Hennes største mål er å ikke være den eneste fra sitt parti i kommunestyret

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Jeanette Lea Romslo (25) legger en bunke løpesedler på plastbordet. Hun plasserer en stein på toppen.

– Jeg synes det blåser hver gang jeg er hjemme for å stå på stand, sier hun lattermildt, men også lett irritert.

Rundt henne prøver lokalpolitikere å sikre røde, grønne, gule og blå partytelt fra å danse av gårde bortover torgplassen. Snart stimler folk til. Alt må være klart.

Romslo er ordførerkandidat for SV. Men mest på papiret. For i landbruks- og pendlekommunen Hå, rundt en liten times togtur sør for Stavanger, står kristendom, husdyrproduksjon og country sterkt. Sosialisme ikke så mye.

Hennes største mål er å ikke være den eneste fra sitt parti i kommunestyret i neste valgperiode. Hun trenger minst 3,5 prosent oppslutning. Ett prosentpoeng mer enn da hun ble stemt inn i 2019.

Det er tidlig morgen og Jeanette Lea Romslo slår av en prat med politikerne i naboteltet, ordførerkandidat Andreas Bjorland og ordfører Jonas Skrettingland, begge fra KrF. Til høyre står Sigve Romslo, Jeanettes pappa.

Bjørn A. Grimstad

– Altså, alle møtene med lokallaget er til kjempestor hjelp når vi går gjennom sakskartet. Men skal vi mene noe i kommunestyret, så er det jeg som må opp på talerstolen. Hadde vi vært flere, kunne vi lent oss på hverandre, sier hun.  

Det skal være sagt – Jeanette Lea Romslo er ikke redd for å ta ordet. Som leder av Fagforbundet Ung hamrer hun inn hardtslående budskap fra talerstol etter talerstol, landet rundt. 

{s1}

Men likevel, det er i kommunestyret hjemme i hun oftest møter uventet og ubehagelig motstand. Der er hun den eneste under 30 år. Det er noen politikere villige til å bruke mot henne.

– Jeg opplever stadig vekk hersketeknikker. Og det kommer som regel alltid fra eldre menn. Noen av dem hevder de har mer forståelse for politiske prosesser enn meg. Det selv om jeg er utdannet statsviter og har en god del erfaring. De bruker det som en slags fordel og prøver å gjøre meg usikker, sier hun.

Det har gått så langt at politiske prosesser har blitt forstyrret eller stoppet helt opp. Det er forferdelig synd, mener hun. Det er ikke alltid hun greier å si ifra der og da.

– Man skulle tro at etter ti år i politikken så blir jeg god på å takle det. Men jeg blir litt satt ut. «Oi, skjedde dette nå?» tenker jeg. Og det er jo poenget med hersketeknikker også, å sette motparten ut, sier hun.

NRK avslørte tidligere i vår at færre enn en av ti kommunepolitikere er under 30 år. Og at mange unge gir seg. Det er et tap for lokaldemokratiet, mener Romslo.

– Hvis det ikke er noen under 40 år i kommunestyret, så er det en ganske stor del av befolkningen som ikke blir representert. Hvis vi for eksempel skal diskutere lekser, har jeg et annet perspektiv enn dem som gikk på skolen på 70- og 80-tallet.

Når det er Nærbø-dager stimler folk til. Pappa Sigve Romslo får hjelp med vaffeljernet, mens Jeanette Lea Romslo sanker stemmer.

Bjørn A. Grimstad

For ordens skyld: SV i Hå mener at ledelsen på hver enkelt skole skal kunne velge om de skal gi elevene lekser eller ikke. Så langt har de ikke fått kommunestyret med seg. 

Romslo stiller seg opp på utsiden av partyteltet med bunken av løpesedler i hånden. Håpet er å få en prat med en sambygding, i alle fall få stukket til dem en løpeseddel.

{f1}

Der står det, under et bilde av en smilende Romslo, at Hå SV vil at kommunen skal «ta vare på dei eldste og dei yngste», «vera ein god arbeidsgiver for dei tilsette» og «legge til rette for eit aktivt og bærekraftig landbruk».

