Hege snur på skillingen i dyrtida: –⁠ Det er strøm- og matbudsjettet som velter alt

I Buvika i Skaun kommune utenfor Trondheim har snøen lagt seg. Etter at strømprisene økte, senker Hege Hansen og familien varmen når de er ute av huset. Når gradestokken ute viser 22 kuldegrader, får ovnen en liten lunk midt på dagen.

Hege Hansen har nettopp kommet hjem fra jobben som helsesekretær på sykehuset i Trondheim. Vedovnen har blitt matet med bjørk, men det tar tid å varme opp leiligheten.

Datteren Sol-Eline på ni har vært hjemme noen timer. Hun har fått beskjed om å ta på ekstra ull slik at hun slipper å fryse.

– Det er strøm- og matbudsjettet som velter alt, sier hun.

Kløpper på budsjett

Hege Hansen fisker sammen med foreldrene sine. Det meste av fiskematen lager moren hennes – resten lager hun selv.

Kjøttet drøyes med linser og bønner, hun plukker bær og baker brødet selv. Hansen er aleneforsørger og har tre barn. Hver måned har hun utbetalt 26.300 kroner og ekstra barnetrygd. Eldstemann har flyttet til Polen hvor han studerer veterinærmedisin.

– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei. Det har økt. Vi sparer ikke noe. Jeg har en 13-åring som spiser som en voksen.

For 20 år siden skiftet hun yrke fra barnepleier til helsesekretær på grunn av en skade. Men etter en ny skade og langtidssykemelding i 2020 måtte hun sette seg ned og skrive budsjett for 2021 i tilfelle hun måtte gå over på arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Vi måtte jo kunne klare oss da også. Siden har vi valgt å holde budsjettet. Det gir noen ekstra kroner på kontoen.

Sparer i fond

Etter å ha vært hjemme med barna da de var små og jobbet flere år i det private, har hun lært på den harde måten at hun også skulle spart til pensjon. Det er ikke store pensjonen som venter når hun når den alderen. Derfor sparer hun 2000 kroner i måneden.

– Det klarer jeg. Ferdig snakka. Jeg sparer i fond og ikke pensjonsfond i tilfelle noe skulle skje og jeg skulle trenge pengene.

Penger settes også av hver måned til vintersko og sommer-/vinterdekk som skal byttes hvert fjerde år. I tillegg setter hun av penger på en egen bufferkonto i tilfelle vaskemaskina ryker. Da hun selv trengte nye briller til 14.000 kroner, hadde hun oppsparte midler til å kjøpe det.

– Vi har ikke mer enn vi må ha, men så lenge jeg klarer å spare, er det ikke lov til å klage.

Storhandel og få utskeielser

Hege Hansens sparetriks er å handle stort en gang i måneden, på dager hvor fordelsordningen i matbutikkene er ekstra gunstige. Hun sjekker forsikringene sine en gang i året og forhandler seg fram til nye avtaler. Hun har nettopp byttet til fastpris på strøm etter å ha regnet seg fram til at det er billigst for dem. Selv om de nå har fastpris på strømmen, følger hun med slik at de kan gå tilbake til spotpris når det blir aktuelt.

Ferieturer går til foreldrenes hytte på Frøya, eller de tar med seg hengekøya ut i skogen og sover ute. Ungene får alltid nye sko, men klær kjøper hun brukt enten på nettet eller på byttekvelder. De har kuttet ut Spotify, og internett får de gjennom felleskostnadene i borettslaget. Hun går gjennom ting og selger det de ikke trenger.

Familien renner ikke ned kinoen, kafeer eller svømmehaller. De har stort sett vært en tur i klatreparken i løpet av sommeren og spandert på seg en tur på kino i løpet av året. Barna er med på hver sin fritidsaktivitet.

– Men utskeielser er sjelden vare. Det er ikke noe vi gjør hver uke eller hver måned. Det er tolv år siden vi var i utlandet på ferie. Nå sparer vi til en tur til Polen alle sammen for å besøke eldstemann. Å reise alene dit har jeg ikke samvittighet til, sier Hege Hansen.

Går utover livskvaliteten

Barne- og ungdomsarbeider og trebarnsfar Christoffer Tangås har nettopp gått gjennom et samlivsbrudd og flyttet inn i en nesten ny leilighet utenfor Lyngdal sentrum i Agder.

– Denne leiligheten er resultat av herrens mange år med jobbing og sparing. Jeg har tatt mange ekstravakter og jobber opp gjennom årene for å bo og leve, sier han.

Han mener det er en god ting å lære seg å spare, og tidligere sparte han 5000 kroner i måneden. Nå sparer han gjennom å eie egen bolig.

– Men den nye økonomiske situasjonen går utover livskvaliteten. Jeg klarer ikke lenger å spare opp en buffer slik jeg gjorde tidligere.

Christoffer Tangås jobber som barne- og ungdomsarbeider i en tilrettelagt klasse på ungdomsskolen. Han har høyere yrkesfaglig utdanning. Med rundt 30.000 kroner utbetalt i måneden har han så han klarer seg, men han tenker økonomi hele tiden.

I kommunen får han bare 77,13 prosent stilling, men han har en helgevakt i måneden i en bolig i Arendal. Slik har han klart å ordne seg en full stilling.

