Helsefagarbeider Beate gikk opp 50.000 kroner i lønn da kommunen overtok sykehjemmet

Helsefagarbeider Beate Sliper Johansson har all grunn til å smile. Hun fikk 50.000 mer i lønn da Oslo kommune tok over driften av sykehjemmet igjen i år. 50.000 mer enn da hun gjorde akkurat samme jobb for kommersielle Norlandia.

Helsefagarbeider Beate Sliper Johansson har all grunn til å smile. Hun fikk 50.000 mer i lønn da Oslo kommune tok over driften av sykehjemmet igjen i år. 50.000 mer enn da hun gjorde akkurat samme jobb for kommersielle Norlandia.

Yngvil Mortensen

– Tenk på alle pengene vi har gått glipp av når vi har jobbet for private kommersielle, kanskje mange hundre tusen kroner, sier Beate Sliper Johansson.

2017080712400020170807142841

yngvil@lomedia.no

Helsefagarbeideren begynte å jobbe på Madserud sykehjem ved Frognerparken i Oslo for elleve år siden. Den gangen drev det kommersielle selskapet Attendo det. Siden mistet de kontrakten med Oslo kommune og inn kom omsorgsgiganten Norlandia som eies av milliardærbrødrene Kristian og Roger Adolfsen. Delen av Norlandia-konsernet som driver barnehager, skolefritidsordninger, eldreomsorg og pasienthotell solgte velferdstjenester for 3 milliarder kroner i 2015.

Så mistet de borgerlige partiene makten i Oslo og det rødgrønne byrådet bestemte seg for ikke å gi flere sykehjemskontrakter til kommersielle selskaper. De tilbakeførte driften til kommunen da kontrakten utløp. Da fikk Johansson trolig sitt livs lønnshopp. Hun gikk nemlig opp nesten 50.000 kroner i grunnlønn da hun fikk kommunen som arbeidsgiver etter 14 år med kommersielle selskaper.

Hjemmehjelp Neda tjener 78.000 kroner mindre enn kollegaen i offentlig sektor

– Det var på tide, tenkte jeg da jeg fikk den første lønnsslippen i januar, sier helsefagarbeider Beate Sliper Johansson på Madserud sykehjem i Oslo.

– Tenk på alle pengene vi har gått glipp av når vi har jobbet for private kommersielle, kanskje mange hundre tusen kroner, sier hun.

Alle ansatte på sykehjemmet fikk høyere lønn da kommunen tok over og fikk en bedre pensjonsordning. En gikk opp 70.000 kroner, forteller Fagforbundets plasstillitsvalgte på sykehjemmet, Elin Kristiansen.

I bedriftene som driver velferd med profitt som mål, får de ansatte dårligere betalt enn kollegene i offentlig sektor.

Helsefagarbeidere på sykehjem drevet av kommersielle omsorgsselskaper tjener i snitt 25.200 kroner mindre i året enn sine kolleger på kommunale sykehjem, viser en ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå. SE OVERSIKT OVER LØNNSFORSKJELLENE NEDERST I SAKEN!

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Norlandia: – Alle våre ansatte har tarifflønn

FriFagbevegelse spør landsjefen i Norlandia Care hva hun syns om lønnshoppet.

– Vi kjenner ikke til grunnlaget for at kommunen har gjort en slik justering dere viser til, sier Riika Aubert i Norlandia.

– Norlandia har etablert tariffavtaler med de respektive forbundene som definerer blant annet lønn og sosiale bestemmelser. Alle våre ansatte ligger innenfor disse avtalte nivåene, sier Aubert.

Tillitsvalgte Elin Kristiansen forteller at de på sykehjemmet som jobbet lengst under Norlandia og Attendo, har lidd mest under den dårlige lønnsutviklingen.

– I det private får man bare for fire års ansiennitet, mens man i Oslo kommune får for inntil 16 år, sier hun.

Helsefagarbeider Beate Sliper Johansson er 38 år og det er veldig lenge til hun blir alderspensjonist. Det betyr at hun har mulighet til nesten full opptjening i den kommunale pensjonsordningen, «gullpensjonen» nå som hun har fått ny arbeidsgiver.

Det er lavere lønn i den kommersielle velferden

For første gang, på oppdrag for FriFagbevegelse, har Statistisk sentralbyrå satt opp en landsomfattende lønnsstatistikk for alle ansatte i flere vanlige yrker i mange av velferdstilbudene i Norge. Oversikten gjør det mulig å sammenligne lønna for samme jobb i kommune, ideelle organisasjoner og kommersielle selskaper med mål om å tjene penger på driften. Oversikten avdekker at det jevnt over er lavere lønn i velferdsinstitusjoner drevet av kommersielle selskaper enn i de som drives av kommunen eller ideelle organisasjoner.

Hva betyr kommersiell velferd? Det betyr at eierne som har investert penger i selskaper som driver for eksempel sykehjem eller skoler gjør det for å tjene penger.

Hva er ideell velferd? Det betyr at frivillige organisasjoner, ofte religiøse, driver for eksempel sykehjem eller sykehus ikke tjener penger på driften.

Her er forskjellene mellom noen av de andre yrkene:

Hjemmehjelper som jobber for de kommersielle hjemmetjenestene tjener i snitt 78.000 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale hjemmetjenestene.

Sosionomer og barnevernspedagoger i kommersielle asylmottak tjener 32.400 kroner mindre i året enn i de kommunale. En lektor i en kommersielt drevet skole tjener i snitt 21.600 kroner i året mindre enn en lektor i de ideelt drevne skolene.

Samtidig kommer det fram i oversikten at sykepleiere i de kommersielle hjemmetjenestene i snitt tjener 25.200 kroner mer i året enn i de kommunale, og lærere i videregående skoler drevet av kommersielle tjener i snitt 39.600 kroner mer i året enn i en offentlig videregående skole.

Hjemmehjelp Neda har 78.000 kroner mindre i årslønn enn kollegaen i offentlig sektor

SV: – De ansatte taper når kommersielle tar over

– Dette bekrefter inntrykket av at det er de ansatte som taper når kommersielle tar over, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Størsteparten av utgiftene i velferden er lønn, og det er ikke overraskende at det er nettopp her innsparingene skjer når profitten skal maksimeres, mener han.

Nestleder Jan Tore Sanner i Høyre påpeker at lønnsforskjellene mellom sektorene er et resultat av forhandlingene mellom arbeidsgiverorganisasjonene og fagbevegelsen, ikke av konkurranseutsettingen i seg selv.

– I tillegg til lønn er en rekke andre faktorer viktige for å være en attraktiv arbeidsgiver, for eksempel mulighet for faglig utvikling og et godt arbeidsmiljø, mener Høyre-nestlederen.

Håkon i Aleris ligger over snittlønna, men jobber mer enn i kommunen

Også i barnevernet er det lønnsforskjeller ettersom hvilken sektor de ansatte jobber i. Sosionomer og barnevernspedagoger som jobber i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener i snitt 57.600 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale.

Barnevernspedagog Håkon Grestad jobber i en barnevernsinstitusjon på Sørlandet som drives av Aleris Ungplan. Grestad bor i institusjonen når han er på jobb.

– For de fleste ungdommene er det veldig bra fordi det blir lite skift av personale. Vi får bedre kontakt med ungdommene når vi er så tett på. Vi er tre døgn på jobb og så har vi fri en uke. Så har vi fire døgn på jobb, og så fri en uke.

Grestad har 17 års ansiennitet og har nesten 43.000 kroner i månedslønn. Han ligger dermed langt over snittlønna i de kommersielt drevne institusjonene.

Vil skrote AFP-ordningen

Likevel, han har erfart at man både jobber mindre og tjener mer i barnevernsinstitusjoner i kommunen.

Grestad jobbet fire år i et barnevernstiltak i regi av Grimstad kommune. Også der bodde han i institusjonen i jobbperiodene som var til sammen sju døgn i måneden. Det ble slutt på tiltaket og da søkte Grestad seg tilbake til Aleris. Nå jobber han nær elleve døgn i måneden.