Enkelte partier ivrer for å bruke landbruksjord til å bygge ut egen industri, slik at innbyggerne i mindre grad skal jobbe i andre kommuner. Det er SV og Romslo fullstendig imot. De mener jordvern må prioriteres høyere.

Den store og opprivende saken på Nærbø denne valgkampen er et såkalt sambrukshus. Hvor skal det ligge, hvor mye det skal koste? Spørsmålene splitter innbyggerne og de politiske partiene.  

Mange vil høre hva partiene har å si om lokale valgsaker, som hvor det nye sambrukshuset skal ligge. Romslo og Hå SV vil bygge det på akkurat denne torgplassen.

Bjørn A. Grimstad

SV i Hå vil at det skal ligge akkurat der partyteltet står nå: På torget. Andre har sett seg ut tomter utenfor sentrum. Andre vil nedskalere og kutte kostnader betraktelig.

 – Jeg håper vi ikke bare skal snakke om sambrukshuset. En halvtime er ikke lenge, sier Jeanette om den planlagte debatten på torget senere den dagen.

Når debatten kommer i gang, handler den heldigvis om flere ting. En planlagt omkjøringsvei ved Pyttaskogen, økonomi (kommunen gikk faktisk over 100 millioner kroner i pluss i fjor, og politikerne beklager en etter en at de ikke har brukt opp pengene), skole, eldreomsorg og selvsagt: sambrukshuset. Umiddelbart etter at politikerne blir takket av, skynder en kvinne seg bort til Romslo.

– Nå ble jeg satt ut. Jeg trodde ikke du var for å bygge sambrukshuset her på torget. Jeg hadde faktisk tenkt å stemme på deg, Jeanette. Men nå har du mistet min stemme, sier hun oppskaket før hun forsvinner inn i folkemengden igjen.

Romslo løfter på skuldrene, smiler bak solbrillene og går tilbake til valgstanden.

– Det er selvsagt veldig synd, sier hun.

I debatten har hun påpekt at kommunen mangler gode lokaler for ulike velferdstjenester. Diskusjonen om sambrukshuset har pågått i lang tid, og hun håper ikke neste generasjon vil stå i de samme diskusjonene uten å ha kommet i gang.

Tilbake under partyteltet står pappa og partikamerat Sigve Romslo bøyd over et svart lite elektrisk apparat. Han plugger i kontakten, åpner lokket og legger hånden over. SV står det i det svarte jernet. Snart skal folket spise vafler med SV-logo.

På den ene hånden har Jeanette Lea Romslo tatovert "Solidaritet". På det andre et semikolon. Det handler om psykisk helse.

Bjørn A. Grimstad

– Da vi tok det ut av esken fulgte det med en bruksanvisning. Der var det en Frp-logo. Det virker som de selger dette til flere partier, ler Jeanette.

Det er som et skjebnens pek. For det var nettopp dette mørkeblå partiet som fikk den unge Jeanette Lea Romslo inn i politikken i utgangspunktet. Av ren provokasjon.

– Da vi fikk Frp i regjering i 2013, skjønte jeg at nå kan jeg ikke bare mene mye om mye. Jeg må prøve å få det samfunnet jeg vil ha, og da måtte jeg melde meg inn i et parti. Så ble jeg hun SU-jenta som gikk rundt på ungdomsskolen og prøvde å verve folk, sier hun.

Et lokallag for SU – Sosialistisk Ungdom – var raskt på trappene på Jæren. På videregående ble hun fylkessekretær. Det var også da hun ble vervet til Fagforbundet. Derfra var veien til å bli ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Rogaland kort.

{s2}

– Det var jo veldig overveldende, for det var mye nytt. Jeg sugde til meg alt jeg kunne av diskusjoner, jeg prøvde å lære og dra på kurs, erindrer hun.

Det var flere som la merke til den godt orienterte og hardtslående jærbuen. Da Solbergs blåblå regjering gikk i bresjen for en omfattende kommunereform, også på Jæren, stilte Romslo spørsmål ved vilkårene for de ansatte i kommunen.

