Toppduell om kampsak

Har vi råd til sekstimersdagen?

Youtube

Les denne knallharde duellen mellom to av arbeidslivets mektigste: Fagforbundets Mette Nord og Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.

2016031810471020160318143103

per.flakstad@fagbladet.no

Fikk sekstimersdag og bedre tid til å lage barn

Fagbladet har utfordret Fagforbundets leder, Mette Nord, og administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til duell om sekstimersdagen.

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon?

Anne-Kari Bratten: Nei. Vår største utfordring fremover er å sikre nok arbeidskraft til både økonomisk verdiskapning og til velferdstjenester, samtidig som vi evner å redusere belastningen på miljøet. Økonomisk vekst er en del av løsningen, ikke problemet. Perspektivmeldingen til den rødgrønne regjeringen dokumenterte at alle i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferden. Vi må med andre ord både regne med å jobbe mer gjennom livet, og på en annen måte enn i dag for å øke produktiviteten.

(Duellen fortsetter under bildet)

Anne-Kari Bratten

Anne-Kari Bratten

Kristian Brustad

Mette Nord: Ja, Fagforbundet mener det. Det året sekstimersdagen innføres, eller de åra det blir en gradvis opptrapping, vil det ha en ekstra kostnad. Etter dette vil det være forhandlinger på vanlig måte med frontfaget som legger rammene for lønnsoppgjøret.

– Hvorfor har Norge råd til å innføre sekstimersdag, Mette Nord?

– Dersom dagens utvikling fortsetter, vil andelen penger til privat forbruk tredobles innen 2060, ifølge perspektivmeldingen. Samtidig øker befolkningen med to millioner og vi har en økende andel av mennesker utenfor arbeidslivet. Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger i jobben, i økende grad blir uføretrygdet.

– Det er bedre økonomi i å ha folk i arbeidsstyrken som lønnsmottakere og skattebetalere enn som trygdemottakere. Redusert arbeidstid i dag kan også ses på som en omorganisering av arbeidstida. Arbeidstakere vil få redusert arbeidsbelastningen i det daglige for å ha mulighet til å jobbe lenger før de tar ut pensjon.

(Duellen fortsetter under bildet)

Mette Nord

Mette Nord

Sissel M. Rasmussen

– Hvorfor har ikke Norge råd til å innføre sekstimersdag, Anne-Kari Bratten?

– Skal vi opprettholde og utvikle velferdsstaten, er det ikke mulig å bevilge oss mer fritid. Det offentlige forbruket vil øke framover, fordi velferdsstaten trenger mer ressurser, og det vil kreve mye arbeidskraft. Eldrebølgen er kommet for å bli. En 70-åring trenger for eksempel fire ganger så mye helsetjenester som en 40-åring. Går arbeidsinnsatsen ned, går produksjonen ned. Det betyr tapte inntekter i samfunnet, og det kan gjøre det vanskeligere for Norge å opprettholde gode velferdstjenester. Særlig offentlig sektor som er arbeidsintensiv, er svært avhengig av arbeidskraft. En reduksjon i arbeidsinnsats og samtidig økt timelønn kan gjøre velferdstilbudet dårligere, og det er det ingen støtte for i befolkningen.

Hva mener du med at de som snakker om sekstimersdag ikke har forstått alvoret, Anne-Kari Bratten?

Timingen for et slikt forslag kunne ikke vært dårligere med tanke på at vi går inn i ei tid der omstillingsbehovet er enormt ettersom oljeinntektene synker, behovet for velferdstjenester øker på grunn av eldrebølgen, og at velferdsforventningene øker. I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist, mens det i 2060 bare vil være 1,7. Vi må jobbe mer, ikke mindre.

Regnestykket går ikke opp hvis hver og en av oss skal jobbe seks timer om dagen. Jeg mener tvert imot at vi bør arbeide for at alle som jobber deltid, skal jobbe heltid hvis de har helse til det og livssituasjonen ikke tilsier noe annet. Økonomisk vekst er helt avgjørende for at Norge fremdeles skal ha en sterk, privat sektor, med økonomisk verdiskapning som gjør at vi kan ha verdens beste velferdsstat.

Har du ikke forstått alvoret i norsk økonomi når du snakker om sekstimersdag, Mette Nord?

Jo, det er nettopp det vi har. Dette er en enkel, men genial løsning som tar hensyn til landets økonomi, behovet for at flere deler på arbeid, både fordi arbeidsledigheten øker og vi får flere innvandrere. Det betyr at vi minsker forbruksveksten ved å ta ut penger i tid. Samtidig opprettholder vi forholdet mellom arbeid og kapital, og en større andel av befolkningen bidrar med skatteinntekter fra lønnet arbeid.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy