Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fagforeningsfradraget ble innført i 1977 og har tjent alle fagorganiserte godt. Nå er det fjernet fra Frps alternative statsbudsjett for 2025.

Partiet ønsker i sitt budsjett å erstatte fagforeningsfradraget med generelle skattelettelser som skal komme alle arbeidstakere til gode.

Kuttet i dette fradraget tilsvarer et beløp på 1,6 milliarder kroner.

– Vi ønsker at folk skal betale mindre i skatt. Det er mange som ikke er fagorganiserte, og det er mer rettferdig å foreslå et høyere skattefradrag enn det fagforeningsfradraget gir, sier nestleder Hans Andreas Limi til FriFagbevegelse.

Får ikke fradraget

Ifølge Limi er det personer med høyest inntekt som drar størst nytte av fagforeningsfradraget.

Han viser til Finansdepartementets anslag om at 1,11 millioner sysselsatte ikke omfattes av dette fradraget.

– De som i dag nyter godt av fagforeningsfradraget, vil komme bedre ut av det med våre skattelettelser enn med de rødgrønne, hevder Frps nestleder.

– For oss er det viktig med rettferdige ordninger som når ut til alle arbeidstakere, føyer han til.

9.000 kroner i skattekutt

Limi påpeker at partiet ønsker «et lavere skattenivå for alle, og spesielt for lønnstakergrupper med lave og middels inntekter». 

I 2025-budsjettet foreslår Frp å øke personfradraget fra 108.550 til 150.000 kroner. Det vil ifølge Frp gi lavere inntektsskatt til alle.

Partiets regnestykke tilsier at dette grepet vil gi lønns- og pensjonsinntekter i midtsjiktet nærmere 9.000 kroner i skattelette.

Personer som har en årlig inntekt på 400.000-500.000 kroner, vil for eksempel få 8.800 kroner i skattekutt med Frps forslag.

Aktuelt: Dette vil Høyre kutte for å gi 18 milliarder i skattelette

Tilbake til 2021-nivå

Også Høyre gjør endringer på fagforeningsfradraget, men fjerner det ikke helt som Frp.

Partiet gir skattelettelser til arbeidstakere på nesten 10 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett for neste år. Deler av regningen dekkes inn ved å kutte kraftig i skattefradraget for kontingent til fagforeninger.

910 millioner kroner hentes inn på å redusere fagforeningsfradraget fra regjeringens foreslåtte 8250 kroner til 3850 kroner.

Beløpet er det fradraget var på i 2021 da Erna Solberg (H) fikk avløsning som statsminister.

I forbindelse med programarbeidet for kommende stortingsperiode bekreftet nestleder Henrik Asheim at partiet vil beholde fradraget, men ikke nødvendigvis på dagens nivå.

– Vi beholder et fagforeningsfradrag, men prioriterer heller skattelette til alle, og det er en ærlig sak, sa nylig nestleder Tina Bru til FriFagbevegelse.

Regjeringa går motsatt vei

Mens fagforeningsfradraget fallet bort i Frps budsjett, ønsker regjeringa med Ap og Sp å gå motsatt vei.

Maksimalt fradrag for fagforeningskontingenten i 2025 vil være 8.250 kroner – en økning på 250 kroner fra 2024, viser regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025.

– Fagforeningsfradraget er med på å skape et ryddig og organisert arbeidsliv, sier finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Skatteeffekten av et fagforeningsfradrag på 8.250 kroner i 2025 er 22 prosent av dette beløpet. Det vil si 1.815 kroner. Fradraget senker skatten og gjør det billigere å være organisert. 

Da fagforeningsfradraget ble innført i 1977, var det for å styrke arbeidernes posisjon og oppmuntre til organisering. Da var Odvar Nordli (Ap) statsminister.