Har hatt 3,74 millioner i gjennomsnittlig årlig overskudd – hevder kutt på 650.000 kroner betyr at barna må få færre leker
Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen
Læringsverkstedet hevder at kutt i pensjonstilskudd vil føre til at Folkeparken barnehage ikke får råd til vikarer, leker og til å gå på tur med barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015–2019. – Overskuddet har gått kraftig ned, sier Læringsverkstedets talsperson Ragnar Sagdahl.
ida.wangberg@fagbladet.no
Barnehagekjeden Læringsverkstedet deltar i PBLs (Private barnehagers landsforbund) aksjon der de stenger barnehagene klokken 14.00 i protest mot at regjeringen vil kutte i pensjonstilskuddet til private barnehager. I en video på barnehagekjedens Facebook-side intervjues styreren i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage i Skien.
{f1}
Hevder kuttet vil ramme barna
I videoen sier hun at kuttet i pensjonstilskudd «betyr at vi må kutte i ting som vi nå kan bruke til det beste for barna.»
Hun utdyper videre at kuttet vil ramme vikarbudsjettet og muligheten til å videreutdanne personalet. Det ramses videre opp at kuttet vil få som konsekvens blant annet kutt i leker og utstyr, kutt i vedlikehold, kutt i turer og aktiviteter for barna og «risiko for endring i pensjonsavtale for ansatte».
I videoen som Læringsverkstedet har lagt ut på Facebook-siden sin lister de opp konsekvenser av kuttet i pensjonstilskuddet. Skjermdump fra videoen.
Ifølge PBLs oversikt vil Folkeparken barnehage få et kutt i pensjonstilskuddet på omtrent 650.000 kroner.
18,7 millioner i overskudd over fem år
Det som ikke nevnes i videoen, er at Folkeparken barnehage har gått med flere millioner i overskudd hvert år. Det er altså offentlige tilskudd og foreldrebetaling som ikke har blitt brukt på bemanning, vikarer, leker eller videreutdanning av de ansatte, men i stedet er overført egenkapitalen til barnehagen.
I 2019 hadde barnehagen et overskudd på 3,4 millioner kroner, som utgjør 13 prosent av driftsinntektene. Det betyr altså at 13 prosent av de 27 millionene barnehagen mottok i offentlige tilskudd og foreldrebetaling, ikke ble brukt på barnehagedriften.
I årene 2015 til 2019 har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner, ifølge Fagbladets «Barnehagesjekken».
Fagbladet har etterspurt regnskapstallene for 2020 fra Udir, men har foreløpig ikke fått dem.
Fagbladet har kontaktet styreren i Folkeparken barnehage for en kommentar, men hun har ikke svart på henvendelsen. Saken vil bli oppdatert dersom styrer tar kontakt.
Læringsverkstedet: – Overskuddet har gått kraftig ned
Ragnar Sagdahl sitter i Læringsverkstedets ledelse med tittelen «kulturminister». Han mener det er viktig å få med tallene fra 2020 og 2021 for å forstå hele bildet.
Fra 2020 måtte alle barnehager følge bemanningsnormen, som stiller krav om at det ikke skal være mer enn tre småbarn og seks store barn per ansatt i barnehagen. De private barnehagene får tilskudd basert på hva kommunene hadde i utgifter til sine kommunale barnehager to år før. I kommuner der de kommunale barnehagene har hatt lavere bemanning enn det normen sier, har de private barnehagene blitt pålagt å innfri normen, men med tilskudd basert på lavere bemanning i kommunene, selv om det har vært ordninger for å kompensere for dette. I 2022 vil imidlertid driftstilskuddet fra disse kommunene være basert på at også de kommunale barnehagene har innfridd bemanningsnormen.
Sagdahl opplyser om at regnskapstallene for 2020 viser at overskuddet i Læringsverkstedet som helhet er halvert fra 100 millioner kroner i 2019 til 50 millioner i 2020.
– Overskuddet i Folkeparken barnehage har gått kraftig ned, til 450.000 kroner i 2021. I 2022 budsjetteres det med underskudd for barnehagen, gitt rammebetingelsene som nå er foreslått. Det er takket være at vi har drevet sunt tidligere år at vi kan reinvestere i barnehage, men det er ikke bærekraftig på sikt. På grunna av finansieringssystemet ligger tilskuddene to år på etterskudd, så vi har ikke fått fulle tilskudd for å innfri bemanningsnormen, sier han.
