Ifølge Fafo-rapport har helsepersonell betalt for medisiner til papirløse migranter, mens leger har behandlet dem gratis.
Sidsel Hjelme
– Den strenge innvandringspolitikken Norge fører, kan komme i konflikt med den ansattes egne profesjonsetiske hensyn. Myndighetene sier at du ikke skal gi irregulære migranter hjelp, men din egen yrkesetikk tilsier at alle skal ha den hjelpen de trenger, sier Fafo-forsker Ragna Lillevik til Vårt Land.
Helsehjelpen til papirløse migranter er ikke subsidiert, og helsepersonell som betaler for medisiner til dem, har ikke rett på refusjon.
Dette kommer fram i en ny rapport fra Fafo som tar for seg situasjonen til papirløse migranter i de fem største byene i Norge.
• Nasim møter stengte dører: Nå har syke, papirløse migranter mistet sitt eneste helsetilbud
Papirløse har kun rett på akutt helsehjelp i Norge – dersom det står om fare for liv og helse.
Linnea Näsholm, daglig leder for Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, forteller at hun kjenner til fastleger som har måttet slutte å gi papirløse legebehandling fordi de ikke har råd til å gi dem gratis legetimer og medisiner.
– Økonomien blir en barriere for å kunne hjelpe personer uten rett til helsehjelp. Det er ikke uvanlig at helsepersonell selv betaler for medisiner og annen helsehjelp for at de papirløse skal få behandling.
Ingun A. Mæhlum
Per Flakstad
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.
Per Flakstad
FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.
Werner Juvik
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.
Per Flakstad
KABAL: Stillingene Drammen kommune har utlyst har flere ulike stillingsprosenter.
Vidar Eriksen