NTB

redaksjonen@fagbladet.no

– Utspillet om å åpne for regjeringssamarbeid med Venstre slo ned som en bombe. I fagbevegelsen var folk rasende, skriver tidligere nestleder Trond Giske i Arbeiderpartiet i sin nye bok «Verdt å slåss for».

Valget i 2017 var valget Arbeiderpartiet ikke kunne tape, skriver Giske. Ikke siden 1920 hadde Ap tapt oppslutning etter en periode i opposisjon. Nå skulle Erna Solberg og hennes blåblå kumpaner kastes ut av regjeringskontorene og en ny rødgrønn æra starte. Men det skjedde som kjent ikke.

– Det skulle gå helt annerledes. Etter en valgkamp som var preget av fond, byggesaker, skatteøkning og en strøm av elendige meningsmålinger, gikk oppslutningen vår ned, skriver Giske.

• Regjeringspartiene mister 81 ordførere

Valgnederlaget i 2017 ble ifølge den tidligere nestlederen starten på et fall som muligens pågår fortsatt: I høst gjorde Ap sitt svakeste valg på nesten 100 år. Og valgnederlaget skyldtes til en viss grad at partilederens åpning for at Venstre kunne få bli med i hans regjering, ble tatt svært dårlig imot hos Aps viktigste støttespiller, LO.

Tøff ordbruk internt

– Mange oppfattet Venstre som enda mer fagforeningsfiendtlig enn Høyre. Den ellers så sindige og lojale LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen kunne ikke vært tydeligere: – Venstres arbeidslivspolitikk er helt uspiselig, siterer Giske fra en NTB-artikkel om reaksjonene på det kontroversielle utspillet i VG sommeren 2017.

Han hevder at språkbruken innad var enda hardere, og at de sterke reaksjonene holdt på å punktere den faglige valgkampen før den i det hele tatt var i gang.

• Tonje Brenna står fast på arbeidslinja – også som landets nye arbeidsminister

Det var til slutt Venstre selv om lukket døra for samarbeid med en rødgrønn regjering med bakgrunn i at partiet nå definerer seg som et borgerlig parti. Tidlig i 2018 kunngjorde Trine Skei Grande at hun tok partiet inn i Erna Solbergs regjering.

– Skaden var skjedd. Invitasjonen til Venstre svekket oppslutningen i fagbevegelsen og gjorde det uklart hva målet med regjeringsskiftet egentlig var, skriver Giske.

I boka, som ble sluppet onsdag, drøfter Giske hva han mener skal til for å «gjenreise troen på en bedre fremtid».

Åpner for comeback

Den avgåtte kronprinsen i «ørnen blant partiene» åpnet nylig for muligheten for at han kunne komme tilbake til rikspolitikken. I desember 2021 reiste han hjem til Trøndelag og kunngjorde at han skulle studere. Noe comeback på den rikspolitiske scenen var tilsynelatende ikke et alternativ for framtida.

Bakteppet han tegner opp nå, er Norges fall fra å være det beste landet å bo i til et land med økte forskjeller, usikkerhet rundt velferdstjenestene og et Ap som i år gjorde sitt svakeste valg på 99 år. Hvis oppslutningen faller i samme tempo som i valgene før årets kommune- og fylkestingsvalg, må neste valgvake holdes i Nidarosdomen, innleder Giske i passasjen om valgutfallet.

– Resultatet burde ikke ha kommet som en overraskelse på noen. Vi hadde hørt stemmene så lenge, og stadig oftere, skriver han.

• Venn av Vestre fikk lederstillinger: – Jeg har vært inhabil

Velgerne har ikke forlatt Arbeiderpartiet fordi de ikke lenger er sosialdemokrater, de har gjort det fordi de ikke lenger er sikre på at «vi er sosialdemokrater», ifølge Giske.

– I mange tiår var fortellingen om sosialdemokratiet i Norge at vi tok vare på alle, passet på at folk hadde jobb og en trygg økonomi, og bygde det landet vi er stolte av. Valgnatten viste at det ikke lenger er den fortellingen folk deler om oss, skriver han.

Tar rikingene i forsvar

Trond Giske tar også et oppgjør med dem på venstresiden som fører en aggressiv retorikk mot de såkalte rikingene. De må slutte å snakke om å skulle «ta de rike» og samtidig legge nedsettende kallenavn som «laksebaron» og «velferdsprofitør» i skuffen, mener han.

Deler av kritikken må treffe hardt blant annet i nettopp LO. Blant annet sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik følgende til VG etter å ha blitt valgt til LO-leder i fjor: – De rikeste står i gjeld til vanlige folk. Det er payback-time. Nå skal vi ta de rike, sa hun.

{s1}

Leder Mette Nord i LOs største forbund, Fagforbundet, har vært hard i retorikken mot privatisering av velferdstjenester og omtalt private innslag i offentlige tjenesteyting som «bendelormsøkonomi» i Klassekampen nylig.

– Vi skal ta dem som snyter på skatten, som stjeler eller er voldelige. Å være rik er derimot ingen forbrytelse, skriver Giske.

– Koster oss 1 milliard

Han anslår at den såkalte skatteflukten – tallrike milliardærer har pakket formuen sin og meldt flytting til Sveits i en slags protest mot beskatningen de blir utsatt for her hjemme – koster Norge rundt 1 milliard kroner årlig i skatteinntekter. Det er omtrent hva det ville kostet å gi «alle de 120.000 fattige barna i Norge og familien en skikkelig ferie», argumenterer han.

Giske anfører at skattesystemet vårt ikke er perfekt og påpeker at bedriftseiere må få lov til å mene at det er problematisk å måtte ta ut store utbytter for å betale formuesskatt. Det er «en reell utfordring» at bedriftsledere i Norge kan ha en helt annen beskatning enn utenlandske eiere, likt det mange norske investorer ofte påpeker, mener Giske.

– De bør slippe å bli kasteballer i dårlig planlagte skattereformer. De skal behandles ordentlig, for de er ordentlige folk. Venstresiden bør også legge bort all prat om å «ta de rike», skriver han.

©NTB