Vil ikke jobbe heltid
Forsker vil ha slutt på ”shopping” av vakter
- Mange blir ansatt på feil premisser
STERK DELTIDSKULTUR: – Deltidskulturen er mye sterkere enn både kommunale ledere og forskere har forutsett, sier Fafo-forsker Leif Moland.
Sissel M. Rasmussen
– Mange kvinner som jobber i pleie- og omsorgsektoren vil ikke jobbe heltid. De har det godt økonomisk og vil heller ha mye fritid, sier Fafo-forsker Leif Moland.
simen.grimsrud@fagbladet.no
LES OGSÅ:
Utslitt av full stilling - prestisjeprosjekt kransjlandet
– Heltid gir gevinst til alle parter
Han har fulgt prosjektet ”Sammen om en bedre kommune” hvor 110 kommuner blant annet har jobbet for å få flere ansatte til å jobbe heltid.
Målsettingen var å øke den gjennomsnittlige stillingsprosenten fra 61 til 81 prosent, men etter fire år er økningen på beskjedne 6 prosent når prosjektet nå avsluttes.
– Deltidskulturen er mye sterkere enn både kommunale ledere og vi forskere har forutsett, mener Leif Moland, forsker ved Fafo. Tidligere i år presenterte han en rapport som evaluerte et prosjekt kalt Frivillig deltid. Der ga han uttrykk for at en heltidskultur ikke bare kan vedtas, men at det må skapes en felles virkelighetsforståelse.
– Kan ta fri hvis det er sol
I den kvinnedominerte pleie- og omsorgssektoren i kommunene, jobber sju av ti kvinner deltid. Majoriteten av dem jobber frivillig deltid. Moland viser til en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer fra 2009, hvor kun 32 prosent av de deltidsansatte ønsket å jobbe mer.
– Det handler nok om et velstandsfenomen. Mange av disse damene i 40- og 50-åra har så god økonomi at de ikke føler de har behov for å jobbe heltid. De vil heller være med barnebarna, sier Moland.
Han peker på at mange trives med å ha en mindre stillingsprosent, slik at de kan være fleksible og shoppe vakter. Det vil si at de tar de vaktene de selv ønsker å ta utover sin faste stilling.
– Da kan du ta fri hvis det er fint vær en helg, og heller jobbe en helg det regner, sier Moland.
MER OM DELTID:
Bratten og Nord: Vil ha kvinner til å jobbe mer
Ingen i familien får jobbe heltid
Vil ha slutt på å "shoppe" vakter
Han mener både kollegaene, lederne og brukerne taper på at mange jobber deltid og shopper vakter.
– At folk er på jobb i full stilling skaper gode fagmiljøer, og de ansatte som får større stilling opplever økt mestringsfølelse. Det vil også gi befolkningen bedre tjenester, sier Moland.
Han vil derfor ha bort ”shoppingmarkedet” i pleie- og omsorgssektoren, og forteller at ledere har kvittet seg med det enkelte steder ved å ansatte folk i 100 prosent stilling, hvor for eksempel 80 prosent er fast og den resterende andelen av stillingen avtales underveis. Ledige vakter går kun til de fast ansatte.
– Det vil gjøre det mye enklere for lederen å få kabalen til å gå opp, og det vil bli mer stabilt for brukerne. Samtidig beholder de ansatte noe av fleksibiliteten, sier Moland og fastslår:
– Ved å fjerne shoppingmuligheten, presses flere over i større stilling.
– Ansatte med full stilling må jobbe oftere helg
I 2013 signerte Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta og kommunenes organisasjon KS en erklæring om heltidskultur. Der fastslås det at heltid skal være det normale i kommunesektoren.
Men resultatene har uteblitt. I høst bestemte partene seg for å intensivere arbeidet. Blant annet skulle deltidsproblematikken bli en del av folkevalgtopplæringen etter høstens valg. Leif Moland mener det må sterkere lut til.
– Jeg tror både arbeidet og arbeidstiden bør organiseres på en annen måte. Det er fortsatt mange i sektoren som sjelden jobber helg. Jeg mener at flere av de fast ansatte må jobbe litt mer helg – enten oftere eller lengre vakter når de først har helgevakt – for at flere skal få full stilling.
– Men er det noe de ansatte vil gå med på?
– Selvsagt vil mange ikke det. Og her møter arbeidsgiver seg selv i døra fordi de tidligere har ansatt folk på feil premisser, mener Moland.
Abbonner gratis på Fagbladets nyhetsbrev
– Arbeidsgivere tenker kortsiktig
Han hevder mange norske kommuner har vært og er alt for kortsiktige i tankegangen når de ansetter nye folk.
– Hvis en kommune trenger en ansatt i en 52 prosent stilling på et sykehjem, ansetter de noen i den stillingen framfor å tenke langsiktig og gi vedkommende full stilling. Hvis behovet et år senere blir 100 prosent, er det ikke sikkert arbeidstakeren vil ha større stilling, og da må kommunen ansette en annen i 48 prosent stilling eller spre stillingsandeler til flere deltidsansatte, illustrerer Fafo-forskeren.
– Kompetanse å jobbe flere steder
Et annet grep for å få flere over i større stilling, er å la flere jobbe på flere avdelinger, mener Moland. Han peker på at de ansatte i pleie- og omsorgssektoren allerede i dag er fleksible på arbeidstid, men at mange er engstelige for å jobbe på flere avdelinger.
– Nyutdannede bør få opplæring på for eksempel tre avdelinger, som til sammen utgjør 100 prosent. Da kan de ta med erfaringer fra en avdeling til en annen. I dag er det mange ufaglærte som jobber flere steder, men dette bør være noe for folk med fagbrev og høyskoleutdanning. Den enkelte vil utvikle en viktig kompetanse og bli attraktiv arbeidskraft. Samtidig vil dette bidra til at avdelinger lærer av hverandre, mener Moland.
Deltid i kommunesektoren:
* I kommunene jobber 53 prosent av de ansatte deltid, og i fylkeskommunene jobber 31 prosent deltid.
* Det er størst andel deltidsansatte kvinner i pleie/helse/omsorg med 70 prosent.
* I februar 2013 signerte KS, Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Delta en erklæring om heltidskultur. Erklæringen slår fast at heltid skal være det normale i kommunesektoren, også i helse- og omsorgssektoren. For å få dette til er partene enige om en rekke punkter som kan bidra til å utvikle en heltidskultur i sektoren.
Kilder: KS
Sammen om en bedre kommune:
• Et utviklingsprogram som tok tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren: sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltidskultur og omdømme.
• Programmet har vært et samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og partene i arbeidslivet.
• En forutsetning for å delta i programmet var at prosjektene ble forankret i et lokalt partssamarbeid.
• Rundt 110 kommuner har deltatt i programmet, som har vart fra 2011 fram til det ble avsluttet ved utgangen av 2015.
• Sykefraværet i kommunene som har deltatt, har i gjennomsnitt gått ned med 0,91 prosentpoeng fra 8,87 prosent til 7,96 prosent. Målet var å få gjennomsnittet ned til 6,98 prosent.
• Den gjennomsnittelige stillingsprosent i kommunene har økt fra 61 til 67 prosent, et godt stykke unna målet på 81 prosent.
Kilde: sammenom.no
– Det handler nok om et velstandsfenomen. Mange av disse damene i 40- og 50-åra har så god økonomi at de ikke føler de har behov for å jobbe heltid. De vil heller være med barnebarna.
Leif Moland, forsker