– Men det vil dere få etter hvert?
– Det vil vi få etter hvert, men så kommer samtidig dette kuttet i pensjonstilskudd, sier Sagdahl.
Selv om Læringsverkstedet har drevet med store overskudd, slik at de greier å opprettholde driften av barnehagene også med kutt i pensjonstilskuddet, forteller Sagdahl at de aksjonerer i solidaritet med andre barnehager.
– Vi står solidarisk sammen med små og store barnehager i denne markeringen, vel vitende om at enkelte barnehager går med overskudd, mens andre risikerer konkurs, sier han.
Skeptisk til privat profitt
Leder i Fagforbundet Mette Nord er svært kritisk til PBLs aksjon som går ut på å stenge barnehagene tidlig i protest mot kuttet i pensjonstilskuddet til de private barnehagene.
– Pensjonstilskuddet har gitt eiere av private barnehager nær en milliard kroner mer enn det de har hatt i utgifter til pensjon, og den milliarden har mange av dem stått fritt til å ta ut som privat profitt. For oss er det viktig at offentlige penger bevilget til barnehage skal gå til drift av barnehage, og ikke til privat profitt for eierne, sier hun til Fagbladet.
– Vil du oppfordre foreldre til å hente barna sine i barnehagen til normal tid?
– Å stenge barnehagen klokken 14.00 er et brudd på avtalen barnehagene har med foreldrene, la meg si det sånn.
Forbundslederen frykter også for den demokratiske kontrollen over sektoren.
– Offentlig sektor må vurdere om man er tjent med at private kommersielle aktører bruker denne typen maktmidler når man ikke er fornøyd med nivået på overføringene fra staten, sier hun, og viser til at PBL har brukt liknende virkemidler før.
– PBL gjorde det samme i 2009, da regjeringen foreslo å stramme inn mulighetene til privat profitt fra barnehage, med resultat at politikerne ikke turte å gjøre noe. Man bør ha med seg det, når man setter ut viktige offentlige tjenester til private aktører. Da overlater vi mye makt til aktører som er villige til å bruke denne typen midler for å presse de offentlige overføringene opp.
– Pensjon må forhandles med oss
I videoen Læringsverkstedet har lagt ut på Facebook, står det at kuttet i pensjonstilskudd skaper «risiko for endring i pensjonsavtale for ansatte». Eier av Læringsverkstedet Hans Jacob Sundby har tidligere uttalt i et intervju på barnehage.no at "Pensjonsavtalen må reforhandles når regjeringen fjerner forutsetningen som ligger til grunn for avtalen mellom partene".
Ragnar Sagdahl i Læringsverkstedet ønsker ikke å utdype hva Læringsverkstedet mener med dette overfor Fagbladet, men henviser til PBL, fordi pensjonsordningen er tariffestet.
Mette Nord mener kuttet i pensjonstilskudd ikke gir grunn til å reforhandle pensjonsordning.
– Det er ingen grunn til at de skal gjøre det, ettersom de vil få dekket det hvis de har høyere kostnader enn det flate pensjonstilskuddet. Vi opplever ikke at det er uvilje fra myndighetene til å dekke reelle pensjonskostnader som barnehagene har. Vil de endre pensjonsordning, må de dessuten forhandle med oss. Og vi har forhandlet fram en pensjonsordning som vi skal få gjennomført – det er vårt utgangspunkt, slår hun fast.
Kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager
- Nesten 90 prosent av kostnadene i private barnehager dekkes av offentlige tilskudd, resten av foreldrebetaling. De private barnehagene får en sum per barnehageplass, som er det samme som de kommunale barnehagene bruker per plass.
- Siden kommunene har en dyrere pensjonsordning, er kostnadene til pensjon holdt utenom og erstattet av et flatt pensjonstilskudd på 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene.
- I 2019 fikk barnehagene samlet sett nesten en milliard kroner mer i pensjonstilskudd enn det de faktisk brukte på pensjon.
- Det er derfor både den forrige Høyre-regjeringa og dagens Ap/Sp-regjering har foreslått å kutte i pensjonstilskuddet. Samtidig skal de barnehagene som har høyere pensjonskostnader enn det, få dem dekket.
- For barnehager som er en del av et konsern, blir pensjonstilskuddet på ti prosent fra 2022. For enkeltstående barnehager, altså de som ikke er en del av en kjede, kuttes pensjonstilskuddet over tre år, og er først nede i ti prosent fra 2024.