10 år siden den største skogbrannen etter krigen
Fortsatt tørt og varmt i sør: Alt ligger til rette for storbrann
Et femtitalls mannskaper jobber fortsatt med skogbrannen i Skien. Den kan være bare en forsmak.
PÅ TÅ HEV: Brannmannskap over hele Østlandet står i beredskap. En storbrann kan bryte ut når som helst. Søndag var det Skien som måtte ut med alle ressurser.
Scanpix
For nøyaktig ti år siden raste den største skogbrannen siden krigen i Froland kommune. Brann-Norge frykter en gjentagelse hver dag som helst. Alle forhold ligger nå til rette for det.
ola.tommeras@fagbladet.no
Skogbrannfaren er skyhøy. Brannkorps over hele Østlandet står i beredskap. I Skien har et 50-talls mannskaper i tillegg til kommunens egne brannmannskaper, tatt hånd om en skogbrann som startet søndag kveld.
Skien-brannen var raskt under kontroll, og begrenset seg til 30 mål. Men det er lite som skiller en slik brann og en storbrann som Myklandsbrannen i Froland kommune.
Ved Taraldrud trafikkstasjon utenfor Oslo brøt det ut skogbrann i går kveld. I natt tok det fyr ved Grue i Finnskogen.
Slik slukker brannpersonell skogbranner
Lik værsituasjon som i 2008
– Forholdene og værsituasjonen ligner veldig på den vi hadde 9. juni 2008 i Froland kommune, skriver direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Myklandsbrannen i Froland raste i flere uker før den var under kontroll, og svidde av hele 30.000 mål skog, tilsvarende 46.000 fotballbaner av internasjonal standard. Kostnadene passerte 100 millioner kroner.
– Slike branner sprer seg med hastigheter opptil 60 kilometer i timen, og selv om brannen varsles raskt, er det vanskelig å slukke under de værforholdene vi har nå, påpeker Daae.
Brann-Norge trakk mye lærdom ut av Myklandsbrannen. Blant annet ble samarbeidet mellom brann- og redningsvesen og Sivilforsvaret styrket, og det ble innført felles system for krisehåndtering.
Fullt trykk fra første melding
Brannen som startet i Skien søndag, var under kontroll første kveld, men slukkearbeidet vil pågå i mange dager til. Trolig har gnister fra togskinnene antent skogsområdet.
– Vår generelle strategi er å få alle ressurser ut umiddelbart når det meldes skogbrann, forteller brannsjef i Skien kommune, Guttorm Liebe.
Disse deltar i slukkingen
Skien-brannen startet i et område med stigning, og 30 mål sto lynkjapt i fyr. Siden søndag kveld er følgende ressurser brukt i Skien:
• Brann- og redningsvesenet i Skien brukte ti fra egen styrke i tillegg til de syv som normalt er i beredskap. Ansatte på fri blir kalt inn.
• En avtale med nabokommuner slår inn, og deres brannvesen overtar beredskap i byen mens egne mannskaper er opptatt.
• Røde Kors har avtale om fem i beredskap. I tillegg satte de inn ytterligere ti.
• Sivilforsvaret har kontinuerlig hatt mellom 12 og 15 mannskaper på stedet.
• 25 personer fra Telemarks skogbrannstropper deltar. Dette er folk som til vanlig jobber i skogen, eller som er vant med skog. Telemark har fem tropper med 25 deltakere.
• To brannhelikoptre har vært i tjeneste.
Taksameteret går fort
– Skogbrann er dyrt. Når 50 mann er i sving natta igjennom, går taksameteret fort, sier assisterende rådmann Jan Petter Johansen i Skien kommune. Han tipper at prislappen for kommunen alene, selv om det denne gangen ble begrenset til 30 mål som var under kontroll på noen få timer, vil ende på rundt 300.000 kroner.
– Men det er bra når alle ressurser kommer ut tidlig, slik at vi slipper langvarige branner, påpeker han.
All åpen ild uforsvarlig
– Det vi frykter nå er vind. Det vil øke farenivået, sier brannsjef Liebe.
I henhold til loven, skal det ikke gjøres bruk av åpen ild når dette er å anse som uforsvarlig.
– Enhver bruk av åpen ild er nå uforsvarlig, fastslår brannsjefen. Han påpeker at varmen under engangsgriller er så intens at den kan antenne grunnen under grillen, røtter og humus, som kan gløde i dager og plutselig antenne området.
I tillegg til stopp i all bruk av åpen ild har brannvesenet i Skien nedlagt forbud mot varme arbeider i forbindelse med jernbanesporet og i skogen for øvrig.
Høy beredskap og høye skuldre
DSB-direktør Cecilie Daae opplyser at ni skogbrannhelikoptre står i beredskap akkurat nå.
– Høy beredskap og iherdig innsats til tross: Vi er avhengig av regn – mye regn – for at vi skal kunne senke skuldrene, skriver hun.
– Litt beroliget ville jeg nok vært hvis jeg visste at folk var flinke til å følge rådene og forbudene om bruk av åpen ild. Dessverre ser vi for mange eksempler på det motsatte.
Nå kan, i verste fall, selv glasskår i naturen gi såkalt brennglassvirkning og antenne skogbunnen. Derfor er det ekstra viktig at folk viser sunn fornuft, hører på brannsjefen og ikke kaster fra seg sigarettsneiper eller bruker engangsgrill i skog og annen utmark, kommenterer Daae.