OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det har tatt nesten fem år. Kreftrammede har gravd fram bunker med dokumentasjon med alt fra personlige helseforhold til arbeidslister og fakta om brannene de har vært med på å slukke. Urovekkende funn fra internasjonale undersøkelser om brann- og redningspersonell og kreftforekomst er lagt på bordet. Svenske undersøkelser dokumenterte opptil fire ganger høyere forekomst av prostatakreft blant brannmenn etter ti år i jobben. Norske Stami la nylig fram tilsvarende funn.

I sommer vant Fagforbundets advokater fram i Trygderetten. Brannmenn som hadde fått avslag på yrkesskade fikk behandlet sine saker på nytt.

Fikk kreft av røyk og sot (pdf)

Trodde det var varsel om anke

I dag kom gjennombruddet; Nav godkjenner prostatakreft som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.

– Jeg så eposten fra Nav i postboksen, og åpna den med hamrende hjerte. Jeg var sikker på at saken ville bli anket, og stålsatte meg for en runde i Lagmannsretten, sier Terje Sørensen fra Nedre Romerike brann- og redningskorps. Han og Frode Tuftes saker er de to sakene Fagforbundets advokater har jobbet med siden 2011. Begge fikk likelydende vedtak fra Nav i dag.

I eposten forteller Nav at saken er behandlet på nytt etter Trygderettens kjennelse der vedtak ble opphevet, og at det nå er kommet fram til annet resultat. «Vi har godkjent prostatakreft som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.», skriver Nav.

Kjemper for erstatning og bedre beskyttelse (pdf)

– Det viktigste gjennombruddet

– Jeg turte ikke håpe på dette svaret. Det har vært så steile fronter i synet på kreft som yrkesskade for brann- og redningspersonell, sier Sørensen.

Sakene er ført av forbundsadvokatene Eirin Lillehof og Anne-Gry Rønning-Aaby, som har jobbet fem år med brannmenn og kreft.

FORBUNDSADVOKATER: Anne-Gry Rønning-Aaby (til venstre) og Eirin Lillehof.

Per Flakstad

– Dette er selve gjennombruddet. Brannmenn og kreft har vært den nye kvikksølvsaken for oss, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.

Hun og Eirin Lillehof har hatt en lang vei før til dagens gjennombrudd, både for å fastslå at det er flere tilfeller av prostatakreft blant brannmenn enn i befolkningen for øvrig, og for å sannsynliggjøre at dette skyldes eksponering av giftig røyk og sot gjennom arbeidet.

Brannmenn samlet i kampen mot kreft

Fortsetter arbeidet

Når et moderne hus brenner frigjøres utallige giftstoffer. Nyere forskning har vist at brann- og redningspersonell får inn stoffene gjennom både respirasjon og hud, enten på skadestedet eller fra skitne klær etter utrykning. En rekke undersøkelser viser at brann- og redningspersonell, som i utgangspunktet er friskere og mer veltrent enn gjennomsnittet av befolkningen, har vesentlig høyerer forekomst av kreft enn normalt etter noen år i tjeneste.

– Det er flere kreftformer som kan spores tilbake til jobben som brannkonstabel eller feiere. Nå har vi fått gjennomslag for at prostatakreft kan forårsakes av jobben. Nå fortsetter jobben med å dokumentere yrkesskade ved andre tilfeller av kreft, sier Rønning-Aaby og Lillehoff.

Forskere fastslår: Brannmenn får oftere kreft enn folk flest

FØRSTE SAK: Fagforbundets advokater kjørte Frode Tuftes sak, som fikk avsalg på prostatakreft som yrkesskade. I dag kom gjennombruddet.

Eivind Senneset

Betryggende å ha dette fastslått

Tufte og Sørensen historier er forskjellige. Mens Tufte ble ufør og deretter alderspensjonist, ble Sørensen tatt ut av operativ tjeneste etter operasjonen, og er i dag branninspektør. Det nye Nav-vedtaket utløser rett til å få dekket utgifter knyttet til yrkesskaden, yrkesskaderettigheter i uføreytelser, menerstatning ved varig medisinske men og muligheter for å få dekket inntektstap og utgifter som Nav ikke dekker av forsikringen. I tillegg utløser Nav-vedtaket rettigheter ette tariffavtalen for ansatte i offentlig sektor.

– Jeg er fortsatt i full jobb, men nå som branninspektør. Jeg har ikke kjangs til å trene med den kvaliteten som trengs for utrykning. Livskvaliteten er sterkt redusert som følge av kreften, forteller Sørensen. Hva som kan kreves av erstatning vurderes nå framover.

– Uansett hva resultatet av erstatning blir, så er det betryggende å ha fastslått sykdommen som yrkesskade. Jeg er ikke kvitt kreften selv om den er på tilbakegang, og skulle det gjøre meg ufør så stiller jeg sterkere som ufør fra yrkesskade, påpeker Sørensen.

Sønnen gikk inn i yrket

– Min sønn ville bli brannmann. Det var de unge på vei inn i yrket, som fikk meg til å ta opp kampen. Det måtte en endring til, sier Frode Tufte.

Forskning og kartlegging har gitt brann-Norge mange vekkere. Det er innført rene og skitne soner på brannstasjoner. En rekke nye rutiner er innført, skitne klær tas av på skadested og bevisstheten rundt verneutstyr også ved etterslukking er styrket. De fleste har fått særskilte vaskemaskiner for utstyr og utrykningsklær.

– Det har virkelig skjedd mye. Før fokuset på brannmenn og kreft, så hadde vel ikke Arbeidstilsynet vært på en eneste stasjon. Nå har de besøkt samtlige, sier Tufte.

– Men det er fortsatt mye HMS-arbeid igjen. Ikke minst blant deltidsmannskapene så ser jeg at vi har en jobb å gjøre, påpeker han.