– En fredag i måneden kjører jeg rett fra jobben min her på skolen til Arendal og jobber der til søndag kveld når jeg kjører tilbake.

Legger om vanene

Selv om Tangås har spart litt til en regnværsdag, er han redd for en smell. Nylig måtte han ut med 24.000 kroner i utgifter på den ti år gamle bilen. Den største bekymringen er slike overraskelsesregninger.

– Akkurat nå ser jeg få muligheter til å bygge opp en buffer. Jeg holder på å legge om vanene mine. Jeg må ikke spise ute med kompiser eller ta en øl med dem. Det er alle disse små utgiftene, det å unne seg litt ekstra, som skaper livskvalitet, men som det nå er slutt på.

Tangås planlegger måltidene, lager ukemenyer, skriver handlelister og handler når det lønner seg med fordelskortet i butikken. Ullsokker brukes inne, lys skrus av og varmepumpa skrus ned. Det er korte dusjer, og vaskemaskina går bare når den er full. Enkelte strømmetjenester er prioritert vekk. Han har også reforhandlet alle forsikringene.

Dårlig snus-samvittighet

Selv om Tangås alltid har hatt kontroll på økonomien, sier han at det har blitt vanskeligere. Frykten er at dette skal vare ved og at alt bare blir dyrere og dyrere. Han skriver ikke budsjett, men med eFaktura har han god oversikt over utgiftene. Ting han tidligere tok for gitt, går ikke nå, og han vet at han bør legge vekk snusen.

– Fortsetter det slik i framtida, må jeg finne på noe. Kanskje videreutdanning er den beste måten for å få høyere lønn, sier han.

Færre ferieturer

Selv om det er 15,4 kuldegrader på Oppegård, er det godt og varmt i leiligheten til familien Tyrala. Ewa Maria Tyrala jobber som renholdsoperatør på Ås videregående og kommer først hjem om dagene. Da fyrer hun.

– Vi reiser ikke så ofte til Polen lenger. Sist gang var i høstferien. Vi får ikke besøk like ofte lenger heller.

Familien Tyrala består av Ewa Maria, Tomasz Edward og datteren Olivia Maria på 11 år. Foreldrene har bodd 14 år i Norge. Ewa Maria kom hit som utdannet statsviter. Hun pratet lite norsk og fikk jobb som renholder. Jobben skulle være midlertidig, men nå har hun fagbrev som renholdsoperatør og fast jobb på skolen. Tomasz er utdannet ingeniør og har tatt fagbrev som bilmekaniker.

App-eksperter

Familien kjøpte leiligheten i 2013, et oppussingsobjekt som ikke var for dyrt. Nå har de klart å betale ned lånet og drømmer om å kjøpe et hus eller rekkehus. Siden renta er høy og alt har blitt dyrere, blir det foreløpig med drømmen.

– Vi kan ikke endre det som skjer med priser på strøm og renter, men hadde jeg ikke vært gift, hadde jeg ikke klart å kjøpe meg bolig, sier Ewa Maria Tyrala.

Hun har rundt 25.000 kroner utbetalt og er ekspert på å spare og finne gode tilbud. Borettslaget de bor i har fellesvaskerom som hjelper på strømutgiftene. I tillegg sparer de en del på bilverkstedsutgifter siden Tomasz er bilmekaniker.

De tråler butikkene for tilbud og bruker flere av kjedenes fordelskort. Ny sofa ble kjøpt på Black Friday-salget, de sjekker prisjakt.no når det er noe de vil ha og kjøper og selger på finn.no.

På telefonen har de lastet ned en drivstoff-app som viser hvor det er billigst bensin og strømapp som viser når det er lurest å sette på vaskemaskinen. Når de drar på ferie, bor de ikke på hotell, men leter etter billige private utleiealternativer.

– Dessuten bruker vi «too good to go»-appen. Da sparer vi penger og redder samtidig mat fra å bli kastet. Vi klarer å spare hver måned, men ikke så mye som før.

Rettigheter og plikter

Familien vokste opp i Polen, et land med dårlig økonomi. Foreldrene opplevde kommunismen, og da demokratiet kom og Polen ble medlem av EU, kom også prisveksten.

– Foreldrene våre og vi måtte tenke på økonomi, og vi lærte oss å bruke penger fornuftig. Vi sløser ikke med penger og tenker før vi bestemmer oss for å kjøpe ting. Derfor er det kanskje lettere for oss å omstille oss nå, tror hun.

«Krympflasjon», som ble årets nyord, har familien også fått meg seg. De sjekker kilopris og lar seg ikke så lett lure av mindre vare for pengene.

– Vi spiser sjelden på restaurant. Når vi er i Polen, går vi til tannlegen der – det samme med frisør, massasje og fysioterapi. Før påske i fjor knakk jeg en tann. Da var det godt å ha oppsparte midler for å kunne ta den utgiften.

Familien har også akkurat punget ut med 13.000 kroner for å sikre seg dobbelt statsborgerskap.

– Nå kan vi stemme i Norge. Vi hadde varig opphold, men siden vi bor her, vil vi ha alle våre rettigheter og plikter, sier Ewa Maria Tyrala.