– Plutselig ringte NRK. De hadde fått med seg at jeg var ung og engasjert, sier hun.

Som et prøveforsøk hadde folkeavstemningen 16-års aldersgrense. Romslo, som da var 17 år, ble frontfigur for de unge. Det endte med et rungende nei, fra hele befolkningen. Dagen etter møtte hun kommunalminister Jan Tore Sanner direkte på God morgen Norge på TV2, via videochat på Skype.    

– Jeg var kjempeglad for at vi fikk et så tydelig nei. Men jeg var litt bekymra for at han ikke skulle respektere det. For de drev jo med tvangssammenslåing, sier hun.

Men Solbergs regjering la saken død. Dermed er det foreslåtte navnet Jæren fortsatt navnet på den frodige kystregionen i Rogaland, og ikke en kommune.

Romslo ble så provosert da Frp kom inn i regjering, at hun meldte seg inn i SU. Her fra Frps valgstand på Nærbø, før åpning.

Bjørn A. Grimstad

For Romslo ble storkommunens død hennes inngang til politikken. De kommende årene slukte vervene i SV og Fagforbundet så godt som alt av hennes fritid.  

Da pandemien traff landet våren 2020, studerte hun statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun var nyvalgt kommunestyremedlem i Hå og leder for ungdomsutvalget i Fagforbundet Rogaland.

For å få tid til alt, tok hun snarveier. Hun kuttet ut trening og levde på raske løsninger når det kom til mat. Nå beskriver hun sin tidligere livsstil som usunn.

{s3}

Da samfunnet ble stengt ned, måtte hun holde seg hjemme. Da alt ble stille, møtte hun veggen. Hun innså at det å alltid være på farten, på vei fra møter til forelesninger, dag etter dag, var en slags forsvarsmekanisme for å holde tankene i sjakk.

– Da jeg ikke lenger hadde rutinene mine og den fulle kalenderen – alt det som på en måte fikk alt til å henge sammen, innså jeg at jeg trengte litt hjelp til å komme meg opp igjen. Det var litt ting å ta tak i, sier hun. 

Romslo gikk til fastlegen. Derfra ble hun henvist til psykolog. Etter et halvt års behandling fikk hun diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse.

– Jeg fikk raskt hjelp. Terskelen for å gå og spørre er litt for høy. Jeg hadde gått noen runder med meg selv, og hadde lidd en del. Så jeg er veldig glad for måten jeg ble tatt imot på, sier hun.

Hun fikk gode råd om å bearbeide minner og innarbeide nye rutiner. Nå har trening blitt en selvsagt del av hverdagslivet. Også denne dagen startet på treningsstudioet. 

– Jeg brukte pandemiårene på å gjøre en del endringer i livet mitt. Nå blir jeg grinete hvis jeg ikke får trent, sier hun.

Romslo har fortsatt PTSD. Hun vil ikke gå inn i detaljene bak diagnosen. Men forteller at psykisk helse er noe av det hun brenner for. Hun mener at å snakke om psykiske sykdommer bør normaliseres, slik at de blir likestilt med andre sykdommer, både i arbeidslivet og resten av samfunnet.

På det ene håndleddet har hun tatovert ordet «Solidaritet». På det andre, et mer subtilt semikolon. Hun utdyper.  

– Semikolon er et skjønnlitterært virkemiddel for å fortsette der en setning skulle ha sluttet, men hvor forfatteren velger å fortsette. Hvis du overfører det til livet, så handler det om å velge å fortsette, sier hun.

Å henge på Romslo i Nærbø er litt som å lese en russisk roman. Fra alle kanter introduseres familiemedlemmer i ulike konstellasjoner og sammenhenger. Inn i partyteltet kommer stemor Tatjana Klaro med en diger bolle vaffelrøre. Hjemmelaget selvsagt.

Romslo og mannen.

Bjørn A. Grimstad

Ved det store hoppeslottet med et vaiende kuhode på toppen står mannen Roy Inge Ueland og promoterer innebandylaget på Nærbø. Det er bare en uke siden de to giftet seg.