– Jeg jobber rundt 44 døgn mer i året til en mindre utbetaling enn i kommunen. Det er ikke bra. Jeg syns vi jobber mye nå. Vi jobber for eksempel hver tredje helg. I kommunen var det hver fjerde helg og det betyr mye når man har barn og familie.

Tidligere var Aleris Ungplan, den største av de kommersielle innen barnevern, tilknyttet arbeidsgiverorganisasjonen Virke og de ansatte hadde tariffavtalen med Virke. Så gikk Aleris Unglplan over til NHO Service. Det har ikke vært heldig for de ansatte, mener hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen i Aleris Ungplan, Eirik Erstad. Han sier at tariffavtalen med NHO Service har hatt svakere lønnsvekst enn Virke-avtalen de hadde før.

Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Aleris Ungplan-direktør Erik Sandøy skriver i en epost til FriFagbevegelse at Aleris er opptatt av at medarbeiderne har gode og ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Han viser til at selskapet har tariffavtale gjennom NHO som er en minstelønnsavtale.

– I tillegg har vi lokale særavtaler som gjør at våre medarbeidere i hovedsak ligger godt over minstelønnsnivå, forteller Sandøy.

Aleris hadde i fjor en omsetning innen barnevern på cirka 1,2 milliarder kroner. Overskuddet var på rundt 65 millioner kroner etter skatt. Aleris Ungplan-direktør Erik Sandøy mener et overskudd i den størrelsesorden er nødvendig for at virksomheten skal tåle svingninger i driften.

– Private barnevernsaktører driver tjenester uten offentlige tilskudd, tar all risiko i et svært uforutsigbart tjenesteområde og har ingen garanti for at det offentlige faktisk vil benytte våre tjenester, påpeker Sandøy. Sandøy i Aleris opplyser at eierne av selskapet ikke har tatt utbytte av drifte siden etableringen.

Sandøy syns det er positivt å få bedre oversikt over lønnsnivået i de ulike delene av barnevernet. Han mener imidlertid grunnlaget for statistikken er usikkert.

–Vi vet for eksempel at mange ansatte i barnevernet ikke blir kodet riktig inn til SSB, og statlige, kommunale, ideelle og kommersielle kategoriserer ikke nødvendigvis på samme måte, sier han.

SE LISTA UNDER BILDET!

Barnevernspedagog Håkon Grestad jobber kommersielle Aleris Ungplan. Han har utbetalt mye over snittlønna, men jobber også rundt 44 døgn mer i året til en mindre utbetaling enn i kommunale barnevernsinstitusjoner.

Barnevernspedagog Håkon Grestad jobber kommersielle Aleris Ungplan. Han har utbetalt mye over snittlønna, men jobber også rundt 44 døgn mer i året til en mindre utbetaling enn i kommunale barnevernsinstitusjoner.

Eva Kylland

Dette er de største lønnsforskjellene vi fant for yrkene vi sjekket:

1. Gjennomsnittlig månedslønn for hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere i hjemmetjenester

Kommunale: 37.400 kroner

Kommersielle: 30.900 kroner

En ansatt i kommersielt drevne hjemmetjenester tjener i snitt 78.000 kroner mindre i året enn en ansatt i kommunen.

2. Gjennomsnittlig månedslønn for barnevernspedagoger og sosionomer i barnevernsinstitusjoner

Kommunalt: 43.600

Ideelt: 40.400

Statlig: 39.900

Kommersielt: 38.800

Sosionomer og barnevernspedagoger som jobber i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener i snitt 57.600 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale. De fleste av barnevernsinstitusjonene som drives av kommunen er i Oslo.

3. Gjennomsnittlig månedslønn for vernepleiere i barnevernsinstitusjon

Kommunalt: 43.500

Statlig: 43.100

Kommersielt: 39.700

Ideelt: 39.200

Det er størst lønnsforskjell mellom de kommunale og de ideelle barnevernsinstitusjonene. En vernepleier i en ideelt drevet barnevernsinstitusjon tjener 51.600 kroner mindre i året enn en i staten. Vernepleiere i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener 45.600 kroner mindre i året enn sine kolleger i kommunen.

