Helsearbeidere kan ikke filmes på jobb uten samtykke
JOBB: Helsearbeidere skal føle seg trygge når de går inn til en pasient eller bruker. De kan ikke uten videre filmes eller overvåkes av brukere og pårørende.
Werner Juvik
Nye retningslinjer for film og lydopptak ivaretar arbeidsmiljøet til helsearbeidere bedre.
per.flakstad@fagbladet.no
Selv om pasienter, brukere og pårørende har rett til å ta bilder, film eller lydopptak for private formål når de får helsehjelp, er ikke dette en rett uten unntak.
Det slår Helsedirektoratet fast i nytt rundskriv.
Ifølge rundskrivet kan helse- og omsorgstjenestens plikt til å yte tjenester bortfalle hvis en pasient eller bruker ikke vil samarbeide på en måte som gjør arbeidet forsvarlig og trygt, ifølge rundskrivet.
– Skal føle seg trygge
– Helsearbeidere skal kunne gå på jobb og føle seg trygge på at personvernet deres er ivaretatt, sier lederen i Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial, Iren Luther.
Hun mener det er åpenbart at helsearbeidernes arbeidsmiljø påvirker kvaliteten på tjenesten de skal yte:
– Hvis de ikke tør å snakke åpent med pasienten eller brukeren blir jo kvaliteten på arbeidet dårligere. Derfor er det veldig bra at det nye rundskrivet er såpass tydelig på de ansattes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, sier hun.
FORNØYD: – Dette er en seier for Fagforbundet. Det er viktig for alle som jobber i helsetjenesten at de har et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi er glade for at Helsedirektoratet har hørt på oss og medlemmene våre, og lagt større vekt på dette i det nye rundskrivet, sier Iren Luther.
Kathrine Geard
Seier for Fagforbundet
Da saken ble sendt på høring var det lagt større vekt på brukernes og pasientenes rettigheter og mindre på helseansattes arbeidsmiljø, noe Fagforbundet var kritisk til.
Etter høringsrunden er det lagt mer vekt på ansattes arbeidsmiljø.
– Dette er en seier for Fagforbundet. Det er viktig for alle som jobber i helsetjenesten at de har et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi er glade for at Helsedirektoratet har hørt på oss og medlemmene våre, og lagt større vekt på dette i det nye rundskrivet, sier Luther.
Dette må du gjøre hvis du ikke vil bli filmet
– Hva skal helsearbeidere som opplever at det blir gjort lydopptak eller filmet mens de arbeider gjøre?
– Det går an å spørre om det er mulig å stoppe filmingen eller lydopptaket, men hvis brukeren sier nei, kan helsearbeideren ta en telefon til sin nærmeste leder, sier Luther.
– Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Derfor er det nærmeste overordnede som kan ta saken videre, fortsetter hun.
Eksempler på tiltak for å regulere film og lydopptak av helsearbeidere:
• Oppfordring til at pasienter, brukere, pårørende og andre ber om samtykke før filming, fotografering og lydopptak.
• Oppfordring til at pasienter, brukere, pårørende og andre opplyser om hva som er formålet med opptaket og hva det skal brukes til.
• Informasjon til pasienter, brukere, pårørende og andre om at det som hovedregel er ulovlig å dele opptak av gjenkjennelige personer (datatilsynet.no) på sosiale medier eller liknende uten samtykke fra den eller de det gjelder.
• Bestemmelser om at virksomheten ikke tillater filming, fotografering eller lydopptak på enkelte arealer eller avdelinger, eller at det bare kan filmes, fotograferes eller tas lydopptak av helsepersonell eller andre ansatte hvis de samtykker.
• Lage retningslinjer om i hvilke tilfeller tjenesteytingen kan avbrytes fordi forholdene tilsier at rammene knyttet til arbeidsmiljø og kvaliteten på tjenesteytingen ikke er forsvarlige.
Kilde: Helsedirektoratet
HMS-ekspert Arne Bernhardsen skriver at pårørende kan sette opp kameraer for å passe på at for eksempel et eldre familiemedlem har det bra.
Men han er tydelig på at dette må være avklart med helsearbeidere som skal jobbe i brukerens hjem, og med arbeidsgiveren deres som i de aller fleste tilfeller vil være en kommune.
For eksempel kan de bli enige om å sette kameraet på pause når de kommer og slå det på igjen når de går, skrev han som svar på et «Bare spør»-spørsmål i Fagbladet.
Samtidig er det fortsatt slik at pasienter og brukere har rett til å filme og ta lydopptak. I eget hjem trenger de heller ikke pleiepersonalets samtykke for å sette opp et kamera til «rent personlige eller private formål».
Det er også i prinsippet lov til å overvåke skjult dersom du mistenker et lovbrudd eller fare for liv og helse.
Men målet for det nye regelverket er å finne en løsning som ivaretar behovene både for brukeren og for de helseansatte.
Rundskrivet understreker at alle som kan identifiseres i lyd eller film som offentliggjøres på for eksempel sosiale medier, skal gi samtykke til dette på forhånd.
Pleie- og omsorgstjenesten er en del av vår felles velferd. I tillegg til å beskytte de ansattes arbeidsmiljø, legger også rundskrivet vekt på åpenhet og blant annet medienes uavhengige kontroll av tjenestene.
Ifølge rundskrivet skal det så langt som mulig legges til rette for medieinstitusjoner som ønsker å dokumentere fra arbeidet.
Samtidig er det helsearbeidernes oppgave å ivareta pasienter og brukeres personvern og sørge for samtykke hvis det skal gis taushetsbelagte opplysninger.
Rundskrivet slår for eksempel fast at helsepersonell ikke skal bære kamera på kroppen og gjøre opptak i helsehjelpssituasjoner på vegne av en medieinstitusjon.
Tillitsvalgtes rolle
Helsedirektoratets rundskriv angir at det må utarbeides lokale retningslinjer, og at tillitsvalgte med skal tas med i det arbeidet.
– Selv om dette er arbeidsgivers ansvar, er mener jeg det vil være en oppgave for tillitsvalgte å følge opp dette gjennom partssamarbeidet, og kanskje også ta initiativ til å sette i gang arbeidet dersom arbeidsgiver ikke gjør det selv. Jeg er fornøyd med at dette blir påpekt i rundskrivet.
– Verneombudene er ikke en del av partssamarbeidet, men jeg tenker at også de kan ha en rolle i dette gjennom for eksempel arbeidsmiljøutvalget, AMU, og andre tiltak som skal være forbyggende og bidra til et forsvarlig og godt arbeidsmiljø, sier Luther.