Han hilser og smiler og heier på barn som skyter plastballer inn i målet.

Ferden går videre inn i det store teltet. Det serveres gratis frokost og trubadurene Martin og Grete spiller fra scenen. Country selvsagt.

Bjørn A. Grimstad

Med en brødskive og fruktbiter på et pappfat rusler Jeanette innover i lokalet.       

– Dette er mamma og dette er stefaren min, sier hun.

De reiser seg litt opp og håndhilser. Stefar Arild Rosland har en pique-skjorte med Frp-logo på brystet. Den samme logoen er å finne på capsen.  

– Ja, så vi har hatt en god del interessante diskusjoner opp gjennom årene, humrer hun.

Jeanette har vekslet mellom de to hjemmene siden foreldrene skilte seg da hun var sju. Da hun ble politisk engasjert i tenårene, ble det godt trykk i diskusjonene rundt middagsbordet.

– Vi er uenige om ganske mye egentlig. For eksempel mener vi at det ikke skal være lekser i skolen, mens Frp mener det skal være det, sier hun.

Bjørn A. Grimstad

Romslo er litt oppgitt over at i forkant av kommunestyremøtene noen ganger kan bunkene av sakspapirer bli til små fjell. Saker rundt debatter som er eldre enn henne selv, kan ha flere vedlegg på over femti sider. Men hun prøver lese så godt som alt, nøye.

Hennes største seier gjennom de fire siste år var da hun fikk med seg flertallet på at barnetrygd i Hå skal komme i tillegg til sosialpengene. Før det ble summen trukket fra utbetalingene.

– Når det gikk gjennom skjønte jeg at det var verdt det, alle den tiden, alle diskusjonene, alle sakspapirene. Hvis det var det eneste jeg fikk til den perioden, så var det helt greit. Det var så godt å vite at flere barn og familier ville få det litt bedre, sier hun.

I senere tid har SV fått gjennomslag i budsjettforhandlinger med Støre-regjeringen på at kommunene ikke skal kunne trekke barnetrygden fra sosialpengene.

Hun trekker også fram det å få en klimadel inn i kommuneregnskapene som en seier. Hun mener samarbeid med posisjonspartiene KrF, Høyre og Senterpartiet har vært løsningen for å få gjennomslag for sakene hun tror på.

Ifølge pappa Sigve Romslo, som har jobbet på sykehuset i Stavanger i alle år, og selv er en ringrev i Fagforbundet og SV, er datteren så godt som en kjendis i hjemtraktene. 

– Det er liksom at hver gang jeg slår opp Jærbladet, så er du der, sier han spøkefullt om henne.

Han hevder hun er den første fra Rogaland som har sittet i Fagforbundets ledergruppe, arbeidsutvalget. Lederen av Fagforbundet Ung fikk nemlig fast plass i AU under landsmøtet i fjor.

– Og aldri før har avisa noen gang dekket noens bryllup på den måten, sier han om oppslaget i Jærbladet tidligere den uken.

En helside var satt av til da Romslo giftet seg med Ueland. De ble viet av Romslos politiske motstander i kommunestyret, ordfører Jonas Skrettingland fra KrF.

– Jeg var ikke i tvil om hvem jeg ville skulle stå for vielsen, og heldigvis sa han ja med en gang, sier Romslo.

Et lite valgstunt på bryllupsdagen minsket ikke oppmerksomheten. På vei fra frisøren til fotograferingen, fant Romslo ut at hun hadde ekstra tid.

– Jeg synes det er kjempegøy å stå på stand og være ute. Så da klarte jeg ikke la være. Jeg måtte dra innom valgstanden på Varhaug, som jeg selv hadde organisert, sier hun.

Romslo liker å stå på stand. Også på bryllupsdagen.

May Lise Livastøl

Akkurat det dempet ikke oppmerksomheten rundt Romslo. Gratulasjonene strømmer på fra forbipasserende. Så huker en dame tak i henne og sier:

– Jeg har lovet å hilse fra datteren min på åtte år. Hun har lurt sånn på hvorfor det var en prinsesse på torget på Varhaug forrige helg.