Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det kommer fram i ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som presenteres mandag. Rapporten tar for seg gratis kjernetid i barnehager i Oslo, og er den tredje rekken. Denne er en oppfølging av barn på åttende trinn.

Slik kommenterer kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) rapporten overfor FriFagbevegelse:

– Forskningen er tydelig på at gode barnehager gir bedre integrering, bedre språkkunnskaper og en god start for alle barn. Derfor er en av våre viktigste satsinger å få flere barn i barnehagen, sier Tonje Brenna.

Saken fortsetter under bildet.

Kunnskapsminister Tonje Brenna får mandag en forskningsrapport fra SSB om leseferdigheter for barn med gratis kjernetid i barnehager.

Martin Guttormsen Slørdal

Startet i 2006

Stoltenberg-regjeringen startet i sin tid forsøk med gratis kjernetid i barnehager i utvalgte oslobydeler fra 2006. Fire- og femåringer i utvalgte bydeler med høy andel minoriteter fikk tilbud om 20 timer gratis kjernetid i uken.

Forskere har fulgt utviklingen til elever med innvandrerbakgrunn født i perioden 2004–2007 som hadde tilbud om gratis kjernetid da de var små. Resultatene er sammenlignet med resultatene til barn som ikke hadde tilbud om gratis kjernetid, før og etter at tilbudet ble innført.

Studien finner flere positive resultater når elevene har tatt nasjonale prøver på 8. trinn:

• Bedre mestring på den nasjonale leseprøven enn elever med innvandrerbakgrunn uten tilbud om gratis kjernetid, sammenlignet med tidligere årskull fra samme bydeler.

• Barn i familier med lav inntekt, hvor mor ikke jobber, ser ut til å ha størst utbytte av gratis kjernetid – både i lese- og regneferdighetene på 8. trinn.

• Gutter har aller størst utbytte når det gjelder lesing.

Barnehageoppgjøret: Her kan fagarbeidere få nesten 20.000 kroner i lønnsøkning

Er særlig gunstig

To tidligere SSB-rapporter har vist at de samme gratis kjernetid-elevene gjorde det bedre på kartleggingsprøver på 1.–3. trinn og på nasjonale prøver på 5. trinn.

Dette viser altså at barnehage er særlig gunstig for utviklingen til barn fra familier der foreldrene har lav utdanning og lav inntekt.

Gratis kjernetid er videreutviklet til å bli en nasjonal ordning for alle barn i alderen 2–5 år fra familier med lav inntekt. Likevel går fortsatt færre minoritetsspråklige barn i barnehagen.

Mens 95 prosent av barn som ikke er minoritetsspråklige, går i barnehage, gjelder dette 85 prosent av de minoritetsspråklige.

Ser man på 1-2-åringer er forskjellen enda større, med henholdsvis 90 prosent mot 70 prosent.

Setter ned maksprisen

Kunnskapsminister Tonje Brenna mener flere av de som ikke går i barnehage trolig er blant de som ville hatt mest utbytte av det gode arbeidet med språk og inkludering som gjøres i barnehagene.

– Med flere barn i barnehage, vil det også bli lettere for foreldrene å delta i arbeidslivet. Derfor vil vi framover styrke satsingen på barnehage i områder som har utfordringer med integrering, språk og levekår, sier Brenna.

I tilleggsnummeret for statsbudsjettet for 2022 foreslår den nye regjeringen å kutte maksprisen for barnehagene for første gang siden 2013.

– Det vil gjøre barnehagen billigere for alle barnefamilier, poengterer Brenna.