Alle har rett til å høre

Her er apparatet som får de eldre til å høre hverandre

ENKEL Å BRUKE: Mikrofonen bæres rundt halsen som et smykke, og de  merker ikke at den er der.

ENKEL Å BRUKE: Mikrofonen bæres rundt halsen som et smykke, og de merker ikke at den er der.

Erik M Sundt

På Asker bo- og omsorgssenter er det ingen som roper for å bli hørt. Her prater beboere og ansatte rolig til hverandre, og alle hører hva som blir sagt.

2016091210070020160912100659

Som de eneste i Norge har Asker kommune og Asker bo- og omsorgssenter (ABOS) et taleforsterkingsapparat for eldre hørselshemmede.

Det brukes mest når alle er samlet i kantina eller på stua. Apparatet dekker et stort område og har god lyd. Derfor er det kjærkomment når det er quiz eller når venneforeningen eller Røde Kors er på besøk. Presten kan bruke det i andakten, det kan kobles til pc slik at alle kan høre filmen som blir vist, sangen i sangstunden og boken som leses.

Ved behov kan personalet bruke taleforsterkingsapparatet etter frokost når beboerne har tid og lyst til å slå av en prat. Berit Borgen Dahl, Liv Tangvald-Pedersen og Gunvor Dahl sitter igjen etter frokosten sammen med tillitsvalgt i Fagforbundet, Lise Skovli.

Skovli går litt rundt bordet og snakker rolig med beboerne uten å heve stemmen. Alle tre hører hva hun sier, og prater om det fine vårværet og frokosten og om forskjellen på om apparatet står på eller ikke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INGEN ROPING: Lise Skovli har mikrofonen rundt halsen og høyttaleren et stykke unna når hun snakker med Gunvor Dahl (t.v.), Berit Borgendahl og Liv Tangvald-Pedersen. Alle snakker med rolige stemmer og alle hører hverandre godt.

INGEN ROPING: Lise Skovli har mikrofonen rundt halsen og høyttaleren et stykke unna når hun snakker med Gunvor Dahl (t.v.), Berit Borgendahl og Liv Tangvald-Pedersen. Alle snakker med rolige stemmer og alle hører hverandre godt.

Erik M Sundt

– Jeg hører deg absolutt bedre med den på. Men vi pleier jo å være på bølgelengde, uansett, sier Berit Borgendahl.

– Nå skal jeg ut og sette meg i sola og se om den vil se på meg.

Oppmerksom på hørsel

Ifølge Lise Skovli virker det som om alle er mer med i samtalen når apparatet er i bruk.

– Det er ikke lett å si for tiende gang at du ikke hører når alle rundt blir irritert. Da er det lettere å late som om du forstår og nikke med. Du risikerer å bli oppfattet som dum, gammel og begynnende dement fordi du ikke lenger er med i samtalen, sier Skovli.

Hun har blitt mye mer oppmerksom på hørsel etter at de begynte å bruke taleforsterkingsapparatet.

– Jeg var ikke klar over hvordan lyd oppfattes, sier Skovli.

Mikrofonen bæres rundt halsen, nesten som et smykke. Lyden kommer ut gjennom en høyttaler som settes et stykke unna.

– Det er ofte vanskelig å måtte bruke mikrofon, men denne glemmer jeg at jeg har rundt halsen, sier Skovli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IKKE NOE HOKUS POKUS: Enhetsleder Elisabeth Sandbu (t.v) og audiopedagog Aslaug Lunde viser fram høyttaleren og mikrofonen som bæres rundt halsen. Enkelt og lett å bære fra rom til rom og enkelt å bruke.

IKKE NOE HOKUS POKUS: Enhetsleder Elisabeth Sandbu (t.v) og audiopedagog Aslaug Lunde viser fram høyttaleren og mikrofonen som bæres rundt halsen. Enkelt og lett å bære fra rom til rom og enkelt å bruke.

Erik M Sundt

Ingen tenkte på de eldre

At dette taleforsterkingsapparat i hele tatt kom i bruk på ASOS, er tilfeldig. Det hele startet med at audiopedagog Aslaug Lunde så en demonstrasjon av taleforsterkerapparatet for bruk i skolen. Den gang hadde hun sin mor på Asker bo- og omsorgssenter.

– Apparatet var tenkt brukt for lærere i undervisningsopplegg. Ingen hadde tenkt på at også eldre på sykehjem kunne ha god bruk for det, forteller Lunde.

Apparatet er opprinnelig dansk. Men også der var det bare tenkt brukt i opplæring i barnehager og skoler. Det er første gang at apparatet brukes som hørselshjelpemiddel for eldre.

Lunde viser til at Folkehelseinstituttet gjennomførte en undersøkelse i 2004 i Nord-Trøndelag, der det kom fram at 90 prosent av alle over 80 år har nedsatt hørsel.

– Det betyr at nesten alle beboere på eldreinstitusjoner har redusert hørsel i varierende grad.

– De eldre står ikke så ofte på kravene. Det blir bygd ramper til rullestolbrukere slik at de kommer fram. Men ingen ser noen som hører dårlig og legger til rette for dem, mener Lunde.

Hvordan oppfattes lyd?

Lunde sier at hørselsproblemer ofte kalles det usynlige handikap, fordi det ikke er så lett for andre å forstå hvordan det oppleves å høre dårlig.

Diskanten blir borte når hørselen svekkes. Det du hører blir mumlete. S-en blir borte sammen med de ustemte konsonantene, og tilbake blir bare grums.

– Det nytter ikke bare å snakke høyere, slik mange tror. Høyttaleren i taleforsterkingsapparatetet gjør språket tydeligere, ikke høyere.

I 2014 laget HLF Briskeby kompetansesenter en film om eldre hørselshemmede på institusjon som viser hvordan situasjonen oppleves sett fra den hørselshemmedes side.

– Filmen ble tatt opp på ABOS, og premieren ble feiret med bobler i stettglass til alle beboere og ansatte. Filmen er beregnet på ansatte i pleie- og omsorgssektoren, men er også for hørselshemmede eldre og deres pårørende.

Tenker annerledes om hørsel

– Det er for liten kunnskap om hvor lett folk isolerer seg når kommunikasjon oppleves for krevende, sier Lunde.

Nyere forskning viser en sammenheng mellom manglende kompensasjon av en hørselnedsettelse og utviklingen av depresjon og demens.

– Likevel ser vi at demensomsorgen legger svært liten vekt på hørsel som betydning for god kommunikasjon og dermed god livskvalitet. Grunnen kan være at det eksisterer en overdrevet tro på at høreapparat reparerer nedsatt hørsel, men det kan også skyldes at hørselshemning har lav status i samfunnet.

Mange eldre syns det er vanskelig å håndtere høreapparater, og det samme syns mange av de ansatte som skal hjelpe til. Det blir delt ut høreapparater for over 400 millioner kroner i Norge, men til enhver tid er rundt 35 prosent av dem ikke i bruk.

– Det vil derfor være god samfunnsøkonomi å tenke annerledes når det gjelder hørselstekniske hjelpemidler.

Selvforklarende apparat

Enhetsleder Elisabeth Sandbu er glad for pårørende som brenner for en sak og som har gjort det mulig for dem på Asker bo- og omsorgssenter å ta i bruk nye hjelpemidler.

– Dette taleforsterkingsapparatet gir oss så mange muligheter. Vi kan koble det til tv og pc også. I jula viste vi Jul i Skomakergata via anlegget. Det var koselig og veldig populært, forteller Sandbu.

De har også installert teleslynge, men den virker ikke alltid etter intensjonen, blant annet fordi det er vanskelig å håndtere høreapparatene.

Taleforsterkerapparatet er derimot selvforklarende, og ifølge Sandbu svært enkel å bruke.

– Dette er et sted for eldre, men det er viktig for oss å ta inn omverdenen. Si ja til ting som kommer. Det må vi våge. Vi er en del av samfunnet, sier enhetslederen.

Taleforsterker

• Taleforsterkerapparatet FrontRow Juno er utviklet og produsert av Oticon,

• Avansert lydutjevningsanlegg med en høy digital lydkvalitet.

• Trådløst høyttalersystem.

• Høyttaler og mikrofon (rundt halsen) med muligheter for eksterne lydtilkoblinger og mikrofoner.

Askerprosjektet

Initiert og gjennomført av Briskeby kompetansesenter, Oticon Norge as og Asker kommune.

Målet er å gjøre informasjon, kommunikasjon og opplevelser tilgjengelig for eldre hørselshemmede.

Målgruppa er eldre hørselshemmede på institusjon og omsorgsboliger med heldøgnstjeneste.

Asker kommune involverte sine omsorgsinstitusjoner i prosjektet. Kontaktpersonene fikk opplæring.

Erfaringene viser at alle institusjonene brukte utstyret i små og store samlinger. Gjennom Askerprosjektet erfarte de hvor positive ansatte er for å lette tilgjengeligheten, når hjelpemidlene er enkle å bruke.

Vil du vite mer, kan du sende spørsmål på e-post til aslaug.lunde@hlfbriskeby.no

Filmen Hørsel hele livet

https://www.youtube.com/c/HLFBriskebyKompetansesenter

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy