Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Manusforfatter Jens Olav Simensen forteller at ideen kom for fire år siden, da han var ferdig med teaterstykket om Oscar Torp.

– Jeg er ingen Oscar Torp. Vi har én slik i Østfold. Han var statsminister, stortingspresident og leder av Arbeiderpartiet i 20 år. Jeg vil ikke sammenlignes med ham. Det blir ingen teatersuksess, var Yngve Hågensens første svar.

– Men det betyr vel at ikke alle er lei det gamle trynet mitt da, sier Hågensen.

Torsdag 15. september er det generalprøve. Da skal Hågensen være til stede og se hele forestillingen for første gang. Lørdagen er det premiere.

– Jeg gruer meg, sier Yngve Hågensens, men jeg er spent også. De skal jo gjennom hele livet mitt, vet du.

Men han er godt fornøyd med at det er Dennis Storhøi som har fått rollen som han selv.

– En dyktig kar, mener Hågensen, og forteller at Storhøi har ringt flere ganger for å avklare ting i manus.

Dennis Storhøi synes ikke det er noe rart.

– Det er rart å skulle se sitt eget liv tolket av noen andre. Jeg kan jo ikke «være ham», da blir det karikering, og det skal det ikke være. Vanligvis er de vi spiller døde, og dermed har vi og større kunstnerisk frihet. Men å bli kjent med Yngve har vært veldig fint, sier Storhøi.

DET HANDLER OM YNGVE: Dennis Storhøi skal spille Yngve Hågensen i teatersykket om hans liv. Det er Hågensen godt fornøyd med.

Sissel M. Rasmussen

Fra Halden til Askim  

Totalt blir det åtte forestillinger, med oppstart i Halden, hvor Yngve Hågensen hadde sine første verv. Og det avsluttes i Askim, her han nå bor.

– Jeg holdt 1. mai tale her i Askim i fjor, og det var siste gangen. Første gangen jeg holdt 1. mai-tale var i Halden i 1964. Nå syns jeg har holdt på lenge nok, sier 84-åringen, og oppsummerer med det er 20 år siden han ble pensjonist.

Fra barnehjem til toppetasje

Yngve Hågensen er født i Vardø i 1938. Han var bare to år da krigen brøt ut. Moren Helene var enke med tre sønner og mye sjuk. Å ta seg av alle tre ble for vanskelig under krigsutbruddet. Toåringen Yngve og femåringen Reidar måtte flytte inn på barnehjemmet «Vårsol» i Vardø.

Han ble ikke kjent med moren sin før hun flyttet til Halden i 1952. Da var Yngve 14 år og flyttet inn til henne. Men etter et halvt år giftet hun seg på nytt, så da tok unggutten pikkpakket sitt og flyttet på hybel. Han ville ikke ha noen stefar.

– Men jeg hadde god kontakt med mora mi likevel. Jeg visste hvor jeg skulle gå for å få vaska tøy!

Han trivdes derimot godt i Halden, spilte fotball og fikk jobb på papirfabrikken, Saugbrugs. 

– Jeg var bedre til å administrere enn å spille fotball, minnes Hågensen, som dermed tok seg mer av organiseringa i fotballklubben enn ballspillet.

På Saugbrugs ble han valgt til sekretær i fagforeninga 17 år gammel. Fire år senere var han leder.

Ole og Storm

Mye fra Yngve Hågensens oppvekst er kjent fra før, men denne gangen får vi møte unge Yngve når han går på skolen, i Ole Borgs skikkelse. Han skal spille Yngve som barn. Broren Reidar spilles av Storm Syversen.

DRAMATIKK: Her forteller "Yngve" om krigen i Finnmark til en kompis fra skolen. Yngve Hågensen selv syns gutta er flinke.

Sissel M. Rasmussen

Historien utspiller seg fra barnehjemmet til skolegang, jobben på Saugbrugs i Halden, til tillitsverv, politisk overbevisning og veien til åttende etasje i Folkets Hus i Oslo.

Publikum får også møte Gro Harlem Brundtland, spilt av Anette Hoff. Flere av de Yngve Hågensen har jobbet sammen med i LOs ledelse har meldt sin ankomst til premieren i Halden.

Å HILSE PÅ GRO: Anette Hoff i Gro Harlem Brundtlands skikkelse. Landsmoderen har fått en sentral plass i stykket.

Sissel M. Rasmussen

– Jeg tror Gro kommer på forestillingen i Oslo. Men Jagland kommer til Halden, sier Hågensen fornøyd.  

På forestillingen i Oslo kommer også dagens LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Og en god del flere.

Det er ulike deler av fagbevegelsen som har finansiert teaterstykket, som har åtte forestillinger på tapetet i alle Østfoldbyene, Oslo og Viken.

Kjente ikke Hågensen

Manusforfatter Jens Olav Simensen har vært journalist i en årrekke – han har skrevet et utall sakprosabøker hvor mesteparten handler om arbeiderbevegelsen. Og han har vært forbundsleder i LO gjennom to perioder som leder av Arbeidernes Presseforbund (APF) – i 1980–81 og 1986–87.

MANUSFORFATTEREN: Jens Olav Simensen syns arbeiderbevegelsen kunne gjort mer for å synliggjøre sin egen kultur og historie.

Jan-Erik Østlie

Han skulle derfor ha en solid bakgrunn for egne meninger. Men Hågensen kjente han ikke før dette prosjektet startet. Det syns han er helt greit, da slipper noen å mistenke han for noen form for bindinger. Nå er de to imidlertid blitt godt kjent etter mange lange samtaler.

Lanserte seg selv

Forfatteren har hatt frie tøyler i skrivingen av manus.

– Jeg skal faen ikke blande meg inn i hva du skriver, sa Yngve på karakteristisk vis, forteller Simensen.

Men hovedpersonen har lest manus, og korrigert noen få faktaopplysninger. Rett skal være rett.

Teaterstykket inneholder en egen scene der Yngve lanserer seg selv som LO-leder i god tid før LO-kongressen i 1989. Dette gjorde Yngve i et intervju i Dagbladet, og det ble ikke særlig godt mottatt i den daværende LO-ledelsen.

Oppvasken på Mylla

Også Yngves besøk på hytta til Gro Harlem Brundtland på Mylla er med. I forkant av det besøket hadde han skjelt ut en arbeidsminister i Gros regjering. Det var tid for oppvask. Perlevenner ble de kanskje aldri, men respekten for hverandre vokste nok etter hvert.

Brannen og privatlivet

Simensen forteller at han har lest mye for å kunne stå faglig trygt bak det som presenteres. Også husbrannen mens Yngve og kona Astrid var på oppdrag i Sør-Afrika er med i teaterstykket, en tragedie som Yngve tok tungt fordi det var barndomshjemmet til kona. Og fordi det var på grunn av hans jobb det skjedde.

Simensen forteller at Yngve er en familiekjær mann, og den viktigste rådgiveren hans var Astrid. Hun døde i 2011.

Teaterstykket tar opp mye av den private Hågensen, ikke minst fra barnehjemstida som han ikke har noen negative assosiasjoner fra. Han har fortalt historiene selv.

Hel ved

– For meg er dette stykket en hyllest til Yngve Hågensen og de verdiene han står for. Hans liv og virke er en viktig del av arbeiderbevegelsens historie, sier Simensen.

Han innrømmer at det er utfordrende å skrive et teaterstykke om et menneske som fortsatt er i live, og som i høyeste grad er oppegående. Han er opptatt av at fakta skal være korrekt. Sånn sett var det lettere å skrive om Oscar Torp som døde i 1958.

– Yngve er jo hel ved, og dette ble bare forsterket gjennom det samarbeidet vi har hatt gjennom dette prosjektet. Men jeg prøver å være så nyansert som jeg klarer, sier Simensen.

YNGVE X 3: Yngve Hågensen har fått selskap av seg selv som voksen og som barn. Dennis Storhøi (t.h), Ole Borg (t.v) er Yngve som barn og Storm Syversen (ytterst til v) spiller broren Reidar.

Sissel M. Rasmussen

Gjør ikke nok for arbeiderkulturen

Stykket skal også spilles for en skoleklasse på niende trinn i Sarpsborg. Simensen er glad for det. Ungdommen bør få bedre kjennskap til arbeiderbevegelsens historie.

Arbeiderbevegelsens Kulturnettverk i Østfold, som for noen år siden fikk LOs kulturpris, gjør en stor jobb for å få fram denne historien.

– Gjør dagens arbeiderbevegelse, inkludert LO, nok for å synliggjøre sin egen historie og arbeiderkulturen?

– Nei, det syns jeg ikke, sier Jens Olav Simensen.