Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Hun har fått med seg ryktene:

– Du er ikke den første som nevner akkurat det. Men jeg bruker ingen tid eller energi på det. Jeg gjør ikke det, altså. Jeg har mer enn nok med å komme meg inn i det nye vervet som nestleder i Fagforbundet, sier Helene Harsvik Skeibrok til LO-Aktuelt.

«Yes we can»

Mellomnavnet er godt kjent i LO. Wegard Harsvik er statssekretær hos statsministeren, forfatter og har bakgrunn som leder for strategi og samfunnskontakt i LO. Slektskapet er imidlertid ikke spesielt nært. De to er firmenninger med felles tippoldeforeldre.

Selv er Helene fersk i vervet som nestleder i Fagforbundet. Det skjønner vi også da vi ankommer resepsjonen:

Navnet hennes er ennå ikke registrert i automaten hvor du må registrere hvem du skal møte. Ikke hadde hun rukket å flytte inn i leiligheten i Oslo, heller.

Kontoret i sjuende etasje er også glissent – spesielt i forhold til nabokontoret hvor nestleder-veteran Odd-Haldgeir Larsen holder hus.

Men en prangende plakat, med en dame med knyttet hånd og teksten «Yes, we can», er godt synlig på kontoret til Helene. Det samme er beviset for hennes fagbrev som helsefagarbeider.

Landsmøte: Disse skal lede Fagforbundet de neste fire årene

{f1}

Skrekkblandet glede

Helene Harsvik Skeibrok ser rolig og lite nervøs ut. Smilet er ekte. Humøret på topp. På landsmøtet i oktober ble hun valgt til Fagforbundets nye nestleder.

Gikk hun til jobben med skrekkblandet gru eller skrekkblandet glede?

– Det siste. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke føler den helt store roen, svarer hun.

– Jeg vil ikke si at jeg grudde meg til å gå inn i vervet. Men jeg har nok en stor prestasjonsangst. Når man er valgt på tillit, er det naturlig nok forventninger til jobben som skal gjøres. Det går nok mest på at jeg håper å kunne leve opp til forventningene, sier Helene Harsvik Skeibrok.

Prestasjonsangsten kunne kanskje være en av grunnene til at hun sa nei første gang hun ble spurt om å bli ny nestleder. Men det benekter hun.

– Det var mest med tanke på familien, forsikrer hun.

Etter hvert var det imidlertid så mange som forsøkte å overtale henne til å stille at hun følte hun måtte rådføre seg med mannen og de to døtrene (9 og 12 år) før hun sa ja.

Det hun fryktet aller mest, var at det betyr et større fravær fra hjemmet, inkludert mannen og de to døtrene: kontor i Oslo, pendlerleilighet og reiser i hele landet og utenlands.

Da ga imidlertid mannen en klar tilbakemelding:

– Om du kommer hjem sent på kvelden og reiser ut igjen tidlig om morgenen eller overnatter i Oslo, gjør ingen forskjell.

Nå forsøker Helene å være i Oslo fra mandag til torsdag – og ha hjemmekontor på fredager.

Takket være en grei og snill mann, som stiller opp og sørger for det hun kaller en god oppdragelse av de to jentene, trives hun allerede som tillitsvalgt og ukependler på heltid.

– Noe vil jeg naturlig nok gå glipp av. Samtidig ville det også skjedd om jeg fortsatt jobbet turnus, sier «kronprinsessen».

NYVALGT: Helene Harsvik Skeibrok ble valgt som ny nestleder på landsmøtet til Fagforbundet i oktober.

Per Flakstad

Samtidig er hun klar på at dagens digitale verden gjør det mye enklere å holde kontakten. De snakkes på FaceTime. Jentene har hver sin mobiltelefon om det skulle være noe.

– Det hjelper. Så er det også rom i organisasjonen til å kunne prioritere familie når det er nødvendig. Det legges godt til rette for det, mener hun.

At hun er mye borte, gjør at tiden med jentene og mannen også blir ekstra verdifull når hun er hjemme.

– Jentene blir godt oppdratt – bedre enn om jeg skulle gjort den jobben. Det går greit i hjemmet. Jentene er flinke til å bidra. Mannen min sørger for at ukedagene går rundt, og jeg bidrar når jeg er hjemme. Så langt går det bra.

Har fått makt

Om hun har fått stor makt som nestleder i et forbund med mer enn 400.000 medlemmer?