4. Gjennomsnittlig månedslønn for lærere i videregående skoler

Kommersielt: 47.700

Ideelt: 44.400

Fylkeskommunalt: 41.500

En lærer i en kommersielt drevet videregående skole tjener i snitt 39.600 kroner mer i året enn i en offentlig videregående skole.

5. Gjennomsnittlig månedslønn for sosionomer og barnevernspedagoger i asylmottak

Kommunalt: 38.200

Ideelt: 37.700

Kommersielt: 35.500

Sosionomer og barnevernspedagoger i kommersielt drevne asylmottak tjener 32.400 kroner mindre i året enn de som jobber i de kommunalt drevne.

6. Gjennomsnittlig månedslønn i sykehjem

Helsefagarbeidere/hjelpepleiere

Kommunale:38.200

Ideelle: 36.500

Kommersielle: 36.100

Pleieassistenter

Kommunale: 32.400

Ideelle: 31.800

Kommersielle: 30.300

Både helsefagarbeidere, hjelpepleiere og pleieassistenter som jobber på kommunalt drevet sykehjem tjener i snitt 25.200 kroner mer i året enn de som jobber på de drevet av kommersielle.

Gjennomsnittlig månedslønn for sykepleiere i hjemmetjenestene

Kommersielle: 43.500

Kommunale: 41.400

Sykepleiere i de kommersielle hjemmetjenestene tjener i snitt 25.200 kroner mer i året enn i de kommunale hjemmetjenestene.

7. Gjennomsnittlig månedslønn for lektorer i videregående skoler

Ideelt: 49.900

Fylkeskommunalt: 48.800

Kommersielt: 48.100

En lektor i en kommersielt drevet skole tjener i snitt 21.600 kroner i året mindre enn en lektor i de ideelt drevne skolene.

8. Gjennomsnittlig månedslønn for vernepleiere i omsorgsboliger for utviklingshemmede

Kommunalt: 41.800

Kommersielt: 40.700

En vernepleier i kommunalt drevet omsorgsbolig tjener 13.200 kroner mer i året enn en i kommersiell omsorgsbolig.

9. Gjennomsnittlig månedslønn for barne- og ungdomsarbeidere og barnehageassistenter

Kommunalt: 30.400

Ideelt: 29.700

Kommersielt: 29.400

Barne- og ungdomsarbeidere og barnehageassistenter i kommunale barnehager tjener 12.000 kroner mer i året enn dem som jobber i barnehager drevet av kommersielle.

Gjennomsnittlig månedslønn for adjunkter i videregående skoler

Ideelt: 45.400

Fylkeskommunalt: 44.800

Kommersielt: 44.400

En adjunkt i en kommersielt drevet skole tjener i snitt 12.000 kroner i året mindre enn en adjunkt i de ideelt drevne skolene.

10. Gjennomsnittlig månedslønn for førskolelærere

Kommunalt: 37.800

Ideelt: 37.000

Kommersielt: 36.900

Førskolelærere som jobber i kommersielle barnehager tjener 10.800 kroner mindre i året enn førskolelærere som jobber i de kommunale barnehagene.

Forklaring til oversikten:

• Den gjennomsnittlige månedslønna i statistikken omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsbetaling er ikke medregnet i månedslønn.

• Avtalt lønn er den faste grunnlønna og faste tillegg.

• Uregelmessige tillegg er for eksempel tillegg for ubekvem arbeidstid, skifttillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

• Lønna til de ansatte innenfor hver gruppe i statistikken varierer.

• For å anslå hva lønnsforskjellene er i året, har FriFagbevegelse regnet ut forskjellen mellom den høyeste og den laveste månedslønna og ganget med 12 (måneder).

• SSB har tilgang til den faktiske lønnsinformasjonen for alle landets ansatte. Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn må levere opplysningene om det til den såkalte A-ordningen som er grunnlaget for lønnsstatistikken til SSB.

• Vi har fått tall på snittlønna til yrkene slik de står i SSBs yrkeskatalog.

• Hvert yrke har en kode som tilsvarer konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

• Gjennomsnittslønna i oversikten er målt i september 2016.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

• Følg oss på Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy