Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I dag har blant annet bussjåfører tilgang på frikort gjennom en framforhandlet ordning i tariffavtalen. Den gjør at bussjåføren, enten hen er yrkesaktiv eller pensjonist, kan reise så mye hen vil på de rutene selskapet opererer der sjåføren har tjeneste. Det samme kan sjåførens samboer, ektefelle og partner, pluss barn opp til 18 år. Tidligere kunne man reise hvor man ønsket, og da var det heller ingen egenandel på frikortet.

Nå koster det fra 500 til 1500 kroner.

I statsbudsjettet for 2019 ble det foreslått av daværende finansminister Siv Jensen å fordelsbeskatte frikortordningen, men usikkerhet om hvordan det skulle skattlegges, gjorde at innføringen ble utsatt gang på gang. Nå skal det skje fra 1. januar 2021.

Høyere skattefrie beløp

Arbeidstakerorganisasjonene med Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet i spissen har sammen med NHO Transport kritisert innføringen av denne skatten av to grunner. For det første er fordelen av frikortet ulik fra fylke til fylke. Det gjør at verdien av frikortet blir beregnet ulikt.

En kartlegging høsten 2019 viste at forskjellen var fra 4.800 kroner til nesten 30.000 kroner i året.

Siden regjeringen i sitt forslag til frikortskatten ikke har satt noen sum på grunnlaget det skal beregnes fordelsbeskatning av, betyr det at noen sjåfører vil få langt høyere skatt på frikortet enn andre.

Den andre grunnen til at bransjen reagerer, er at lønnstillegget som bussjåførene streiket seg fram til nå i høst, vil måtte brukes til å betale ekstraskatten.

Riktignok vil det med forslaget fra regjeringen ikke bli fullt så mange som rammes av frikortskatten som opprinnelig. Årsaken er at det er blitt foreslått å innføre et skattefritt beløp på 8000 kroner for naturalytelser fra arbeidsgiver, og at arbeidstaker kan motta gaver på inntil 5000 kroner årlig skattefritt. Det gjør at bussjåførene vil kunne motta frikort med en verdi på inntil 13.000 kroner, uten å bli skattlagt for det.

– Smålig av regjeringa

Arbeiderpartiet mener imidlertid at det ikke er godt nok. Aps Sverre Myrli varsler nå at partiet vil fremme forslag om å skrote hele frikortskatten når skatteproposisjonen til statsbudsjettet skal behandles i Stortinget før jul.

– Det er rett og slett smålig at regjeringa ønsker å skatte ansatte i rutebilnæringa og på jernbanen for deres frikort. Dette er ordninger som er svært gamle, og som enten er forhandlet fram i tariffavtalene eller som på annen måte har vært en del av ansettelsesvilkårene, sier Myrli.

(Saken fortsetter under bildet)

OMVENDT ROBIN HOOD: – Ved å skattlegge frikort tar regjeringa fra arbeidsfolk for å gi skatteletter til de rikeste. Det er smålig, sier Sverre Myrli i Arbeiderpartiet.

Pressefoto Arbeiderpartiet

Han mener regjeringens forslag viser tydelig hvilke grupper den prioriterer.

– Det blir ekstra ille at regjeringa ønsker å ta arbeidsfolk på denne måten, når vi samtidig veit at de gir milliarder i skattelette til de som har mest. Det går rett og slett ikke an, tordner han.

Om det er mulig å få flertall for å fjerne frikortskatten under behandlinga av statsbudsjettet, vil han ikke spå noe om.

– Siden budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fortsatt ikke er i mål, er heller ikke finanskomiteen ferdig med sitt arbeid. Det er derfor for tidlig å si hvilke partier som eventuelt støtter forslaget, sier Sverre Myrli.

Urettferdig ordning

Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet, håper forslaget går igjennom, men innrømmer at han er usikker.

– Dette er helt i tråd med det vi har ønsket hele tiden. Selv med skattefrie beløp for gaver og ytelser på til sammen 13.000 kroner, vil dette slå urettferdig ut for sjåførene. Mange har familie, så de vil lett kunne gå over denne grensa. Dessverre så tror jeg at dersom regjeringen og Frp forhandler seg fram til enighet om statsbudsjettet, så kan frikortene bli skattepliktige fra nyttår, sier Sivertsen.

(Saken fortsetter under bildet)

HÅPER PÅ FRP: – Med det synet Frp har på skatt, så håper jeg de tar til fornuft og støtter forslaget fra Arbeiderpartiet, sier Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Han forteller at forbundet har vært i kontakt med Fremskrittspartiet etter at partiet gikk ut av regjering, men på grunn av koronapandemien har det ikke blitt arrangert møter med partiet.

– Vi håper jo at Frp ser fornuften i forslaget, ikke minst med tanke på det synet partiet har på skattlegging generelt, sier Sivertsen.

Han tror imidlertid det vil være enklere å få støtte fra resten av opposisjonen.

– Vi har fått signaler fra SV og Sp om at de vil kunne stille seg bak forslaget fra Arbeiderpartiet. Skulle det ikke få flertall nå, må vi ta opp igjen kampen dersom det blir regjeringsskifte etter valget neste høst, sier han.