NTB

I rapporten har Statistisk sentralbyrå sett på skattenes omfordelende effekt i seks år med Solberg-regjeringen og sammenlignet med effektene av skatte- og avgiftssystemet fra 2013.

p

– Både endringer i inntekts- og formuesskatten og endringer i den indirekte beskatningen trekker i denne retningen. Samlet sett betyr det at inntektsulikheten hadde vært lavere i 2019 om regjeringen hadde opprettholdt skattesystemet slik det var i 2013, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen i en pressemelding.

Store omlegginger

Solberg-regjeringen har vært kjennetegnet av relativt store omlegginger av skattesystemet, for eksempel har skatten på alminnelig inntekt blitt redusert fra 28 til 22 prosent. Dette er enkeltendringen som har bidratt mest til svakere omfordeling av inntekt, ifølge SSB.

For å finansiere inntektstapet som følge av dette, ble det lagt om fra toppskatt til trinnskatt i 2016. Arveavgiften ble fjernet og formuesskatten ble også redusert i samme periode. Innføringen av trinnskatt og justeringen av eierinntekter har trukket i motsatt retning.

Størst kutt hos de rikeste

Endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet null effekt på inntektsfordelingen, ifølge rapporten. Årsaken er at skattelettelsene har tilfalt en del husholdninger med lav inntekt. Samtidig er skattelettelsene størst hos de med høyest formue, som forventet.

p

Tidligere har SSB sett på skattenes omfordelende effekt i de åtte årene med den rødgrønne regjeringen. Den gang ble det konkludert med at skattesystemets omfordelende effekt økte.