Hakim (snart 18): «Jeg ønsker å gå på skole og spille fotball. Men nå er jeg ferdig med å drømme»

INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

De siste årene har Hakim og Muhammed bodd på Hareid mottak. De er to av mange enslige mindreårige asylsøkere i Norge i dag. Begge fyller 18 år før året er omme. Likevel har de to vidt forskjellige framtider foran seg.

Muhammed har fått en sjanse til fordi han har fått midlertidig opphold med id-begrensning. Det betyr at han har fått opphold, men tillatelsen må fornyes hvert år til han skaffer dokumentasjon på identiteten sin.

Da Fagbladet besøkte Hareid sist uke, ventet Hakim spent på om anken om utsendelse blir tatt til følge. Kommer politiet med avslag nummer to, er det nemlig rett ut av landet.

Hakim smiler et smil, som aldri når øynene.

– Jeg ønsker å gå på skole og spille fotball. Men nå er jeg ferdig med å drømme, sier han.

Noen dager etterpå får Fagbladet melding om at Hakim har fått avslag på søknaden, med utreisefrist 15. november. Etter det legger han ut på rømmen, som så mange av de andre unge asylsøkerne har gjort.

– Han har det etter forholdene bra, forteller mottaksleder Iselin Aske.

Hun kan ikke fortelle hvor Hakim er nå, et spørsmål de ansatte ikke stiller guttene som rømmer.

Kasteballer i systemet

Mottaket på Hareid stenger dørene formelt siste dagen i november. Men de ti guttene som bor her, skal reise rundt den 10. november.

Mellom oktober og ut året fyller nemlig 130 enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold, 18 år. Da er de myndige, ifølge Utlendingsdirektoratets (UDI) aldersjusteringer, og skal sendes tilbake til landet de kom fra, som i all hovedsak er Afghanistan.

Mohammed er en av de heldige som har fått en kommune å flytte til. Han kom fra et mottak i Fosnavåg og rakk å bo noen måneder på Hareid før også dette mottaket måtte stenge. Nå skal han til Vanylven i Møre og Romsdal.

Kameraten Hakim har altså ikke fått et nytt sted å bo. Ifølge UDI fyller han 18 år dagen før alle guttene må være ute.

FORTVILT SITUASJON: Moses Onen er beboerkontakt og Iselin Aske er mottaksleder på Hareid mottak. Begge kjenner på håpløsheten over skjebnen som venter på oktoberbarna.

Per Eide Studio

Skulle forhindre farlig flukt

Grunnen til at så mange asylbarn fyller 18 år nå i høst, er at UDI satte dagen asylbarna kom til Norge, som fødselsdato. Antallet ankomster eksploderte under flyktningkrisen høsten 2015. Derfor fikk mange enslige mindreårige i norske mottak samme fødselsdato som ankomstdato.

Er barna over 16 år, kan de få midlertidig opphold i Norge til de er 18 år.

– Et slik midlertidig opphold skulle hindre barna i å legge ut på en farlig flukt, sier mottaksleder Iselin Aske.

Et rekordhøyt antall barn som har flyktet alene til Norge, har fått midlertidig opphold. Men antallet barn som har lagt ut på rømmen, har ikke blitt mindre.

Tillit til systemet

På landets mange asylmottak har de ansatte de siste månedene forsøkt å holde motet oppe blant de unge mindreårige asylsøkerne.

Mottaksleder Iselin Aske sier det er viktig å ha tillit til og å være lojal mot systemet.

– Som regel sitter myndighetene med informasjon som vi ikke har. Dette har vært utfordrende til tider, og spesielt når vi ser hva som skjer på nyhetene i Afghanistan.

Sender med soveposer

– Tidligere hadde ungdommene håp og tro. Og de gikk på skole selv om noen fikk avslag. Nå får langt flere av dem avslag, sier Iselin Aske.

Hun forteller at de siste dagene før de rømmer er ungdommene ofte veldig kontaktsøkende. De forteller om hvor bra de har det og hvor snille alle er.

– Rekker vi det, gir vi dem en sovepose og noen gode råd på veien.

De klarte å avverge en rømning ved hjelp av det lokale politiet. De klarte å overbeviste ungdommen om at det var best å reise tilbake til mottaket.

– Gutten havnet senere på voksenmottak, men befinner seg nå i en skog i Norge. Det betyr vel at han tross en god klage fra advokat likevel fikk avslag, sier mottakslederen.

TRIST AVSKJED: «Mamma» Helen holder fast i hendene til Muhammed som skal forlate Hareid mottak og reise til Vanylven.

Per Eide Studio

Vannvittig brutalitet

Iselin Aske har snart ti år bak seg i mottak og sier at det som skjer nå er vanvittig.

– Vi kan fortelle den ene brutale historien etter den andre.

Aske forteller at hun har sett tilfeller som gjør at hun begynner tvile på om rettsikkerheten blir ivaretatt. Om hastevedtak og begrunnelser som ikke henger sammen. Og om advokater som sender klage på avslag, uten at gutter har fått informasjon om at de har fått avslag.

– Heldigvis er vi en fantastisk stab som jobber her. Midt i motløsheten klarer vi å holde motet oppe. Vi har klart å snu tankegangen vår mange ganger. Vi er dynamiske og fleksible, forteller Aske.

Borte neste dag

Mange har forsvunnet fra mottaket på Hareid, og i dagene framover vil antakelig flere rømme.

– Vi har så tøffe dager nå. 50 ungdommer bodde det her. Nå er det ti, forteller Angelica Andrade. Hun er økonomiansvarlig på mottaket.

1. desember er hun og de 17 andre ansatte arbeidsledige.

– Vi har vel ikke helt skjønt hva som kommer til å skje. Det har ikke sunket inn. Vi er et godt team og jeg er så glad i kollegaene mine, sier Andrade mens hun kikker inn i et fraflyttet rom.

Hun bretter sammen dynen, setter seg på senga og kikker ut. Og forteller om den gangen hun var litt utålmodig mot en som stilte det samme spørsmålet gang etter gang.

– Mitt brasilianske temperament altså! Jeg sa at vi hadde sett på saken og skulle forsøke igjen i morgen. Hvorfor sa jeg aldri unnskyld for at jeg ble irritert. Neste dag var han borte.

EN GOD KLEM: Helen Jacobs rydder og vasker og trøster og klemmer på Muhammed og Hakim. I dag er en ekstra tung dag for Muhammed må bytte mottak igjen, mens Hakim ikke vet om han får avslag eller ikke.

Per Eide Studio

Planlegger flukten

Angelica Andrade snakker om en av de mange guttene som har rømt og som nå holder til i Paris eller i en eller annen norsk skog.

I ettertid så skjønner hun at flukten var planlagt.

– Vi satt i et møte og han snek seg inn for å spørre om alle hadde det bra. Dagen etter var han borte. Jeg skjønte aldri at det var hans siste hilsen.

Gutten hun snakker om er bare 16 år.

– Jeg kjenner slik tomhet. Kunne vi gjort mer for dem? Noen små ting. Om så bare sendt med dem en sjokoladeplate ekstra.

FÅR TEKSTMELDINGER: «Jeg vil ikke lieve lenger.».Slik lyder en tekstmelding økonomiansvarlig Angelica Andrade får fra en av guttene som har rømt til Paris.

Per Eide Studio

Retur med tvang

Når ungdommene har fått avslag fra UDI, er det returansvarlig ved mottaket Asadullah Rahimi som prøver å overbevise dem om at det er lurt å reise frivillig tilbake. Han forteller dem at det er lurt å ta imot de 42000 kronene staten Norge gir dem som reiser frivillig. Han prøver å overbevise om at det er muligheter som venter dem i Afghanistan.

Rahimi forteller at to har reist frivillig til Afghanistan fra Hareid. I 2017 har åtte reist med frivillig retur, på landsbasis.

– Jeg beskriver konsekvensen hvis de ikke velger å reise frivillig. Da er det retur med tvang.

Rahimi er afghansk flyktning selv. Han snakker med guttene på deres eget språk og han vet om alle muligheter og hvilke prosjekt som finnes. Han råder dem til å gå så mye på skole som mulig mens de er her på midlertidig opphold.

LETER FRAM MULIGHETER: Asadullah Mohammed er returansvarlig på Hareid mottak og er selv flyktning fra Afghanistan. Det er han som prøver å overbevise ungdommene om at det er lurt å reise tilbake til hjemandet og ikke rømme fra mottaket.

Per Eide Studio

Sluttet å drømme

Mottaksleder Iselin Aske forteller om Hakim som ga bort den nyinnkjøpte iPhonen sin til kameraten som rømte til Paris, slik at de kunne ha kontakt.

– Guttene er lojale og gode mot hverandre. Guttene får utbetalt 1500 kroner hver 14. dag som skal dekke alt fra mat og lege til klær og kino. Når de vet om noen som skal rømme, blakker de seg og sender med dem det de har selv. De går heller sultne selv.

Hakim sier han er veldig lei seg siden Muhammed skal flytte. Samtidig som han gleder seg på kameratens vegne som får sjansen.

Begge forteller om en flukt fra Afghanistan via Iran og så over til Europa via båt til Hellas fra Tyrkia.

– Vennene mine har reist til Frankrike. De sover på gata. Jeg venter på svar. Tenker, tenker. Ingen gjør det for meg, sier Hakim.

Muhammed drømmer om at alle vennene hans en dag skal få positivt svar og ikke må reise hjem til Afghanistan.

– Det er mange problemer, sier Muhammed.

Han sitter på rommet og hører om de andre som vil reise.

– Jeg kan ikke dra tilbake til Afghanistan, men UDI tenker ikke slik. Alle reiser. Det er veldig vanskelig.

Muhammed forteller at han klarer ikke sove om natten, han tenker på alle problemene, på livet og på hva han skal gjøre.

– Jeg har begynt å røyke. Det hjelper litt. Kanskje.

IKKE KRIMINELLE: En av ungdommene på Hareid mottak er kunstneren bak denne plakaten.

Per Eide Studio

En mamma i håpløsheten

Renholder Helen Jacobs fungerer både som mamma, husmor og trøster på Hareid mottak.

Når ungdommene har fått avslag, pleier hun å banke på døren og spørre om de vil ha kaffe eller te. Selv om de svarer nei, gir hun dem det likevel. Hun setter seg på sengen, masserer føttene deres, prater og gråter.

Nå gir hun Muhammed en god klem, holder tommelen opp og forteller at dette vil gå bra. Muhammed smiler.

Han skal få følge av kompisen Hakim på kjøreturen til sitt nye mottakshjem i Vanylven.

Guttene setter seg inn i bilen til Asadullah Rahimi som skal kjøre.

– Han har mange venner her og nå skal han flytte. Resten har avslag. Det er trist. Jeg vet at Hakim kommer til å bli sittende på rommet sitt og tenke etterpå, sier «mamma» Helen.

Selvskading og selvmordsforsøk

Etter at Hareid mottak åpnet dørene for enslige mindreårige asylsøkere i 2015 bodde det 50 ungdommer her. Flest eritreere og noen afghanere, noe som snudde raskt og til det omvendte. Regjeringen kom i november 2016 med sine innstramminger.

Med usikkerheten som følger med å bo på vent, økte også uroen i mottakene. Også på Hareid har de opplevd selvskading, selvmordsforsøk, angst, spisevegring og uro.

– Gruppedynamikken endret seg så å si over natten. Vi hadde fem reelle selvmordsforsøk på kort tid, forteller Aske.

Aske forteller om kaotiske forhold på mottaket for et års tid siden. Ansatte sprang som noen hodeløse struts i gangene for å tilpasse seg den nye situasjonen

– Det kom rett etter en bølge med avslag. Guttene gikk fra å ha et håp til ingenting, sier sier mottakslederen.

– Det har vært tøft. Jeg kan ikke legge skjul på det.

Etseskader i halsen

Ungdommene blokkerte døren til rommet sitt og de ansatte måtte bruke øks og slegge for å komme seg inn.

Beboerkontakt Moses Onen er en av dem som har knust dører og kastet seg etter klorinflasken en ungdom var i ferd med drikke.

Det ble en kamp mellom en desperat ungdom som slo hodet mot skarpe gjenstander og en fortvilt ansatt.

– Hadde jeg kommet et minutt senere hadde det vært for sent, sukker Onen, og sier han føler seg fanget i håpløsheten.

Sammen med Moses Onen har Kristine Husøy som jobber med tidlig intervensjon på mottaket, også opplevd runder med selvmordsforsøk, politi og ambulanse mange ganger om dagen.

– Det er helt grusomt å se hvor vondt de har det og hva de går gjennom.

Husøy forteller om den endeløse ventetiden guttene opplever. De har det vanskelig og en del skader seg selv.

– Det har vært mange leteaksjoner i skogen etter gutter som har skåret seg og ville fryse i hjel.

Husøy sier de knytter bånd med ungdommene og så plutselig blir de revet bort.

– Vi investerer så mange følelser og blir så glad i dem.

Grasrotopprør i AP

Det ulmer i Arbeiderparti-lokallag over hele landet.

Lokalpolitikere krever snuoperasjon i partiet sentralt og stans av tvangsreturer til Afghanistan, skriver TV2.

Det som setter sinnene i kok blant en rekke av Arbeiderpartiets lokallag er at norske myndigheter sender asylsøkere tilbake til det krigsherjede Afghanistan.

AP sa nei

Forrige uke la MDG, Rødt og SV frem et forslag om midlertidig stans av tvangsutsendelsene av unge afghanske flyktninger. De er avhengige av å få med seg Arbeiderpartiet på laget for å sikre flertall rundt forslaget. Men Ap sa nei.

Hanne Moe Bjørnbet i Trondheim Arbeiderparti sier til TV2 at dette ikke er en situasjon som Norge kan være bekjent av.

Ikke behov for beskyttelse

Innvandringsminister Sylvi Listhaug fra FrP på sin side sier til Dagbladet at det er ekstremt viktig at disse ungdommene som har blitt voksne, forlater landet. De har ikke behov for beskyttelse.

På Utenriksdepartementets nettsider fraråder norske myndigheter folk å reise til Afghanistan dersom det «ikke er strengt nødvendig».

– Jeg ville ikke reist til Kabul akkurat nå. Det er viktig å forstå at sikkerhetssituasjonen er annerledes ut fra hvem du er og hvilken tilknytning du har, sier Listhaug.

Hun understreker at for nordmenn ville det være farlig å reise dit med tanke på kidnappingsfare og andre forhold.