Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Streiken innenfor BPA-ordningen, der brukerstyrte personlige assistenter arbeider, fortsetter.

– Vi er hender og føtter og øyne for folk, sa assistent Hilde Lode Thorsen fra Klepp til Fagbladet nylig.

Hun er en av de som først ble tatt ut i streik, men som så ble sendt tilbake med såkalt dispensasjon.

– Det er en veldig vanskelig streik, den vanskeligste siden sykehusstreiken i 2019. Vi balanserer på kniveggen hele veien, sier Grethe Sørensen, som leder konfliktberedskapsgruppa i Fagforbundet.

Kniveggen handler om å balansere to behov mot hverandre: Å ramme arbeidsgiver ved å ta ut medlemmer i streik versus å unngå at liv og helse står i fare slik at streiken avblåses.

UVANLIG: Grethe Sørensen har jobbet i fagbevegelsen i 40 år og ledet konfliktberedskapsgruppa i Fagforbundet siden 2017. Hun sier det er uvanlig med så mange søknader om dispensasjoner.

Birgit Dannenberg

Ni av 19 sendt tilbake

I den pågående konflikten har arbeidsgiverne i utstrakt grad bedt om dispensasjoner for sine ansatte, altså at ansatte i streik skal sendes tilbake på jobb.

Arbeidsgiver begrunner søknadene med at det er uforsvarlig å la bruker være alene – og så langt har Sørensen og resten av gruppa innvilget alle søknadene. Ni av de 19 ansatte som er tatt ut i streik, er sendt tilbake på jobb.  

– Det er ikke vanlig, men så er dette heller ikke en vanlig streik, sier Sørensen.

Bak konflikten ligger brudd i lønnsforhandlingene mellom NHO Geneo og Fagforbundet. Norlandia Hjemmetjeneste BPA og Humana Omsorg og Assistanse er rammet så langt, og Ecura er varslet om uttak senere i uka.

Det er aller første gang det streikes i denne sektoren i Norge.

• Les også: Historisk streik: – Noen får ikke mat, andre kommer ikke opp av senga

Krever mer lønn

Hovedtillitsvalgt i Humana, Bjørg Lindvåg Kråkemo mener det er bra at det gis dispensasjoner.

– For da kan vi stå i denne streiken lenge. Så vil jeg også si: Hvis vi er så viktige for arbeidsgiver, vil vi også ha lønn deretter, sier Kråkemo.

Hun er lei seg over at streiken fører til en stor inngripen i noen menneskers liv.

– Vi er assistenter for brukere i alle skalaer: Noen gjør det mulig for en bruker å komme seg på kino, mens andre jobber i døgnbemanna tjenester til krevende brukere, forteller hun.

«Personlige assistenter er samfunnets usynlige helter, men deres lønn er blant de laveste i LO,» skrev ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse nylig.

Nettopp lønn er det Kråkemo – og Fagforbundet – kjemper for i denne streiken:

– Vi vil ha samme lønn som andre assistenter. Vi er glade for at mange berørte sier: «Stå på!» Brukerne er avhengige av stabil og god arbeidskraft, og da må lønna også være deretter, sier Kråkemo.

GODT TILBUD? – Vi mener at vårt tilbud, som ligger delvis mellom nivåene til KS og Virke, er et godt tilbud, skriver NHO Geneos Sigurd Løkholm til Fagbladet.

NHO Geneo

Lavere lønn enn i Virke

Det finnes to BPA-avtaler i privat sektor: En hos Virke og en hos NHO.

Virke har allerede landet sitt lønnsoppgjør i år: Fagforbundet kalte resultatet «godt og solid».

La oss se på tallene:

Minstelønna var lik for henholdsvis Virke- og NHO-avtalen da NHO-avtalen ble opprettet i 2022.

Forskjellen i minstelønn kom inn etter mellomoppgjøret i fjor.

Da fikk NHO-avtalen en minstelønn på 191,88 kroner i timen, mens Virke-avtalen landet på 3 kroner mer: 194,88 kroner.

– Under oppgjøret i 2023 ble alle tariffavtalene mellom NHO og LO forhandlet samtidig. LO og NHO ble enige om å gi ekstra tillegg til enkelte avtaler, men BPA-avtalen var ikke blant disse. BPA-avtalen fikk derfor kun det generelle tillegget på 7,50 kroner, noe LO og NHO var enige om, skriver Sigurd Løkholm, forhandlingsleder for NHO Geneo, i en e-post.

Dette er altså bakgrunnen for at NHO er blitt hengende etter.

Etter vårens lønnsoppgjør har minstelønna hos Virke gått ytterligere opp, og ligger nå på 206,38 kroner i timen.

• Les også: Nå kryper minstelønna over 400.000 kroner

STØTTER STREIKEN: Fagforbundets landsstyre, her ved Mette Nord, vedtok nylig en uttalelse om den pågående streiken.

Jo Straube

Lik lønn for likt arbeid?

Fagforbundets landsstyre vedtok nylig en uttalelse om den pågående streiken: «Lik lønn for likt arbeid er et selvfølgelig krav og ett av de eldste kravene til Fagforbundet og norsk fagbevegelse,» heter det i uttalelsen.

– Vil ikke NHO Geneo gi lik lønn for likt arbeid?

– På dette feltet finnes det tre tariffområder: Kommunal sektor, NHO, og Virke. Fagforbundet har, i forkant av forhandlingene med NHO Geneo, akseptert to ulike lønnsnivåer. Vi mener at vårt tilbud, som ligger delvis mellom nivåene til KS og Virke, er et godt tilbud. Vi vil også understreke at NHO Geneo har tilbudt en ansiennitetsstige som gir høyere lønn med økt erfaring, skriver Løkholm i en e-post.

• Les også: BPA-er i streik – frykter datteren mister assistentene

Trapper opp

På fredag er det planlagt nytt uttak av 23 medlemmer, blant disse ansatte fra Ecura. Det er ikke usannsynlig at også her kommer det en rekke søknader om dispensasjoner.

Sørensen i Fagforbundet vedgår at streikevåpenet blir mindre effektivt når det gis så mange dispensasjoner.

– Dette er vanskelig, for vi vil jo også unngå at streiken blir avblåst med tvungen lønnsnemnd, sier hun, og legger til:

– Det er en sårbar gruppe streikende fordi de har et arbeidsforhold som er knyttet veldig tett opp mot brukeren. Det oppstår ofte et veldig nært og tett tillitsforhold i en slik arbeidssituasjon, sier Sørensen.

Veien videre

Fagforbundet har allerede demonstrert på Youngstorget, og fredag er det planlagt en markering utenfor NHO-bygget på Frogner.

Det er flere veier videre: Partene kan bli enige eller det kan bli tvungen lønnsnemnd, det vil si at regjeringa griper inn.

– Departementet følger nøye med, og vi må rapportere om hvilke kommuner som rammes. Varer streiken i over 30 dager, kaller riksmekleren inn til en såkalt tvungen mekling, forklarer Sørensen. 

Fare for liv og helse?

Da streiken brøt ut, var Humana Omsorg og Assistanse raske til å slå fast at streikeuttaket «medfører fare for liv og helse».

Det er også bakgrunnen for de mange dispensasjonene som er innvilget. For at en søknad om dispensasjon skal innvilges, må altså både Fagforbundet og NHO Geneo være enige om at konsekvensene av streiken er for store for brukeren.

– Det er ikke vi som vurderer om det er fare for liv og helse. Vi er opptatt av å løse konflikten. Det er Statsforvalteren, fylkeslegen og departementet som avgjør spørsmålet om liv og helse, skriver Løkholm i NHO Geneo i en e-post.

HÅPER PÅ LØSNING: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

FFO

Håper den avsluttes

FFO er den største paraplyorganisasjonen for funksjonshemmede og kronisk syke, med nærmere 400.000 medlemmer.

– Assistentene er en utrolig viktige for de som trenger dem. Det er synd når en streik går ut over tredjepart, sier Elvestad.

Hun sier FFO er opptatt av at assistentene har gode arbeidsvilkår, uten at hun vil ta stilling til streiken.

– For brukerne er det viktig at tjenesten er stabil slik at de får forutsigbarhet over tid. Det blir en personlig relasjon som er svært viktig. Ett av virkemidlene for å få fornøyde ansatte, er lønn og arbeidsvilkår, men også arbeidsmiljø og ledelse virker inn, sier Elvestad. 

• Les kommentaren: Personlige assistenter tar vare på de svakeste, men hvem tar vare på dem?