PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Jeg er klar over at jeg taper penger, men jeg har helse til å gå på jobb, og trives veldig godt i jobben. Da ser jeg egentlig ingen grunn til å gi meg, sier Hans Ravndal til fagbladet.no.

– Jeg har en kone som er seks år yngre enn meg, og hun planlegger å gå av som 67-åring. Jeg håper helsa holder og at vi kan gå av samtidig. Det hadde vært kjekt.

Har tapt 46.000 i året

Men han synes det er både urettferdig og bittert at han taper pensjon på å stå lenge i jobb, nettopp det som politikere fra mange ulike partier oppfordrer til.

Hans Ravndal jobber fortsatt 70 prosent som nattvakt på en avrusningsinstitusjon. Og han tar gjerne ekstravakter i periodene når han egentlig har fri.

Men på grunn av samordningsregler mellom pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen har han allerede tapt 46.000 kroner i året i forhold til om han hadde gått av og blitt pensjonist som 67-åring i 2017.

Nå håper han at politikerne retter opp urettferdigheten som rammer offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1953.

Forslag om å endre reglene

31. januar skal det være en åpen høring i helse og sosialkomiteen på Stortinget om et forslag fra Sp-politikerne Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe og Sigbjørn Gjelsvik.

Hvis forslaget får gjennomslag og blir vedtatt, vil resultatet være at Hans Ravndal og andre som er rammet av de samme samordningsreglene ikke kommer til å tape pensjon på å stå lenge i jobb.

– Selv om det kanskje ikke er så mange, så vil resultatet av forslaget likevel bety mye for de menneskene det gjelder, sier Hans Ravndal. Sammen med flere andre i samme situasjon har han etablert en gruppe som har jobbet hardt for å få politikerne til å endre regelverket.

– Jeg har samlet mye dokumentasjon som jeg har delt med mange stortingspolitikere og med Fagforbundets politiske ledelse. Alle er klar over hva som skjer med vår pensjon, sier han.

• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Mister eller taper tjenestepensjon

Bakgrunnen er følgende: I forbindelse med pensjonsreformen i 2011 ble det nye regler for samordning mellom pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Selv om offentlig ansatte beholdt sin bruttopensjonsordning med garantert 66 prosent av sluttlønn, ble garantien uthulet ved at levealdersjustering ble innført også for offentlig ansatte.

I fjor ble partene i arbeidslivet og myndighetene enige om en ny offentlig tjenestepensjon fra 2020. Men de som er født før 1962 skal få pensjon etter gamle regler.

Hvis du velger å fortsette i jobb, blir den pensjonen du skal ha fra folketrygden større. Siden offentlig ansatte som får pensjon etter gamle regler har en såkalt bruttopensjon på 66 prosent av sluttlønn, blir tjenestepensjonen mindre jo større folketrygddelen er. Så langt er det meste greit.

Men mange som jobber ut over pensjonsalderen velger å ta ut deler av folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe. Dette tar ikke dagens pensjonsregler hensyn til. De reglene tar utgangspunkt i hvor mye du skulle ha fått fra folketrygden hvis du har ventet med å ta den ut. Dermed får du en teoretisk folketrygd, som er utgangspunktet for pensjonen din, og den er mye høyere enn det du faktisk får. Hvis den teoretiske pensjonen fra folketrygden er 66 prosent av sluttlønn får du ingen tjenstepensjon selv om det du faktisk får er mye lavere og til tross for at du har betalt inn to prosent av inntekten din hver måned i så mye som 40-45 år. Dermed får du lavere pensjon totalt sett.

Forbannet

Det er dette som gjør Hans Ravndal så forbannet.

– Gapet mellom pensjonen jeg kunne ha fått og den jeg faktisk kommer til å få blir større desto lenger jeg jobber. Pengene fra folketrygden kompenserer ikke for tapet av tjenestepensjon. Resultatet er at totalpensjonen blir mindre, sier han.

• Slik gikk det da Kjersti og Kjetil møtte pensjonseksperten Steinar og fikk fyre løs med alt de lurte på

– Vil ikke koste mye å endre reglene

Da den nye tjenestepensjonsordningen ble avtalt i fjor, ble regelen gjort noe snillere for dem som er født mellom 1954 og 1962. Men det ble ikke gjort noe for dem som er født mellom 1944 og 1953, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

Artikkelen fortsetter under bildet:

STØTTE: Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag (tv) forstår frustrasjonen til Hans Ravndal. Fuglevaag skal delta i høringen 31. januar for å argumentere for hvorfor forslaget om å endre pensjonsreglene for Ravndal og andre i hans situasjon bør få støtte.

Per Flakstad

Han forstår hvorfor Hans Ravndal og andre i hans situasjon er forbannet.

– De gjør det politikerne har oppfordret dem til å gjøre og tror det er riktig. Og så ender de opp med en pensjon på under halvparten av sluttlønn, sier han.

Siden tjenestepensjon er penger som de ansatte og arbeidsgiverne har betalt inn i ordningen, vil det ikke koste staten mye å endre reglene, ifølge Fuglevaag.

• I framtida skal ingen miste AFP hvis arbeidsplassen deres overtas av private

De som har tapt kan få etterbetalt

I september i fjor sendte Ravndal en purring til en rekke politikere der han minnet om et brev han hadde sendt tidligere på året. Bare to timer senere ringte telefonen, og det var Per Olaf Lundteigen som tok kontakt. Da begynte ballen å rulle, og resultatet er et representantforslag som skal på åpen høring i stortinget 31. januar.

Kort fortalt går forslaget ut på at forholdstallet som skal brukes i samordningen med folketrygden aldri kan være mindre enn én. Etter dagens regler er dette forholdstallet én når du har tatt igjen effekten av levealdersjusteringene, og så synker det slik at det er på 0,564 hvis du jobber til du er 75. Det er derfor pensjonen blir lavere.

Hvis dette forholdstallet aldri skal være lavere enn én, vil ikke Hans Ravndal og andre i hans situasjon tape pensjon på å stå lenge i jobb. Ifølge forslaget skal også endringen ha virkning fra 1. januar 2011, slik at de som allerede har tapt pensjon skal få kompensert tapet.

Håper på politikerne

– Etter min mening burde det ikke ligge noen partipolitiske motsetninger i dette. Derfor håper jeg virkelig at forslaget blir en realitet, sier Hans Ravndal.