– Jeg forstår at jeg har det, men klarer ikke helt å skjønne det. Jeg tror måten man eventuelt bruker makten på, er det viktigste. Det er jo til det beste for medlemmene vi forsøker å utnytte makten vi eventuelt har, svarer hun.

Om hun er fersk i nestledervervet, er hun på langt nær fersk som tillitsvalgt. Men Helene har vært atskillig nærmere grasrota enn LO-ledelsen hittil i karrieren.

Hun utdannet seg som omsorgsarbeider, som tilsvarer helsefagarbeider i dag. Hun startet å jobbe i hjemmesykepleien i Hamar kommune. Meldte seg inn i daværende Helse- og sosialforbundet allerede mens hun var lærling. Vi befinner oss her helt på begynnelsen av 2000-tallet.

Kort tid etter ble hun ungdomstillitsvalgt i det gamle Hedmark fylke.

Så begynte det å balle på seg. Hun ble spurt om hun kunne bidra i prosessen rundt dannelsen av Fagforbundet, som ble formelt stiftet i 2003.

Frikjøpt første gang

– Det kan jeg sikkert gjøre, tenkte jeg.

For første gang ble hun da frikjøpt – dog bare ti prosent. Helene reiste rundt i gamle Hedmark fylke og besøkte ungdom i sitt eget forbund.

– Vi ble en fin gjeng i ungdomsarbeidet. Det var en veldig artig tid, minnes hun i dag.

Så havnet hun i det sentrale ungdomsutvalget til det nye Fagforbundet. Med Kristian Tangen som en leder som oste av arbeidslyst.

– Kristian var en engasjert fyr som jeg lærte masse av. Jeg har mye å takke ham for i dag, sier hun.

I denne tiden traff hun også sin ektemann, som var nestleder i ungdomsutvalget i det gamle Akershus fylke.

Senere i karrieren har Helene Harsvik Skeibrok vært med å bygge opp fylkeslaget til Fagforbundet i Innlandet. To langstrakte og store fylker – Oppland og Hedmark med en størrelse på linje med Danmark – ble til en stor region.

At det skjedde midt under pandemien, gjorde det ikke enklere.

Tillitsvalgt for å gjøre en forskjell

Hvorfor hun akkurat ble omsorgsarbeider?

– Jeg liker å hjelpe andre som trenger bistand på ulike måter. Man møter så mange fine mennesker med hver sin historie. I tillegg er det utrolig meningsfylt, svarer Helene.

Skeibrok tror alle lærer mye av å se og oppleve hvordan andre enn seg selv har det.

– Det er godt å kjenne på at man er med og gjør en liten forskjell for noen. Det er også derfor jeg ble tillitsvalgt. Du møter folk. Og gjør forhåpentligvis hverdagen bedre for folk. Det er det vi jobber for, mener hun.

På samme måte begrunner hun valget om å engasjere seg i lokalpolitikken.

– Du kan sitte hjemme og klage. Men det fører ikke til noen som helst endring.

Martin Guttormsen Slørdal

Viktigere enn noensinne

Mens frustrasjonen blant Aps velgere og tillitsvalgte øker i tråd med fallende oppslutning på målingene, mener nestlederen i Fagforbundet at regjeringen gjør det eneste riktige. Og gir den ros.

– Den har fått til veldig mye godt, spesielt for arbeidsfolk. Men synliggjøringen drukner i krig, pandemi, strøm og inflasjon, mener Helene.

Hun er veldig glad for at det er en rødgrønn regjering som styrer nå. Og mener forsiktighet med pengebruken er det eneste rette for at folk skal overleve i en tøff og vanskelig tid.

Hennes aller viktigste sak er og blir knyttet opp mot problematikken rundt heltid.

– Slik er det. Beklageligvis, sier hun.

Helenes første parole på 1. mai – helt på begynnelsen av 2000-tallet – lød slik: «Heltid en rettighet – deltid en mulighet».

– Den samme parolen gjelder i dag. Dessverre, legger hun til.

– Det skal ikke være slik at du må stå med lua i hånda for å få en lønn å leve av. Eller måtte håpe at kollegaen din blir syk slik at du kan steppe inn. Jeg har vært der selv. Jeg vet hvordan det er. Det er enda viktigere i de trange tidene vi opplever nå, sier hun engasjert.

Har hun litt tid til overs, kan hun bare snu seg rundt og se på plakaten med damen med knyttet hånd. Og si med seg selv: «Yes, we can». Helene Harsvik Skeibrok skal vise de over 400.000 medlemmene i Fagforbundet at hun kan.