du forskjellen på pensjonsordningene

Akasia meldte seg inn i arbeidsgiverforeningen Spekter fra januar 2016. De ansatte var før dette omfattet av pensjonsordningen i tariffavtalen forbundene hadde med tidligere arbeidsgiverforeninger.

Halvparten av barnehagene kommer fra Private barnehagers landsforbund (PBL), mens den andre halvdelen kommer fra Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA). Ansatte innen kirke, gravplass og eiendomsforvaltning kommer alle fra KA-området. Det innebærer også at den nye avtalen er litt ulik for de to gruppene oppgjøret gjelder.

Nå får kvinner og menn lik og forutsigbar pensjon som varer hele livet

Vil bli kompensert

For den halvparten av ansatte som kommer fra PBL, vil ytelsesordningen være helt lik den de hadde før. For dem med offentlig tjenestepensjon er den ikke helt lik. Men det skal foretas beregninger om forventet tap og de skal ha kompensasjon i form av høyere lønn.

Fagforeningenes utgangspunkt for streik var at de krevde en ytelsesbasert pensjonsordning, en ordning som lover den ansatte en bestemt pensjonsytelse i framtiden.

Akasia vil ha en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor arbeidsgiver avsetter en bestemt sum til pensjonssparing for den ansatte hver måned. Lovgivningen gir avgrensing for hvor stor denne sparingen kan være på grunn av de skattefordelene som gis.

Potten tas ut gjennom et visst antall år, og siden kvinner lever gjennomsnittlig lenger enn menn, vil de ende med lavere årlig utbetaling sammenlignet med sine mannlige kolleger.

Fornøyd

Forhandlingslederne i de fire fagforbundene som var i konflikt , Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og Lederne, sa seg fornøyde med å få gjennomslag for hovedkravet – en ytelsesordning som er lik for kvinner og menn, som varer livet ut og er forutsigbar.

OVERRASKET: Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag er overrasket over reultatet som avsluttet streiken.

OVERRASKET: Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag er overrasket over reultatet som avsluttet streiken.

Geirmund Jor

Overrasket

Men Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag, innrømmer at dette ikke var en løsning de så komme.

– Vi regner dette som en god ordning som gir 66 prosent av sluttlønn, og vi kunne ikke si nei til en ytelsesordning. Men det er vanskelig å skjønne hvorfor Spekter heller ville ha en gammeldags ytelsesordning enn en god hybridordning, som er tilpasset pensjonsreformen. En slik løsning er det vel ingen andre som har kommet opp med i moderne tid, sier Fuglevaag.

Stående applaus da LO-lederen ga støtte til Sara Bell og de Akasia-streikende

Gått ut på dato

Han peker på at ytelsesordningen partene nå har avtalt på mange måter er gått ut på dato. Det var de jo også enig med PBL om i fjor. Og det var derfor de ville endre til en hybridordning. For eksempel har ikke ytelsesordningen levealdersjustering, som er en av bærebjelkene i pensjonsreformen. Satt på spissen betyr dette at unge mennesker i dag også vil være garantert 66 prosent av sluttlønn når de fyller 67 år, om da ordningen varer ved. Selv om folketrygden blir justert ned, vil tjenestepensjonen langt på vei øke tilsvarende.

På sikt vil dette bli for dyrt for arbeidsgiverne. Fagforbundene er derfor sikre på at ytelsesordningen vil bli avviklet på et eller annet tidspunkt.

– Men de valgte altså å bruke en bestemmelse i lovverket som sier at man kan ha parallelle ordninger, som både allerede ansatte og nye som blir ansatt kan velge, sier Fuglevaag, og beskriver det som en kreativ, uoversiktlig og ikke minst dyr løsning – for arbeidsgiverne, som i utgangspunktet ville oppnå forutsigbar økonomi.

Streikerammet pappa kjøpte is til streikende barnehageansatte

Etablere pensjonskasse

Noe av det første som skal skje er at det må etableres en pensjonskasse. Forsikringsselskaper vil neppe levere en tjeneste til en umoderne ordning, og Akasia må derfor gjøre det selv. Det krever masse egenkapital, og store ressurser til administrasjon.

– Er det ikke en svekkelse av en kollektiv ordning at hver enkelt nå skal bestemme for seg?

– Men vi hadde ikke fått tilbud om ytelsesordning ellers, og kunne ikke si nei til noe vi er for. Vi vurderte nøye om det var noen nedside for noen med dette, men klarte ikke finne det.

Fuglevaag understreker at de aldri hadde fått tilbudet om ytelsesordning uten innsatsen fra de streikende.

– Vårt budskap til dem er at vi fikk tilbudet fordi de klarte å mobilisere og skjønte budskapet. Så alle ære til dem.

Spekters begrunnelse

Adminstrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, påpeker at Akasia og Spekter primært ønsket en videreføring av den innskuddspensjonsordningen som var i konsernet, "som er en ordning med svært høye sparesatser og som gir gode pensjonsytelser ikke minst for yngre arbeidstakere og lavtlønnede."

– I og med at organisasjonene så sterkt motsatte seg en slik løsning, måtte vi se på andre løsninger. Hybridordningen ser vi som uaktuell i og med at den gir for liten forutsigbarhet for bedriften. Dette er også en pensjonsordning svært få arbeidstakere i Norge har i dag, og det er usikkert hvordan den vil utvikles videre, og hvilke kostnader og forpliktelser den vil innebære på sikt. Den løsningen som ble valgt var da at de ansatte kan velge mellom nåværende innskuddspensjon eller å gå tilbake til den pensjonsordningen mange av barnehagene hadde tidligere.

Nøytrale rådgivere

Ansatte må ta stilling til hvilken ordning de vil ha innen 01.01.2018.

Fagforbundet har ennå ikke rukket å se på alle konsekvenser av avtalen som er inngått, men regner i utgangspunktet med at alle som sluttet opp om pensjonskravet vil velge ytelsesordningen. Om det skulle være noen som velger å bli stående i innskuddsordningen må de være klar over hva de gjør og ta ansvaret sjøl. En bekymring er at arbeidsgiver tjener på at mange blir i innskuddsordningen, ettersom kostnadene og forpliktelsene er mye større med ytelsesordningen. Nøytrale rådgivere er derfor et krav, opplyser Fuglevaag.

– Men er det en risiko knyttet til å velge ytelsesordning ettersom dere mener ordningen ikke er liv laga ?

– Nei, det oppfatter jeg ikke. Berørte ansatte vil være sikret gjennom overgangsordninger. De blir ivaretatt.

KONTOR: Steinar Fuglevaag opprettet pensjonskontor på gata under streiken i Bergen.

KONTOR: Steinar Fuglevaag opprettet pensjonskontor på gata under streiken i Bergen.

Geirmund Jor

Dette er de tre pensjonsalternativene

Hybrid: ansvar deles mellom den ansatte, arbeidsgiver og forsikringsselskap.

Ytelse: ansvar ligger på arbeidsgiver og forsikringsselskap.

Innskudd: ansvar ligger på den ansatte.

Kilde: LO Stat

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy