Geir Røsvoll er ny leder av Utdanningsforbundet: Vil endre praktisering av frontfagsmodellen
Geir Røsvoll (55) er valgt til ny leder av Utdanningsforbundet. Steffen Handal går av etter åtte år som leder.
Utdanningsforbundet
Røsvoll mener frontfagsmodellen ikke har blitt praktisert i tråd med intensjonene de siste årene.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
Tirsdag valgte Utdanningsforbundets landsmøte Geir Røsvoll (55) til ny leder etter avtroppende forbundsleder Steffen Handal.
Utdanningsforbundet har over 190.000 medlemmer innen skole, barnehage og resten av utdanningssystemet, og er Norges nest største fagorganisasjon. Forbundet er en del av hovedorganisasjonen Unio, sammen med blant annet Norsk Sykepleierforbund.
Vil endre praktisering av frontfagsmodellen
På årets landsmøte stemte Utdanningsforbundet for å endre praktiseringen av frontfagsmodellen.
{f1}
– For at vilkårene skal bli bedre må frontfagsmodellen praktiseres i tråd med intensjonene, noe den ikke har blitt de senere årene. Resultatet er at utdanningsgruppene i offentlig sektor, og lærere i særdeleshet, har blitt hengende etter lønnsmessig. Det er ikke en bærekraftig utvikling for velferdsstaten, sier Røsvoll i en pressemelding.
Fagforbundet og Utdanningsforbundet har vært uenige om tilnærmingen til frontfagsmodellen de siste årene.
Utdanningsforbundet har villet sikre lærerne og andre høyt utdannede et ekstra lønnsløft i lønnsoppgjøret. Fagforbundet mener det vil bety mindre til resten av de kommunalt ansatte.
– Vi mener ikke at de med høyere utdanning skal stjele fra dem med lavere utdanning. Vi vil ha en høyere ramme totalt, sånn at alle grupper får den veksten de fortjener, sa daværende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Fagbladet i fjor.
– Unio vil ha et eget oppgjør for sykepleiere og lærere. Hvis noen skal få mer, må noen få mindre, svarte Fagforbundet-leder Mette Nord til Fagbladet.
• Kommunens kino har ansatte som er lønnstapere: – Det samme om vi blir solgt eller ikke
Mener det er på høy tid
Allerede i fjor tok Utdanningsforbundet til orde for å endre tilnærmingen til frontfagsmodellen:
– Sist gang frontfagsmodellen ble utredet, i 2013, konkluderte utvalget med at dersom noen grupper blir hengende etter over tid, eller sliter med rekruttering, bør man kunne justere kursen og ikke bruke frontfagsramma som et tak, sa Handal til Fagbladet i fjor.
Han mente det var på høy tid å justere den.
• Nav-undersøkelse: Flere sliter med dårlig helse og økonomi
– Betydelig underfinansiert
Den påtroppende lederen Geir Røsvoll mener oppvekstsektoren har vært underfinansiert over lang tid.
– Oppvekstsektoren har over tid vært betydelig underfinansiert, og det har vært svært krevende å realisere nasjonale ambisjoner på lokalt nivå. Vi trenger en helt annen forutsigbarhet i offentlig utdanning, sier han i pressemeldingen.
– Offentlig utdanning trenger solide og forutsigbare rammebetingelser som gjør at man ikke er nødt til å «velge» hvilke lover man skal bryte. Det er vel ikke for mye forlangt at man skal følge lovene, sier Røsvoll.
• LO snekrer helt nytt politisk program: – Må møte de utfordringene våre medlemmer har
Hva betyr «ramme» og «frontfag»?
• Under tariffoppgjør får visse fag innen konkurranseutsatt sektor forhandle først og dermed legge normen for andre avtaleområder. Disse fagene kalles frontfagene.
• Når vi snakker om tariffoppgjør betyr ramme den økonomiske ramma partene skal holde seg innafor når de forhandler om lønn.
• Ramma bestemmes av flere faktorer, men det er det såkalte frontfaget som legger føringene for resten av lønnsoppgjørene. Konkurranseutsatt industri går i front og forhandler først. Dette kalles frontfagsmodellen. Modellen har lange tradisjoner i Norge, og begrunnelsen bak den er at den skal bevare konkurranseevnen til eksportretta industri.
Kilde: Frifagbevegelses tariffleksikon