Flere enn 5.000 ansatte i helse- og sosialtjenester ble skadet på jobben
Helsefagarbeideren Åse var på jobb da hun falt på isen: Se hva forsikringsselskapet oppgir som grunn for å nekte henne erstatning
Verkensvannet i Dikemark har vært en viktig del av terapien etter fallet. For selv om hun fortsatt halter og ikke klarer å gå like fort som tidligere, har det vært viktig for henne å være ute, og ikke minst holde kroppen i bevegelse.
Frøydis Falch Urbye
Helsefagarbeider Åse Bleken-Nilssen (55) har lært å leve med de kroniske smertene. Den økonomiske belastningen ulykken skulle føre til var hun derimot ikke forberedt på.
frf@fagbladet.no
Forsikringsselskapet KLP peker på seg selv som årsak til at helsefagarbeideren Åse ikke klarte å gå på jobb. Derfor får hun ikke forsikringspenger.
– At et møte med psykolog skal få betydning for en fysisk skade og vurderingen av denne, er spesielt, skriver Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aabye.
Knakk lårhalsen nå? Åse Bleken-Nilssen ligger på holka utenfor det lokale sykehjemmet i Asker. Hun kjenner en stikkende, brennende smerte som brer seg ut i venstre siden av kroppen og hjertet som gallopperer der inne i dunjakka.
Det er 17. mars 2018 og bare noen få minutter til vaktskifte. Helsefagarbeideren vil rope om hjelp, men her ute på parkeringsplassen til arbeidsplassen hennes er det folketomt. Hun vet at ingen kommer til å høre henne.
Ifølge tall fra SSB ble det rapportert nesten 22.000 arbeidsulykker i Norge i 2017. 9.960 av disse førte til langvarig fravær. 5.267 av de ansatte som ble skadet på jobb, var ansatt i helse- og sosialtjenester. Fallulykker topper statistikken, som var årsak til omtrent en femtedel av det totale antall skadede og 877 av ulykkene som rammet arbeidstakerne i helsesektoren.
Kastet opp av pillene
Åse kommer seg omsider på beina. Hun takker den polstrede Canada Goose-jakken, stabber seg bort til det rødbrune mursteinsbygget, fisker opp en pakke Paracet av veska, popper noen piller og kommer seg gjennom kveldsvakten.
– Vi har en ganske høy arbeidsmoral her i helsevesenet, sier hun.
55-åringen går til legen, men fortsetter å gå på jobb. Først da hun har spist så mye Paracet og Ibux at hun begynner å kaste opp hver gang hun svelger en ny pille, innser 55-åringen at hun er nødt til å sykemelde seg. Da har det gått nesten tre måneder siden ulykken.
– Vi har en ganske høy arbeidsmoral her i helsevesenet, sier Åse Bleken-Nilssen.
Frøydis Falch Urbye
Kroniske smerter og søvnproblemer
Sykepengene kompenserer for lønna mens Åse går til både leger, fysioterapeuter og kiropraktorer for å få bukt med smertene. Behandlingen gir resultater, og den dundrende hodepinen og smertene i kneet forsvinner. De brennende smertene i hofta og ryggen går derimot ingen steder, til tross for at Åse den dag i dag går til behandling hver eneste uke.
Men Åse savner jobben sin, og etter syv måneder som sykemeldt begynner hun å jobbe 30 prosent. I dag, ett og et halvt år etter ulykken, er hun oppe i 43 prosent. Dette til tross for de kroniske smertene og søvnproblemene som hun fortsatt sliter med.
Heldigvis finnes en rekke sikkerhetsnett som ivaretar ansatte som får langvarige plager etter skader de ble utsatt for på jobb. Et sikkerhetsnett som skal kompensere både for tapt inntekt og for tapt livsutfoldelse. Det var i hvert fall Åse temmelig sikker på.
– Jeg følte meg trygg, spesielt fordi jeg hadde fast jobb i kommunen, forteller hun.
Manglet fysiologisk skade
I likhet med mange av landets kommuner har også Asker yrkesskadeforsikring for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Ifølge KLPs egne nettsider er det to ting som skal til for at forsikringen utløses. At det må ha skjedd en arbeidsulykke og at ulykken er skyld i det økonomiske tapet man ønsker å kompensasjon for.
Sommeren 2018 sykemeldte legen til Åse henne som følge smertene hun pådro seg som følge av fallet. Deretter godkjente Nav ulykken som en yrkesskade og erkjente at arbeidsevnen hennes er betydelig nedsatt som følge av ulykken.
Likevel fikk Åse blankt nei da hun søkte kommunens forsikringsselskap om yrkesskadeforsikring. I et brev til advokaten hennes skriver KLP at «Fallet har ikke realisert seg i noen objektiv, fysiologisk skade.» Videre skriver KLP at det etter et tradisjonelt skadebiologisk forløp forventes at smertene bedres mellom 72 timer og tre måneder etter fallet.
Fordi dette ikke er tilfelle, og Åse fortsatt har smerter halvannet år etter skaden, konstaterer KLP at «det mest sannsynlig er andre forhold enn et slag/støt (...) som er betingelsen for hennes nåværende sykdomskompleks».
– Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, sier Åse. For i brevet pekte KLP på seg selv som årsak til at Åse ikke klarte å gå på jobb.
Psykisk syk etter møte med KLP
Ut over høsten blir nemlig 55-åringen henvist til psykolog. Selv forteller hun at hun ble deprimert fordi hun begynte å innse at hun kanskje aldri kom til å klare å jobbe fullt igjen. Hun forteller psykologen at hun er sint på KLP og at hun sliter med følelsen av å ikke bli trodd.
Dette er informasjon hun ikke hadde regnet med at skulle brukes mot henne. Men i et brev datert 25. februar 2019 skriver KLP at «den videre opprettholdelsen av sykdomskomplekset og nedsatt arbeidskapasitet domineres av andre utenforliggende forhold, blant annet av psykisk art fordi det er vist til psykiske utfordringer i forhold til bitterhet, angst, mestring, forsikringsselskapets rolle og opplevelsen av å ikke bli trodd.» KLP avslutter brevet med å tilby Åse 25.000 kroner for å avslutte saken.
Frøydis Falch Urbye
– Hva i all verden er dette for noe? Det var det jeg tenkte. Jeg hadde jo aldri sendt inn et krav til KLP hvis ikke jeg hadde falt og slått meg.
Fortsatt i dialog
KLP skriver i en e-post til Fagbladet at de ikke har tall på hvor mange av dem som søker yrkesskadeerstatning som får søknaden innvilget.
Kommunikasjonsrådgiver Glenn Slydal Johansen skriver at forsikringsselskapet fortsatt er i dialog med Bleken-Nilssen, og vil derfor ikke svare på om det er vanlig at KLP kommer til en annen konklusjon enn både søkers fastlege og Nav.
– Dere begrunner avslaget blant annet med «forsikringsselskapets rolle». Mener KLP at det er KLP som har gjort henne syk?
– Vi kan ikke kommentere denne konkrete saken av grunnene nevnt ovenfor, sier Slydal Johansen.
Støttes av kiropraktoren
Åse har gått til behandling hos kiropraktor fra hun ble sykemeldt og frem til i dag. I et brev sendt til KLP skriver kiropraktoren at «fallet på isen klienten hadde er årsaken til de skader hun senere har slitt med og som hun nå får behandling for. Hun har aldri tidligere hatt ryggsmerter og smertene kom direkte etter dette fallet».
KLP vil ikke kommentere hvorfor de likevel har avslått søknaden om yrkesskadeforsikring, men skriver at «Generelt så bruker vi dokumentasjon som vi henter inn fra helsepersonell til å vurdere og begrunne alle våre saker. Det gjelder både ved avslag og ved beregning av erstatningens størrelse.»
– Svært uvanlig
Åse var ikke klar over at hun kunne få hjelp av Fagforbundets egne advokater, og får i dag bistand av en privat advokat, betalt av KLP.
Fagforbundets egne advokater, Anne-Gry Rønning Aaby og Eirin Halvorsen Lillehof skriver til Fagbladet at det ikke er uvanlig at forsikringsselskaper kommer til en annen konklusjon enn Nav.
– At et møte med psykolog skal få betydning for en fysisk skade og vurderingen av denne, er spesielt, skriver Rønning-Aabye, med forbehold om at hun ikke kjenner alle fakta i saken.
Samtidig mener advokatene at det er «svært uvanlig» at forsikringsselskapet går inn i journaler i etterkant med annen informasjon enn det som er skaderelatert.
– Jeg ville tatt kontakt med fastlege for å få en ny spesialistvurdering. Det høres ikke riktig ut at tanker rundt en prosess om godkjenning av yrkesskade, skal ha betydning for vurderingen av om det er en yrkesskade med varig skade, råder Rønning Aabye.
200.000 i tapt inntekt
Allerede fra da Åse ble sykemeldt første gangen, har hun hatt et betydelig inntektstap. Som mange i helsesektoren var Åse vant til å kompensere for deltidsstillingen sin ved å ta ekstravakter og jobbe overtid når hun fikk muligheten.
Da hun gikk over på arbeidsavklaringspenger etter ett år, fikk hun bare 66 prosents kompensasjon for den 84 prosents stillingen hun er ansatt i. På toppen av det hele utlyste arbeidsgiveren hennes det som har vært Åses drøm de siste årene, en 100 prosent stilling.
Med full ansiennitet er hun sikker på at hun hadde fått den, hadde hun vært frisk.
– Jeg har tapt veldig mye penger på å være syk. Jeg tjente omtrent 500.000 i året, til neste år regner jeg med at den er sunket til rundt 300.000. Det er mye penger for en som bor alene, sier hun.
Helsefagarbeideren roser arbeidsgiveren sin for å ha tilrettelagt arbeidssituasjonen, blant annet ved at hun ikke blir satt opp på jobb i mange dager i strekk. En fattig trøst for Åse, som er i ferd med å miste håpet om å komme tilbake i full jobb.
– Jeg føler at jeg har blitt straffet. Selv om jeg skadet meg mens jeg var på jobb, sier hun.