Gravplassen gjennom årstidene

Foto og tekst: Per Flakstad

{P2325815}

Per Flakstad

Julaften på gravplassen, med alle lysene tent, er en helt spesiell opplevelse.

{/p}

{P4125935}

24. desember – like før jula ringes inn – er det alltid en helt spesiell stemning når gravlysene er tent her på Kråkstad og alle andre gravplasser rundt i landet.

Per Flakstad

En begravelse eller bisettelse er forbundet med mange følelser. Men tenker vi over jobben som ligger bak en verdig seremoni og en velstelt gravplass?

{/p}

Vår, sommer, høst og vinter. Gravplassen – eller kirkegården som mange fortsatt kaller det – skal være et verdig og velstelt sted der vi kan minnes våre døde året rundt. Den er et sted for sorg og savn, men også for gode minner.

Selv blant kistegravene kan det være trangt å komme til med maskiner. For ikke å skade gravstøtter når en ny grav skal åpnes, bruker Thomas Kristiansen (i gravemaskinen) og Mustafa Mosslih en klo med puter slik at støtten forsiktig kan løftes unna under gravearbeidet.

Per Flakstad

Oppgavene for de ansatte er mange og sammensatte. Og de varierer med årstidene. Fagbladet har fulgt arbeidet på gravplassene i Nordre Follo kommune gjennom et helt år.

Vår

April. Sola varmer og museørene har gitt bjørkene et lysegrønt skjær ved Ski middelalderkirke. Selv om det fortsatt er fare for frostnetter, har de ivrigste begynt å plante ut stemorsblomster på gravene. Gravplassarbeider Mustafa Mosslih henger opp kanner slik at nyplantingene kan få vann.

April er måneden da de første begynner å plante på gravene etter vinteren. Når vårsola har begynt å varme, er det på tide for Mustafa Mosslih å henge opp vannkannene slik at nyplantede stemorsblomster får det stellet de trenger.

Per Flakstad

Han har akkurat stabilisert senkeapparatet med klosser, sjekket bremsen på beltene kisten skal settes ned på og satt ut stativet med jord og spade.

Mustafa tar en rive og raker litt jord inn i haugen. Graven skal se velstelt ut før seremonien. Så tar han et siste overblikk. Alt må være hundre prosent klart når kirkeklokkene ringer og kisten bæres ut.

Gravplassarbeidet handler ikke bare om begravelser. En del av jorda som graves opp må fraktes unna til et mer bortgjemt sted på gravplassen. Noe blir brukt til å fylle igjen graver, men jord med mye leire kan ikke brukes opp igjen. Noe jord blir også kompostert. På Kolbotn har Jan Erik Haugland manøvrert gravemaskinen opp på haugen for å sortere jord.

Per Flakstad

På Kolbotn er gravplassarbeider Jan Erik Haugland og driftsleder Jon Ingvald Sjødal i gang med opprydding etter vinteren. Gamle kranser og utbrente gravlys plukkes opp og fraktes bort.

Jan Erik Haugland rydder bort gamle kranser og nedbrente gravlys etter vinteren. Hele gravplassen skal være strøken til 17. mai.

Per Flakstad

En viktig oppgave på en velstelt gravplass er å tømme søppelbøttene jevnlig slik at de ikke flyter over av vekstpotter, gamle planter og annet som blir til overs når folk steller gravene til sine kjære. To ganger i uka i sommerhalvåret tar Simen Stolt-Nielsen runden på Kolbotn med hjullasteren. Avfallet tømmes rett i skuffa som han siden tømmer opp i hovedsøppelcontaineren.

Per Flakstad

I sommerhalvåret jobber Simen Stolt-Nielsen to dager i uka på gravplassen. Han har tatt maskinførerbevis og kjører hjullasteren fra søppelstativ til søppelstativ og tømmer innholdet i grabben, som han etterpå tømmer i en container. Når folk rensker gravene og planter nytt, skal søppelbøttene alltid ha plass til det som skal kastes.

Det sørger Simen for.

Oppegård kirke ligger idyllisk til på Svartskog. Jon Ingvald Sjødal (tv) og Jan Erik Haugland starter dagen med å gjøre klar en urnegrav.

Per Flakstad

Slik ser en urnegrav ut nedenfra når Mustafa Mosslih i Ski graver den ut med en solid saskespade.

Per Flakstad

Sommer

Sola står høyt, trærne er blitt grønne og det samme er gresset. Dette er tiden på året da sommervikarene rykker inn på gravplassene og sørger for at det ser nyklippet og velstelt ut.

Trærne er blir grønne og gresset gror. Dette tiden for sommervikarer som du gjennom sommeren kan se med både gressklippere og kantklippere rundt på gravplassene. Elisabeth Ombudstvedt må bruke kantklipperen rundt urnegravene i Ski. Der blir det for trangt med store gressklippere.

Per Flakstad

Det er ikke bare ved urnegravene at Elisabeth Ombudstvedt må bruke kantklipperen. Den er også nødvendig når gresskanten ved gangstien skal trimmes.

Per Flakstad

Rundt kistegravene er det plass til gressklippere, men på områdene med urnegraver må det kantklipper til.

Ved kistegravene er det god plass til en gressklipper. Området er også mye større, så det er greit å ha en solid maskin som Kristin Lørdahl Tjernes styrer med stødig hånd. Det er viktig å komme så tett på gravene som mulig uten å komme borti blomstene som de pårørende har plantet.

Per Flakstad

En ny grav er gjort ferdig denne dagen. Mustafa Mosslih sjekker at den holder samme høye standard som alltid. Båndene på senkestativet er en viktig sjekk. Det har hendt at bremsen ikke virker som den skal, og da vil kista rutsje ned i graven. Derfor er grundig sjekk blitt rutine på alle gravplassene i Nordre Follo.

Senkeapparatet med båndene som kista står på under jordpåkastelsen må ligge støtt og godt på graven. Og skinnene som bærerne står på når kista settes ned blir balansert med klosser slik at den er trygg og stødig å stå på.

Per Flakstad

Mustafa Mosslih sjekker at bremsen på båndene som kisten skal settes på fungere som de skal. Ellers vil den tunge kista rutsje ned i graven, og det må for all del unngås.

Per Flakstad

Høst

Gravplassarbeiderne har mange ulike oppgaver. Mange av dem handler om å være gartnere siden gravplassene godt kan sammenliknes med store parkanlegg når det gjelder vedlikehold og stell.

Løvblåser må til når Jon Ingvald Sjødal skal fjerne løvet fra gravplassen på Kolbotn. Gravplassarbeidet kan i mange tilfeller minne mye om vanlig gartnervirksomhet ved siden av arbeidet med begravelser og urnenedsettelser.

Per Flakstad

Etter at løvet er samlet med løvblåser kjører Jan Erik Haugland over det og knuser det med en traktorklipper. På den måten kan det etterpå brukes til jordforbedring.

Per Flakstad

Og så kommer arbeidet med å forberede begravelser og bisettelser i tillegg.

Tor Moe har arbeidstittel vaktmester, men denne høstdagen klatrer han opp i tårnet på Siggerud kirke for å bistå i en begravelse. Kirken fra 1905 har manuell klokke. Tor må fysisk svinge klokkene fram og tilbake med et håndtak når de skal klinge.

Tor Moe på vei opp i tårnet på Siggerud kirke. Arbeidsoppgavene til en gravplassarbeider kan være svært varierte. Tor Moe må styre kirkeklokkene i Siggerud kirke manuelt under begravelser og bisettelser.

Per Flakstad

Arbeidsoppgavene til en gravplassarbeider kan være svært varierte. Tor Moe må styre kirkeklokkene i Siggerud kirke manuelt. Han bruker ikke telefonen til å surfe på nett mens han jobber, men som ur. Klokkene skal klinge med dobbeltslag presis tre minutter før begravelsen. Når han får pipesignal fra organisten skal han sørge for tre ganger tre enkeltslag under prestens velsignelse, før enkeltslag senere skal følge kista ned til gravplassen eller ut i bilen og så lenge den er synlig på veien.

Per Flakstad

Sola går lavt over høstfargede trær på Kolbotn. Jonathan Gilberg og Arne Krogdahl har kommet fra park og idrett for å stelle graver som pårørende betaler for å få stelt. '

Når sola begynner å komme sent opp og synke tidlig, er det tid for å rydde gravene som pårørende betaler for få stelt. Fra det kommunale selskapet Park og idrett KF kommer Arne Krogdahl til gravplassen på Kolbotn for å gjøre jobben. Gravene mer merket med pinner i ulike farger som forteller han hva som skal gjøres.

Per Flakstad

Også Jonatan Gilberg fra det kommunale selskapet Park og idrett KF brujker noe av arbneidstiden på gravplassen på Kolbotn for å rydde graver som pårørende betaler for få stelt. Gravene er merket med pinner i ulike farger som forteller ham hva som skal gjøres.

Per Flakstad

I Ski er Samuel Owolabi endelig hjemme igjen, etter å ha sittet koronafast hos familie i Nigeria hele sommeren. Sammen med Gunnar Skallerud gjør han i stand nok en grav.

Høsten kan være en utfordrende tid på dager med mye regn. Enkelte dager kan det være umulig å grave, og det er alltid forbundet med stress hvis en grav må graves samme morgen som begravelsen skal finne sted.

Slik ser en grav ut nedenfra. Samuel Owolabi sitter i maskinen og er godt i gang med gravearbeidet, mens Gunnar Skallerud passer på at røtter blir kuttet og skal etterpå sikre graven med stemplingskasse slik at den ikke kollapser. I tillegg til at dette er et viktig HMS-arbeid, holder stemplingskassen veggene i graven på plass slik at den ikke kan rase sammen.

Per Flakstad

– En gang tok seremonien kortere tid enn avtalt, men vi rakk akkurat å fjerne maskinene og gjøre alt i stand før følget kom ut, forteller driftsleder Thomas Kristiansen.

I siste liten.

– Det er jo bare resultatet av arbeidet vårt som skal synes, ikke vi.

Allehelgensaften går Thomas Kristiansen rundt og tenner gravlys på gravene der pårørende betaler en liten sum for å få slike ting gjort. Hvis det ikke er tent lys ved minnesteinen for de falne under andre verdenskrig like utenfor gravplassen, tenner han lys også der.

Per Flakstad

Vinter

Vintermørket har senket seg over Nordre Follo. Samtidig har kulda krøpet ned i jorda og gjort det umulig å grave graver uten å varme opp bakken på forhånd.

Når det er 18 minusgrader på Kråkstad og januartele i bakken må varmeapparatet stå på hele natten for at det skal være mulig å åpne en ny grav. Fuktigheten i jorda stiger opp og blir ti hvit damp så fort grabben settes i bakken, og det ser unektelig dramatisk ut. Sikten for Thomas Kristiansen er heller ikke den beste under slike forhold, men han er rutinert og vant til presisjonsgraving akkurat som de fleste som sørger for gravene rundt i landet. Samuel Owolabi har brukt en tremal og stikkspade til å stikke ut kantene på graven slik at det er lettere for Thomas å se hvor grabben skal settes for å få rette og fine kanter.

Per Flakstad

På Kråkstad er det 18 minusgrader denne morgenen. Når Thomas Kristiansen setter grabben ned i bakken og drar opp det øverste laget med torv begynner den oppvarmede fuktigheten å stige opp og fryse til hvit damp. Etter hvert som han graver seg nedover, blir både han og maskinen innhyllet i dampen som kan gjøre det vanskelig å se. Men de ansatte på gravplassene har god trening i presisjonsgraving.

Vinteren er også tid for brøyting og ikke minst å strø gangstiene ned til gravene, spesielt i forkant av seremoniene.

Jon Ingvald Sjødal sørger for at veien ned til graven er nybrøytet. Nordre Follo er ikke noen snørik kommune. Men når snøen først kommer, er det viktig å brøyte gangveiene og veien fram til graven der følget skal går ut med kisten. I tillegg er det viktig å strø jevnlig. Selv om det er strødd fra før, strøs det gjerne litt ekstra hvis det skulle komme et tynt snølag etterpå slik at det synes og folk føler seg trygge når de går.

Per Flakstad

– Mange som skal begraves, er eldre mennesker med eldre slekt og bekjente som kommer for å ta et siste farvel. Ikke alle er like stødige til beins, og hvis det har kommet et lite snøfall, strør vi litt ekstra oppå det som allerede ligger der. Det viktig at det ser strødd ut, slik at folk føler seg trygge, sier Thomas Kristiansen og Jon Ingvald Sjødal.

Vinteren stopper ikke gravplassarbeidet. Etter begravelsen fyller Gunnar Skallerud og Samuel Owolabi igjen graven. Først må alle blomstene og kransene nennsomt fjernes før kisten senkes og hele senkeapparatet bæres bort. Deretter fjernes sikringen på sidene av graven før den fylles igjen med jord som er lagt ved siden av og jord som hentes. Til slutt skal alle blomstene og kransene legges pent på plass igjen.

Vår

Sola har begynt å varme igjen.

Etter vinter kommer en ny vår. Inger Margrete Engebretsen ble enke i 2017. Hun steller graven til ektemannen Kåre ukentlig i sommerhalvåret og setter pris på at gravplassen er velstelt og ordentlig. – Det betyr noe for oss som er pårørende, sier hun. De første stemorsblomstene kommer på plass så tidlig at hun har med en egen flaske med vann i tilfelle kranene ikke er skrudd på ennå.

Per Flakstad

I Ski kommer Inger Margrethe Engebretsen for å plante på ektemannen Kåres grav.

I sommerhalvåret besøker hun graven hver eneste uke så sant hun ikke er bortreist.

– Dette er en pen gravplass og jeg setter pris på at den er velstelt, sier hun.

Blå stemorsblomster får sin plass foran gravstøtten.

– Gravplassen er et sted for sorg og savn, men også et sted hvor du kan tenke på fine opplevelser og gode minner. Den skal være et sted der du synes det er litt godt å få være litt nærmere mennesker som har betydd mye for deg. Da er det viktig at den er velstelt og gir et verdig og ordentlig inntrykk, sier hun.

Det kan hun og alle andre pårørende takke Simen, Thomas, Jon Ingvald Gunnar, Tor, Samuel, Jan Erik, Mustafa og alle de andre gravplassarbeiderne rundt om i landet for.