TEKST: HANNA SKOTHEIM

hanna.skotheim@fagbladet.no

Guillaume Durandal (37) har ikke opplevd det som noe problem å være mann i barnehage. Likevel mener han rekrutteringen må skjerpes for å redusere eventuell usikkerhet rundt ansatte.

Han jobber for tiden som medlemsansvarlig i Fagforbundet Barn og oppvekst, Oslo, men han har flere år som barnehageansatt bak seg.

– I Oslo kommune må alle vise politiattest ved ansettelse, og man må ha minst norskprøve tre. Kravene er blitt strengere, og det er bra. Men har du utenlandsk bakgrunn, er det ingen som spør om politiattesten din fra hjemlandet. Jeg er selv fransk, så i teorien kunne jeg hatt et langt rulleblad fra Frankrike og en ren politiattest fra Norge. Men noen politiattest fra Frankrike er det ingen som spør om.

Har man imdilertid kommet så langt at man skal ansette en ny person i barnehagen og vedkommende har et rent rulleblad, kan man ikke gjøre noe annet enn å ha tillit til den nyansatte, ifølge Durandal.

– Det er ingenting ved utseende eller oppførselen til en person som kan avsløre at noen er en overgriper.

Hvis det forekommer en mistanke, må man derimot varsle.

– Det kan være ubehagelig å varsle og det kan skape rykter, men dette gjelder barnas beste. Etter at man har varslet, er det svært viktig at saken behandles på en god måte. Kanskje er ikke det som varsles sant, men ved å snakke om det, vil man finne ut av det.

To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen

En-til-en-kontakt

Da Durandal jobbet i barnehage, skiftet han bleier på barna med døra åpen i lang tid uten å tenke over det. Det var først etter hvert at han ble mer bevisst på hvorfor han gjorde det.

– For å skape trygghet til ansatte, barn og foreldre, må man kunne vise hva man gjør med et barn. Når døra er åpen, vet alle hva jeg gjør inne på et stellerom, forteller Durandal, som mener han er blitt mer bevisst på grunn av flere overgrepssaker i mediene den siste tiden.

37-åringen mener stellerom er det mest utsatte stedet for eventuell mistanke. En gang brukte han ti minutter på å skifte en bleie. Da kom en kollega av ham inn og gjorde han oppmerksom på at han hadde brukt ekstra lang tid.

– Først hadde jeg skiftet bleie, også hadde vi begynt å leke med vann. Jeg tenkte ikke over at vi brukte lang tid før kollegaen min gjorde meg bevisst på det. Dermed gikk det opp for meg at jeg skulle ha varslet kollegaen min om at vi kom til å bli litt lenger på stellerommet fordi vi lekte men vann. Det kan fort skje en misforståelse i slike situasjoner, forteller Durandal.

Alenetid

Han legger til at tiden på stellerommet er helt spesiell på en annen måte også.

– Det er kanskje den eneste arenaen hvor man kan ha et øyeblikk alene med et barn, og det er fint. Det er faktisk en del barn som trenger den en-til-en-kontakten minst en gang i løpet av en dag, sier Durandal, som mener glassvegger kan bidra til å skape flere alenestunder med barna.

– Med glassvegger vil alle kunne se hva som foregår i et rom til enhver tid uten å forstyrre øyeblikket. Det blir ingen gråsoner, sier Durandal.

– Så er spørsmålet om glassvegger er løsningen. Vel, hvis det kan trygge foreldre og andre kollegaer, hvorfor ikke? sier han.